Hva gjør vi? Hvem er vi til for? Kystverket jobber på mange vis for å sørge for best mulig sikkerhet for sjøfarende. For å unngå tap av menneskeliv og for å verne miljøet vårt. Vårt arbeid tar aldri pause. Her er en oppsummering av noe av det vi fikk til i 2024.
Norskekysten er en trafikkert ferdselsåre og sjøtransporten har en viktig samfunnsoppgave for AS Norge. Hvordan jobber vi for at skipsbevegelser i norske farvann skjer uten ulykker?
Losordningen og de operative sjøtrafikksentraltjenestene har hver på sine måter bidratt til sjøsikkerhet også i året som gikk.
I 2024 ligger det an til å bli rundt 122 000 lospliktige seilas langs kysten. Hver tredje lospliktige fartøy hadde los om bord. 290 loser vil ha gjennomføre rundt 38 000 losoppdrag som utgjør rundt 135 000. Lospliktige seilas ser ut til å få en nedgang på 2% i sammenligning med 2023. Gjelder både for seilas med los ombord og seilas gjennomført med farledsbevis.
Vi tok inn 18 nye losaspiranter til å gjennomgå vår egen losutdanning. Ved utgangen av 2023 hadde 4 140 navigatører gyldig farledsbevis utstedt av Kystverket. Både antall losoppdrag og antall seilaser med farledsbevis hadde en svak økning fra året før. Servicegraden i lostjenesten har vært høy: få losbestillinger har hatt ventetid på over 1 time, og vi har sørget for kort behandlingstid for endring av farledsbevis i losforvaltningen.
Våre fem sjøtrafikksentraler overvåker seks såkalte tjenesteområder langs kysten der skipstrafikk representerer en særlig høy risiko. I områdene organiserer sentralene trafikken og griper inn i situasjoner når dette er nødvendig for å avverge ulykker. Det forventes at sjøtrafikksentralene ved utløpet av 2024 har håndtert i overkant av 430 000 seilaser og gjort i overkant av 8000 inngrep for å avverge ulykker. Dette er en liten oppgang sammenlignet med 2023.
Sjøtrafikksentralene har nå integrert kunstig intelligens som støtte i overvåkingen av skipstrafikken. Dette bidrar til en mer effektiv overvåking og vil på sikt føre til at sentralene kan overvåke flere områder.
I løpet av 2025 vil det bli etablert et nytt tjenesteområde i farvannet rundt Ålesund og utbygging av sensorer for området er snart ferdigstilt.
Vi har utarbeidet digitale referanseruter for hele kysten av fastlands-Norge. Over 600 slike seilingsruter er tilgjengelig gjennom tjenesten Routeinfo, som brukes av en stadig større del av skipstrafikken. Tjenesten formidler også gjeldende bestemmelser for de ulike områdene som navigatøren må vite om. Som et ekstra forebyggende sjøsikkerhetstiltak tilbyr vi nå også ruter spesielt tilpasset cruisetrafikk i Nordland og Rogaland (fartøy over 150 meter). Fartøy i transitt kan også finne egne anbefalte transittruter. Tjenesten bidrar til mer effektiv ruteplanlegging for navigatøren og styrker sjøsikkerheten ved å tilby kvalitetssikrede ruter.
Det har vært minimalt med nedetid i Kystverkets systemer som AIS (Automatic Identification System), SafeSeaNet og LRIT (Long Range Identification and Tracking). Tjenestene gir navigasjonsstøtte, letter fartøys krav til skipsrapportering, og gir sanntid identifikasjon og sporing av spesielle typer fartøy. Vår maritime trafikkovervåkning gir et tilfredsstillende situasjonsbilde, gitt begrensninger i AIS. Enda sikrere overvåkning får vi ved å bygge ut stadig mer sensorkapasitet (radardeteksjonssensorer og elektrooptikk) Vi tester ut dette gjennom vår satellitt Norsat-3 og utstyr som vil komme på Norsat-4. Vi jobber for stadig bedre havovervåkning gjennom samarbeid med Norsk Romsenter, Forsvaret og FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt).
Det tverretatlige utviklingsmiljøet BarentsWatch (BW), som Kystverket er vertsetat for, har videreutviklet tjenester, økt antall brukere og styrket cybersikkerheten i året som gikk. Her er noen eksempler:
Kystverket skal bidra til god kystforvaltning, til trygge farleder som skal ivareta mange interesser, og til en havnestruktur som bidrar til en effektiv, trygg og miljøvennlig sjøtransport.
Hvordan jobber vi for det? Gjennom planmedvirkning og myndighetsutøvelse, bidrag til utredninger, forvaltning av tilskuddsordninger, farvannsstiltak og vedlikehold og oppgradering av den maritime infrastrukturen. Her er noe av det vi jobbet med i 2024:
Våren 2024 la regjeringen frem Nasjonal Transportplan 2025–2036 for Stortinget. Kystverket har vært en viktig bidragsyter i det tverretatlige arbeidet, og har jobbet både med kunnskapsgrunnlaget og gitt innspill til prioriteringer innenfor Kystverkets ansvarsområde. Kystverket fikk gjennomslag for mange av sine prioriteringer, og planen blir en viktig ramme for arbeidet med å oppnå våre mål de neste fire årene. Høsten 2024 mottok Kystverket og de andre transportetatene et arbeid om å forbedre det faglige grunnlaget for de kommende transportplanene. Arbeidet med dette oppdraget vil fortsette til høsten 2025.
Kystverket har i 2024 jobbet med et bredt spekter av prosjekter for trygge farleder, effektiv sjøtransport og robuste havner langs hele kysten. Her er noen høydepunkter fra årets arbeid:
Kystverket ledet arbeidet med utredning av K15 i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord, med fokus på vannutskiftning i indre Oslofjord. Gjennom samarbeid med DHI og Multiconsult pågår en omfattende hydrodynamisk modellering av Drøbaksundet, med resultater forventet til våren. Dette vil gi verdifull innsikt i fjordens prosesser og danne grunnlag for fremtidige tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden.
Kystverket og Rana kommune samarbeider om å utbedre farleden og bygge en ny dypvannskai i Mo i Rana. Målet er en tryggere, mer fremkommelig farled og en havn tilrettelagt for fremtiden. Prosjektet har et budsjett på om lag 500 millioner kroner, og er godt i gang. Mudring og sjømerking er fullført og nå gjenstår kaibygging. Ferdigstillelse planlagt i 2026.
Hammerfest Ren Havn er et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og Hammerfest kommune, med finansiell støtte fra Miljødirektoratet og Hammerfest Havn KF. Prosjektet har kombinert miljøopprydning og infrastrukturutvikling ved å fjerne omfattende forurensning fra havna, forbedre sjøsikkerheten og etablere nye kaiarealer som styrker næringsgrunnlaget. Arbeidet er i hovedsak ferdigstilt, men det gjenstår noe mindre arbeid og sluttrapportering er nå i gang.
I 2024 fullførte Kystverket tilstandsregistreringen for alle fiskerihavner i landet:
367 havner, 601 moloer og 206 kaier. Arbeidet gir et solid kunnskapsgrunnlag for å prioritere vedlikehold fremover og bidrar til bærekraftige og trygge havneanlegg langs kysten.
Innseiling Kragerø, Bergen - Sognessjøen, Stamsund-Risøyrenna gjennom Raftesundet, Innseiling Florø og Mortingbåen, Innseiling Borg, Kjøllefjord fiskerihavn, Bognes-Tjeldsundet - Harstad, Mehamn fiskerihavn, Husøy fiskerihavn, Innseiling Andenes, Vestergapet og Ullerøysund, Vardø fiskerihavn og sjøkabel til Hestskjæret.
Automatiserte hjelpemidler gir både godt beslutningsgrunnlag i plansaker og forenkler prosessene for brukerne.
Søknadsportal
Vi jobber for å gjøre det lettere å søke om tillatelse eller melde fra om noe, og for at saksbehandlingen både skal bli bedre og gå raskere. Nå finnes digitale skjema som hjelper deg å få korrekt søknad, og som gir oss strukturerte data, som vi kan bruke til å automatisere manuelle saksbehandlingsoppgaver. Digitale søknader i Kystverket.
Kom i kontakt med rett person i plansaker
Vi er blitt mer tilgjengelig på våre hjemmesider. Der kan du nå kontakte oss via skjema og stille spørsmål rundt plansaker.
