Hopp direkte til innhold

Samarbeider om ny og naturvennlig bruksmodell på Ytterøyane fyr

Ytterøyane fyrstasjon på ei øy utenfor Florø
Ytterøyane fyr ble etablert i 1881. I dag er fyret automatisert og fyrstasjonen står ubrukt.
Foto: Kystverket/Bjørn Ove Troland

I havgapet utenfor Florø ligger Ytterøyane fyrstasjon. Siden fyret ble automatisert i 2003, har stasjonen stått ubrukt og uten strøm. Samtidig er øya der fyrstasjonen ligger, flittig besøkt av båtfolk og turister. Det har hatt innvirkning på det sårbare sjøfuglreservatet på øya.

Nå jobber Kystverket sammen med Kinn kommune, Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestland med å finne en felles løsning der fyrstasjonen kan ivaretas gjennom ny bruk, samtidig som sjøfuglreservatet kan vernes på en god måte.  

Har utviklet en alternativ driftsmodell

Foruten at Ytterøyane er et fredet fuglereservat for vern av sjøfugl, er bygningene på fyrstasjonen og området rundt bygningene også fredet etter kulturminneloven. Det setter begrensninger for ilandstigning og krever en alternativ tilnærming til bruk av området.  

‒ Vi har en driftsmodell der et vertskap i turnus får ansvar for drift og mindre vedlikehold. Både vertskapet og besøkende gjester skal kurses i hvordan man ivaretar det sårbare miljøet, og skal drive med overvåking og dokumentasjon av tilstanden til sjøfuglreservatet. Dette skal skje i samarbeid med statsforvalteren, forklarer rådgiver Stein Malkenes i Kinn kommune.

Den alternative driftsmodellen er basert på hans erfaringer fra et tidligere prosjekt i et vernet område på Svalbard. Malkenes har lang erfaring med både fyr og naturvern. I 1997 var han en av stifterne til Norsk fyrhistorisk forening, en frivillig organisasjon som engasjerer seg i fyrhistorie og ny bruk av fyrstasjoner.

‒ Det blir en vinn-vinn-situasjon som ivaretar både allmenn tilgang og naturvern. Etter at fyrstasjonen ble automatisert, har området blitt mye besøkt av båtfolk og campinggjester og uforsiktig bruk av øya har hatt en negativ påvirkning på fuglebestanden. I den nye driftsmodellen legger vi opp til en god kontroll av ilandstigning, med et begrenset antall besøkende, et kontrollsystem og kjøreregler.

‒ Men hele konseptet er avhengig av at Kystverket prioriterer Ytterøyane i noen år, og at fyrstasjonen blir satt i stand for besøkende, forklarer Malkenes.

Vil legge til rette for ny bruk

Kystverket har et særegent ansvar om å legge til rette for allmenn bruk av fyrstasjoner. Det er kun gjennom nye leietakere og jevnlig tilsyn og vedlikehold at fyrstasjonen ‒ som i dag står til forfall ‒ vil kunne vernes. I mange år har fyrstasjonens mangel på strøm vært et hinder for Kinn kommunes ønsker om å ta i bruk fyrstasjonen. Legging av strømkabel har vært for kostbart på grunn av stasjonens øde plassering. Derfor ønsker Kystverket å bruke solenergi som energikilde for å forsyne stasjonen med strøm.

‒ Hvis boligen skal stå ubrukt i 20 år til, med samme temperatur inne og ute året rundt, vil stasjonen forfalle. Og for at Kinn kommune skal kunne bruke den til overnatting, må vi få lagt inn strøm. Vi har fått positive signaler fra myndighetene om at vi skal få dette i mål, opplyser senioringeniør Øivind Hanssen i Kystverket.

God erfaring med solenergi

Ny bruk av fyrstasjonen gjør det ofte ønskelig og noen ganger nødvendig å tilrettelegge området. Det skal gjøres så skånsomt som mulig, og uten at fyreiendommens egenart blir skadelidende. For å få lov til å sette opp et solcelleanlegg, er Kystverket pliktig å søke om dispensasjon fra Vestland fylkeskommune. 

Hanssen forklarer at Kystverket har god erfaring med bruk av solenergi og hybride anleggsløsninger på steder der det mangler infrastruktur. Linsehuset som står i toppen av selve fyret ble nylig restaurert. Nå planlegger Kystverket å restaurere både fyrboligen og lyktehuset som har stått uten vedlikehold i mange år.

‒ VI håper å få installert det nye solcelleanlegget etter 1. august når hekkeperioden er over. Hvis alt går som planlagt, kan vi ha alt på plass i løpet av august. Nå gjenstår kun formelle tillatelser fra statsforvalteren og fylkeskommunen, forklarer han.

Ytterøyane fyrstasjon

  • Ytterøyane fyr ble tent 17. oktober 1881.
  • Det har et 31 meter høyt rødt støpejernstårn med hvitt belte.
  • Fyret har et 1. ordens originalt fyrapparat fra Lepaute i Frankrike.
  • Fyret ble elektrifisert i 1950.
  • Vinteren 2005 ble det gamle fyret slukket og linserotasjon stoppet vinteren 2005. Fyrlyset ble da erstattet av en trelags diodelanterne som ble montert over gamlelinsen som er intakt og tildekket.
  • I dag driftes lyset av 12 solcellepaneler.
  • Det er bygget over 200 bemannete fyr i Norge. Disse er i dag automatisert.
Til toppen