Fra leverandørkonferanse 07.09.2021
- Presentasjon fra Leverandørkonferansen, 07.09.2021 (PDF)
- Innsendte spørsmål, med svar, fra konferansen. (PDF)
- Deltagerliste (definert på aktør og stilling) - leverandørkonferansen (PDF)
Stad skipstunnel er en farled, med en tunnel i form av en lang fjellhall og entringskonstruksjoner som hovedelementer.
Dette er tenkt som en totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse. Forenklet innebærer arbeidet blant annet:
- Utarbeidelse av en hensiktsmessig utførelsesplan og detaljprosjektering.
- Logistikk.
- Etablering av forskjæringer/tunnelmunninger
- Tunneldriving – lignende fjellhaller (kaverner).
- Etablere konstruksjoner – lignende løsninger som for kai- og moloanlegg.
- Massehåndtering.
– Vi bruker denne formen for leverandørdialog til å sikre at konkurransegrunnlaget åpner opp for gode alternativer og mulige løsninger, forklarer kystdirektør Einar Vik Arset, som også er leder for prosjektstyret for Stad skipstunnel.
Kystverket ønsker dialog med markedet i forbindelse med den planlagte konkurranseutsettingen av totalentreprisen for byggingen av Stad skipstunnel.
Kystverket tar sikte på å kunngjøre konkurransen første eller andre kvartal 2022. Videre tas det sikte på kontraktsignering 2022/2023, som da gir oppstart for byggingen av Stad skipstunnel i andre halvdel av 2023.
– Dette er en fremdrift som innebærer litt senere oppstart, og dermed litt senere åpning av skipstunnelen enn det som er skissert tidligere. Oppstartsfasen for prosjekter av denne dimensjonen er definerende for den senere prosessen. Det er svært viktig å komme i gang med dette omfattende prosjektet på en skikkelig måte, som betyr at vi kjører en grundig prosess i forbindelse med denne anskaffelsen, påpeker prosjektleder Terje Skjeppestad.
Omfattende
Stad skipstunnel er først og fremst det som kalles et farledsprosjekt, og er den første fullskala skipstunnelen som blir bygget i verden. Konstruksjonen av skipstunnelen består av deler/elementer som er kjent i bransjen. Utfordringen er at det er få, om noen, sammenlignbare prosjekter der alle disse elementene er samlet.
– Svært forenklet forklart er dette mer som en stor og lang fjellhall enn en tunnel. Den øverste delen av skipstunnelen skal drives ut som man gjør ved bygging av vanlige tunneler. Så vil man sprenge seg nedover, lag for lag. Såkalt pallsprenging. Det er et omfattende arbeid som skal gjøre for at denne skal bli seilbar og sikker. Det vil si å etablere konstruksjoner og sikringer, som er lik de løsningene som for kai- og moloanlegg, forklarer Skjeppestad.
Og det er store mengder masse det er snakk om. Lengden på tunnelen er 1,7 kilometer.
– Totalt er det snakk om rundt tre millioner kubikkmeter med fjell, pluss masse fra portalene. Det tilsvarer rundt åtte millioner tonn med masse. Rundt to tredjedeler av dette blir større blokker fra sprenging. Resten blir mindre masse fra ordinær tunneldriving, forklarer Terje Skjeppestad.