Kystverket har i 2024 fulgt opp kravet i havne- og farvannsloven om at kapitalen i kommunal havnevirksomhet må være tilstrekkelig før eventuelle utdelinger. Kystverket bidrar med sine virkemidler for at den kommunale havnevirksomheten skal ha forsvarlig egenkapital slik at den kan ivareta sin posisjon som tilbyder av viktig infrastruktur for sjøtransporten
Kystverket har gjennomført tilsyn av kommunenes innkreving av farvannsavgift. Det er nyttig med tilsyn for å sikre at de nye reglene som trådte i kraft 1.1.2020, er forstått og anvendt riktig i kommunene.
Et annet tema i 2024 har vært hvilke norske havner som bør inngå i TEN-T, som er EUs “stamnett” av veger, jernbanelinjer, lufthavner, innenlandshavner og maritime havner. Planen nå er at norske havner skal kunne søke om å bli TEN-T-havn. Kystverket skal deretter komme med en tilråding til departementet, som foretar den endelige utpekingen.
Kystverket har utført flere reparasjoner etter stormskader på maritim infrastruktur og vi har rehabilitert flere fyr. Her er noen eksempler:
Brandsholmbåen i Lofoten er reetablert etter stormens herjinger tidlig i 2024.
På Halten fyrstasjon ble taket delvis blåst vekk. I tillegg var der flere skader på vindskibord, beslag etc. Den har nå fått nytt undertak og tilbakeføring til skifertekking. I tillegg ble det montert tilhørende beslag og taknedløp i sink-utførelse.
Det er utført flere større arbeid på fyr i år, både for å sikre mulighet for bruk, men også for å åpne for denne muligheten. Ett eksempel er Hendanes fyrstasjon som har Stadt-havet som nærmeste nabo. Det ble i 2024 rehabilitert utvendig for å sikre mot videre forfall. Målet er å åpne fyret for besøk og leietakere. Kystverket er i dialog med blant andre Den Norske Turistforening som ønsker å benytte fyret, på lik linje med Kråkenes og Skogsnes i samme kommune.
Et annet eksempel er Kjeungskjæret fyr som ligger på et lite skjær i Bjugnfjorden like utenfor Trondheim. Her har vi, i samarbeid med kulturminneavdelingen ved Trøndelag Fylkeskommune, Ørland Kommune, Firesafe, våre egne elektrikere og vedlikeholdslag, etablert vanntåkeanlegg for å ivareta den nødvendige rømningssikkerheten. Venneforeningen, som også er leietakere, har vært fantastiske støttespillere og ja-mennesker. Et godt godt og nært samarbeid med alle, også knyttet til brannvesenet og byggesaken.
- En viktig multifunksjonell ressurs
I tillegg til å sørge for vedlikehold og oppgradering av den maritime infrastrukturen langs hele kysten har fartøyene til Kystverket også i år deltatt på flere viktige øvelser og vært involvert i flere oppryddingsaksjoner. Kystverket samarbeider godt med sivile beredskapsorganisasjoner og deltar i internasjonale miljøberedskapsøvelser, for eksempel OV Ryvingen på "Øvelse Nordisk".
Nye arbeidsbåter effektiviserer arbeidet : I løpet av året har vedlikeholdslag i Kystverket fått døpe og ta i bruk tre nye arbeidsbåter: MS Skrova, MS Stabben og MS Runde. Disse er viktige ressurser som setter vedlikeholdslagene i stand til å utføre arbeid både raskere og sikrere enn tidligere.
Kystverket har i 2024 bidratt sterkt og tverrfaglig i utredningen av mulig fremtidig havvind, der vi har analysert og beregnet nautisk risiko og økonomiske verdier på de ulemper som er skissert etter påvirkningen på skipstrafikken. Vi har:
Kystverket har ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing. Det inkluderer blant annet i særge for en detaljert organisering av offentlig beredskap - at den er skalert, opplært, øvd og klar til å ta tak om situasjonen krever det.
For å få til dette driver vi utstrakt samarbeid med kommuner, interesseorganisasjoner og andre myndigheter. Vi formidler vår kunnskap og erfaring i internasjonale fora og utviklingsprosjekter for å heve beredskapsnivået internasjonalt. Og for stadig å bli bedre rustet for nye utfordringer driver vi med forskning og utvikling av både metoder og utstyr.
