I Kystverket synes vi det er flott med engasjement rundt prosjektene våre. Det bidrar til at vi må strekke oss ekstra langt for å gjøre dem best mulig. Samtidig registrerer vi at det for dette farleiprosjektet spres usikkerhet både om prosjektet, Kystverket og andre aktører som på ulike vis er involvert.

Det er både overraskende og synd at denne mistenkeliggjøringen av prosjektet har fått så god lokal grobunn. Det er noe vi i Kystverket må ta selvkritikk på. Vi har vært for dårlige med å nå ut med faktakunnskap og korrekt informasjon om farleiprosjektet.

I debattinnlegg og på sosiale medier benyttes negative karakteristikker som «grisemudring», «avviksbonanza», «giftdumping» og «miljømord» når prosjektet omtales. Jo sterkere ordbruk, dess mer oppmerksomhet får man. Men dette sier ikke noe om gyldigheten av påstandene. Udokumentert synsing er og forblir udokumentert synsing, uavhengig av hvor fargerik språkbruken er.

Feilaktige påstander

Vi opplever at data fra utredningene noen ganger blir forsøkt tolket i verste hensikt for å få dem til å passe inn i det virkelighetsbildet man ønsker å skape. Det kommer påstander om prosjektet som ikke stemmer, og dessverre synes mange å tro på disse påstandene fremfor det faglige grunnlaget som er jobbet frem gjennom flere år.

For eksempel har det blitt hevdet at mange titalls tonn kvikksølv fra industrien langs Glomma ligger begravd i massene som skal fjernes i farleia og havna, og at mudringen vil spre dette kvikksølvet både i og utenfor skjærgården. Dette stemmer ikke.

Massene som nå skal fjernes fra farleia er masser som har lagt seg der siden forrige mudring på midten av 1990-tallet. Da er det ikke relevant å referere til kvikksølvforurensning som skal ha skjedd i et historisk perspektiv. Utredningene viser tydelig at forurensningsnivået i farleia er moderat og i samsvar med andre norske havner – det er altså ingen kvikksølvbombe slik noen hevder.

Mer enn 600 sedimentprøver er tatt og ligger til grunn for kartleggingen av forurensingssituasjonen. Utover dette har vi også nettopp gjennomført en prøvemudring for å verifisere at forurensningsnivået er i samsvar med disse prøvene. Dette er gjort for å være sikre på at vi har et meget godt situasjonsbilde av forurensningen.

Beregningene viser at hvis vi mudrer hele volumet av masser som miljøtillatelsen gir – altså omtrent tre millioner kubikkmeter – så er det risiko for spredning av omtrent tre kilo kvikksølv. Ja, du leste rett – tre kilo – ikke tre tonn, og heller ikke 30 tonn.

Partikkelspredning

Det virker å ha etablert seg en feilaktig oppfatning om at prosjektet ukontrollert kommer til å spre partikler og miljøgifter i hele Hvalers skjærgård og også enda lenger ut.

For å vurdere miljøpåvirkningen fra tiltaket har det blitt gjort omfattende utredninger som inkluderer avanserte strømningsmodeller. Økt spredning av partikler som følge av mudring og deponering blir relativt liten i forhold til den naturlige partikkelspredningen som allerede skjer fra elva og fra skipstrafikken. Utredningene viser tydelig at risikoen for miljøskader fra partikkelspredning er lav, og blir redusert etter at tiltaket er fullført.

Et omfattende miljøovervåkningsprogram inngår også i prosjektet. Det skal blant annet måle mengden partikler som spres i vannet og passe på at miljøet ikke blir skadet. Målet vårt er hele veien å ivareta miljøet og omgivelsene på best mulig måte.

Hva er BAT?

Vi har også notert oss at «BAT – beste tilgjengelige teknikk» har blitt et tilbakevendende tema i kritikken. I tillatelsen fra Miljødirektoratet settes det krav om at BAT skal bli brukt i prosjektet. Vi ser at enkelte allerede har bestemt seg for hva som er BAT, og ønsker sugemudring og at alle masser deponeres på land. Vi har tidligere prøvd å nyansere bildet om at denne løsningen kanskje ikke er det beste for miljøet eller samfunnet, men blir da avfeid med at det kun handler om å spare penger eller er en konsekvens av vår mangel på kunnskap innenfor fagfeltet. 

Men det er ikke slik at én teknikk alltid vil være best i alle sammenhenger og under alle forhold. Det er derfor vi ville teste ulike teknikker i prøvemudringen, og det er også derfor prosjektet inviterte store entreprenørselskap til et leverandørtreff for å gi dem et innblikk i erfaringene fra prøvemudringen.

De store entreprenørene benytter de beste fagmiljøene som finnes. Metodevalget er ennå ikke avgjort. Vi ønsker å finne beste løsning for hovedprosjektet. Da er ambisjonen vår å trekke inn de beste på området, for å sikre at de beste løsningene når frem i konkurrensen om å få gjennomføre jobben.

Grundig utredet

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har i forbindelse med prosjektets miljøtillatelse satt seg grundig inn i dokumentasjonen. Prosessene har også omfattet brede høringer der andre faginstanser, myndigheter, interessegrupper og enkeltpersoner har blitt hørt. Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, som er de to avgjørende miljøfaglige instansene, mener begge at utredningene er gode nok og har gitt prosjektet en tillatelse med strenge vilkår. Kystverket har tillit til disse faginstansene.

Ingen av Kystverkets ordinære farleiprosjekt har blitt grundigere utredet enn dette og på prosjektets nettside www.kystverket.no/borg ligger en rekke rapporter som du kan lese for å sette deg inn i prosjektet og utredningsgrunnlaget. Vi oppfordrer vi deg til å gjøre nettopp det, og gjøre deg opp din egen mening.

Sluttrapporten fra prøvemudringen i november i fjor blir ferdigstilt og offentliggjort i løpet av denne uka.

Kystverket sørger for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.

VI TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN