Formålet med in situ brenning er å begrense miljøkonsekvensene av et oljesøl ved å redusere oljemengden og spredning av olje. I Norge brukes ikke denne metoden, men det er ønske om å kunne ta det i bruk, da det særlig kan egne seg godt i arktiske strøk der mekanisk oppsamling av olje kan være vanskelig. Kystverket har derfor gjennomført flere prosjekter for å øke kunnskapen om ISB. I Norge er ikke ISB et operativt responsalternativ enda, men det er et ønske om å kunne ta det i bruk som et skadebegrensende tiltak.
Kystverket og ISB
I etterkant av Olje på vann 2018 (se mer informasjon lenger ned på siden) har Kystverket gjennomført et oppfølgingsprosjekt får å ytterligere øke kunnskapen om in situ brenning.
Oppfølgingsprosjektet har sett på generelle erfaringer med ISB, og følgende er blitt gjort:
- Sammenstilt erfaringer på antennelse av olje, hva røykgassene inneholder og egenskaper til brenneresten og brenneeffektiviteten.
- Undersøkt om brennerest vil synke. Her er det forskjell på hvilke typer oljer som blir brent - brennes marine gass olje blir det kun tyntflytende minimale rester sammenlignet med tyngre oljer som får et mye seigere restprodukt.
- Giftigheten av residuet for marine organismer er undersøkt.
Kystverket ønsker å vite mer om ISB, for å kunne benytte metoden som et skadebegrensende tiltak – spesielt i arktiske strøk der andre tiltak er begrenset. Det foreligger i dag betydelig kunnskap om ISB, men det er fortsatt en del operative forhold som må på plass før dette kan bli et reelt verktøy under oljevernaksjoner.
For å brenne olje på må fire faktorer være til stede:
- Brennbart materiale (olje)
- Oksygen
- Varme
- En antennelseskilde som starter brannen
Kystverket ønsker å vite mer om ISB, for å kunne benytte metoden som et skadebegrensende tiltak – spesielt i arktiske strøk der andre tiltak er begrenset. Det foreligger i dag betydelig kunnskap om ISB, men det er fortsatt en del operative forhold som må på plass før dette kan bli et reelt verktøy under oljevernaksjoner.
Utfordringer med ISB
Effektivitet
ISB regnes som en metode som krever få ressurser, men det forutsetter at oljen lar seg antenne på en effektiv måte. Det kan heller ikke være behov for å bruke brannsikre lenser og at brann-residu ikke må samles opp. Det vil også være store variasjoner i effektivitet knyttet til oljetype, forvitringsgrad, tykkelse på oljeflaket og værforhold.
Miljøhensyn og HMS
Branner etter ISB fører til store mengder sort røyk og residu. Teknikken er derfor best egnet til bruk i offshore eller i ubebodde områder.
Det viktigste under en oljevernaksjon er å sørge for sikkerheten til responspersonellet. Flere av branngassene kan være skadelige for mennesker og dyr, og i forbindelse med en ISB-aksjon er inhalering av partikler den største helsetrusselen. Sotpartikler på under 10 mikrometer kan trenge dypt ned i lungene og gi luftveisplager. Heldigvis sprer ikke disse partiklene seg langt med vinden, og helseskadelige nivåer av sotpartikler er bare målt i kort distanse ned-vinds av brannen.
Det pågår studier for å se om brenne-residuet kan inneholde giftige oljekomponenter, men residue regnes som mindre giftig enn den opprinnelige oljen.
Kilde: Senter for oljevern og marint miljø