I tillegg trener vi eget og tilknytta personell i operativ utførelse og samarbeid, slik at om ulykken skulle være ute, kan vi utføre oppgavene på aller beste måte. Til beste nytte for miljø, helse og materielle verdier.
Forskning og utvikling:
Kystverket leder det EU-finansierte prosjektet IMAROS 2, der totalt åtte land deltar (Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Malta, Frankrike, Finland og Belgia). I prosjektet testes og videreutvikles oljevernutstyr tilpasset opptak av lavsvoveloljer. I 2024 har det var mye aktivitet i prosjektet, som avsluttes i 2025.
Beredskapsressurser:
I løpet av året har kystvaktfartøyene KV Jan Mayen, KV Hopen og KV Bjørnøya blitt utrustet med oljevernutstyr. De har blant annet fått isforsterket oljelense for operasjoner i kulde og isfylte farvann. Det gjør oss enda bedre rustet for å håndtere akutt forurensning.
Vi har også fått operasjonalisert helikopterdispergering på Svalbard, i samarbeid med Sysselmesteren ved bruk av deres Super Puma helikopter.
Kurs i miljørisiko- og beredskapsanalyse:
I 2024 har over 300 kommuneansatte vært påmeldt kurs i miljørisiko- og beredskapsanalyse. Vi har i år gjennomført kurs for kommuner i Nordland, Troms og Finnmark, samt flere kommuner på Vestlandet og langs Mørekysten.
Internasjonalt:
En aksjon mot akutt forurensning kan være så omfattende at det er behov for internasjonal bistand. Det kan være at andre land ber om norsk bistand eller at Norge anmoder andre land om bistand. Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som bidrar til at anmodninger om bistand kan gjennomføres på en rask og effektiv måte. Under Norges lederskap har de nordiske landene blitt enige om å endre det nordiske samarbeidet om bekjempelse av forurensning på sjøen - Københavnavalen. Avtalen er endres slik at den også omfatter situasjoner med fare for forurensing. Bakgrunnen er erfaringer etter brannen ombord i fartøyet Almirante Storni utenfor Gøteborg i 2021 hvor Norge bisto Sverige i slukningsarbeidet.
Kystverket har gjennom Norads program Olje for utvikling og Hav for utvikling gjennomført en rekke aktiviteter innen beredskapsplanlegging, trening, kurs og øvelser. I 2024 har aktiviteten vært konsentrert om fem land i Afrika og Sør-Amerika. Kystverket har hatt et godt samarbeid med UNEP (United Nation Environment Program) gjennom Olje for utviklingsprogrammet.
Aktisk IUA
I januar ble Arktis IUA opprettet. Denne består av landets fem nordligste IUA-ene, som har inngått en samarbeidsavtale om håndteringen av akutt forurensning i Troms og Finnmark. IUA Vest-Finnmark, IUA Øst-Finnmark, IUA Midt-Finnmark, IUA Midt- og Nord-Troms og IUA Sør-Troms inkluderer til sammen samtlige kommuner i Troms og Finnmark.
Øvelser:
Kystverket har gjennomført en rekke øvelser på feltet beredskap mot akutt forurensning, blant annet i Hammerfest i høst. Dette var et samarbeid mellom Kystverket, NOFO, IUA-er, kommune, havnevesen og sanitetsforening. Totalt deltok 20 fartøyer og 125 mennesker.
U-864:
I 2024 har Kystverket startet arbeidet med nye undersøkelser av ubåtvraket U-864 som ligger utenfor Fedje. Målet med undersøkelsene, som skal gjennomføres i 2025, er å fjerne usikkerhet knyttet til det å fjerne noe av kvikksølvlasten.
Overvåkningsfly
Ny 3-årig avtale om flyovervåking undertegnet i 2024. Dette er et samarbeid mellom Kystverket, NOFO og Kystvakten. Avtalen innebærer blant annet en oppgradering av enkelte sensorer som gir økt overvåkingskapasitet.
Vi jobber kontiunerlig for å bidra til grønnere skipsfart og like mye med å forbedre vårt eget klimaregnskap. Vi jobber med å sørge for at arbeidet vårt gir minst mulig belastning på miljøet - ved å redusere miljøavtrykket vårt både når vi gjør anskaffelser av varer og tjenester og i egen drift – på kontor og i felt.
Kystverket ønsker å bidra til det grønne skiftet i skipstrafikken. Vi har derfor innført rabatt på losberedskapsavgift og sikkerhetsavgiftene for fartøy med bedre miljøprofil enn minimumskravene til IMO. Fartøy med en score på minst 50 poeng på Environmental Ship Index (ESI) fikk rabatt i 2024.
Antall fartøy med høy miljøprofil i trafikk langs norskekysten økte noe i 2024. Økningen er blant store skip med mange anløp.
Innen losordningen har rabattordningen vært i kraft siden 2015; for VTS fra 1. mars 2022. Fartøy med høy score på score på ESI bidrar til en reduksjon i miljøskadelige utslipp til luft.
Klimaregnskap og klimamål
De siste to årene har Kystverket utviklet et klimaregnskap for å synliggjøre våre egne klimagassutslipp. Det inkluderer i dag både de største utslippskildene vi eier selv og de mest utslippsintensive tjenestene vi kjøper. Klimaregnskapet har gjort det mulig å formulere våre første vitenskapsbaserte og også etterprøvbare klimamål. De ble vedtatt i oktober. Dette gjør oss til en av få statlige virksomheter med så uttalte klimamål. Ett skritt nærmere bærekraft. Les mer.
Også: Nærings- og fiskeridepartementets rapport om klima- og bærekraftstatus i underliggende virksomheter.
Digitalt miljøverktøy: MarU
Kystverkets egenutviklede modell for estimering av maritime utslipp ble lansert i forbindelse med Kystverkets 50-årsjubileum i mai. Den nye modellen, MarU, tar over for Havbase. MarU gir oss detaljert innsikt i utslippene slik de er i dag, og vil i framtiden benyttes til å analysere tiltak og virkemidler for omstilling av sjøfarten.
Vi registrerer stadig flere nyere fartøy med høy miljøprofil i trafikk langs norskekysten. Kystverket ønsker å bidra til det grønne skiftet i skipstrafikken. Vi har derfor innført rabatt på losberedskapsavgift og sikkerhetsavgiftene, for skip med bedre miljøprofil enn minimumskravene til IMO. Fartøy med en score på minst 50 poeng på Environmental Ship Index (ESI) fikk rabatt i 2023. Innen losordningen har rabattordningen vært i kraft siden 2015; for VTS fra 1. mars 2022. Den positive økningen i antallet fartøy med høy miljøprofil gjelder i alle skipskategorier. Trenden bidrar til en reduksjon i miljøskadelige utslipp til luft.
Tilbringertjenesten med losbåt skal snart ut på anbud, og Kystverket ønsker tidlig dialog med potensielle leverandører for å avklare hvilke klimavennlige løsninger de kan tilby. https://www.kystverket.no/nyheter/strengere-klimakrav-til-losbater/
En del av arbeidet vi står for i havner og farleder langs kysten, handler om å fjerne eller dekke til miljøskadelig mudder som har samlet seg på havbunnen.
Tiltaket er ofte del av et større arbeid som inkluderer andre type forbedringer av infrastrukturen. Disse prosjektene kan du lese mer om her.
(lenke til 2) God forvaltning av kystens infrastruktur)
For å forbedre vårt eget miljøavtrykk jobber vi også for at driften av våre egne arbeidsfartøy skal ta i bruk grønnere løsninger for fremdrift. Tre av Kystverkets hovedfartøy har i dag batterihybrid drift. De har opp mot 40 % lavere klimagassutslipp sammenlignet med de dieseldrevne hovedfartøyene. I 2024 har vi forberedt oppgradering av energistyring og batteripakke på OV Bøkfjord. På grunn av lang leveringstid vil ikke ombyggingen kunne skje før i 2026.
Det er viktig for oss å være i takt med de vi er til for, og å sørge for mest mulig samfunnsnytte for budsjettrammene vi er tildelt. Vi jobber derfor tett internt, med andre statlige aktører, interesseorganisasjoner, utviklingsmiljøer og internasjonale fora for å sørge for at vi stadig presser grenser for å yte best mulig, at vi har oversikt over det siste innen teknologi, at vi kjenner brukernes behov og at vi møter forventningene satt til oss.
Det er naturlig og viktig for oss å drive forskning og utvikling i våre egne fagmiljøer. Blant annet gjennom å utforske muligheter for hvordan ny teknologi kan gjøre arbeidet vårt enda bedre og mer effektivt uten å øke bemanningen.
Årets interne FoUI-seminar viste hvor integrert forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) er blitt i alle deler av organisasjonens arbeid. Fra miljøvennlig teknologiutvikling til banebrytende digitalisering - Arbeidet speiler både nasjonale og globale utfordringer og illustrerer Kystverkets evne til å kombinere operativt arbeid med forskning og teknologiutvikling.
Eksempler på pågående FoUI-prosjekter:
Kystverkets arbeid reflekterer regjeringens perspektivmelding som vektlegger grønn omstilling, digitalisering og smartere ressursbruk. Med 88 pågående FoUI-prosjekter er organisasjonen en nøkkelaktør i Norges maritime fremtid.
Kystverket planlegger å videreutvikle sin kunnskapsbase og dele resultater for å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen maritim teknologi og sikkerhet.
Arbeid med samfunnssikkerhet er en integrert del av Kystverkets arbeid.
Vi samarbeider godt med andre etater og virksomheter rundt dette; særlig med Forsvaret, de andre samferdselsetatene og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Kystverkets sjøsikkerhetstjenester var for eksempel sentrale for å sikre en trygg seilas for USS Harry S. Truman til Oslo denne høsten. Vi har gjennom mange år hatt et godt og nyttig samarbeid med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) på flere områder. I 2024 signerte vi en samarbeidsavtale for å styrke våre relasjoner.
Cybertrusler er stadig mer utfordrende. Det preger vårt arbeid innen IT og informasjonssikkerhet. Våre IT-systemer og digitale infrastruktur er viktige i leveranse av samfunnskritiske tjenester. De følges opp løpende med oppdatert situasjonsforståelse, trusselvurderinger og sikringstiltak. IKT-sikkerheten vår er tilpasset eksisterende trusselbilde. Vi har i 2023 ikke hatt informasjons-sikkerhetshendelser som har hatt alvorlig konsekvens for leveranse av våre digitale tjenester.
Kystverket gjennomførte i 2024 nærmere 180 tilsyn for å sikre tryggheten ved norske havner og havneanlegg. Det er en nær dobling fra året før. Tilsynene omfattet kravene i forskriftene for sikring av havner, sikring av havneanlegg, og sikker lasting og lossing av bulkskip, med prioritet gitt til havneanlegg med høy risiko.
Hovedmålet med tilsynene er å redusere risikoen for uønskede hendelser mot havner, havneanlegg og skip. Disse tilsynene er også med å bidra til mer at berørte parter er mer bevisste på sårbarheter, og samhandling mellom skip og havn. I 2024 er det ikke registrert skipsulykker som følge av lasting og lossing i norske havner.
Kystverket har fått i oppdrag å bygge Stad skipstunnel, som skal gi en tryggere og mer forutsigbar seilas forbi Stad på kysten av Nordvestlandet.
I 2024 har vi jobbet videre med forberedende arbeider. Vi har fullført grunnervervs-prosesser og fått godkjent reguleringsplaner. Dette trengte vi å ferdigstille før vi kunne gå ut på anbud. I slutten av november nådde vi milepælen som vi har jobbet mot i over tre år. Konkurransegrunnlaget ble ferdigstilt og byggingen av skipstunnelen ble sendt ut på anbud. Interessen for prosjektet er stort, og tilbudskonferansen vi arrangerte i midten av desember samlet over 100 representanter fra leverandører og entreprenører fra hele verden.
Anbudsprosessen fortsetter i 2025
Med anbudsutlysningen har vi startet prosessen med å finne en totalentreprenør som tar på seg jobben med å bygge verdens første skipstunnel. Først går vi inn i en prekvalifiseringsfase som skal kvalifisere entreprenører for oppdraget. Deretter inviteres tre til fem av disse entreprenørene til å levere tilbud, som vi evaluerer og forhandler om – gjerne i flere runder, før den best kvalifiserte tilbyderen velges ut. Om alt går som det skal kan det bli kontraktsignering høsten 2025 og byggestart tidlig i 2026.
Kystverkets årlige artikkelsamling Status tar for seg utvalgte tema som er sentrale for...
