Hopp direkte til innhold

In situ brenning

In situ brenning (ISB) er en metode for å håndtere akutt oljeforurensning. Brenning av oljen skjer der forurensningen har skjedd (in situ), enten det er på vann, på land, eller på snø eller is.

Formålet med in situ brenning er å begrense miljøkonsekvensene av et oljesøl ved å redusere oljemengden og spredning av olje. I Norge brukes ikke denne metoden, men det er ønske om å kunne ta det i bruk, da det særlig kan egne seg godt i arktiske strøk der mekanisk oppsamling av olje kan være vanskelig. Kystverket har derfor gjennomført flere prosjekter for å øke kunnskapen om ISB. I Norge er ikke ISB et operativt responsalternativ enda, men det er et ønske om å kunne ta det i bruk som et skadebegrensende tiltak. 

Kystverket og ISB

I etterkant av Olje på vann 2018 (se mer informasjon lenger ned på siden) har Kystverket gjennomført et oppfølgingsprosjekt får å ytterligere øke kunnskapen om in situ brenning. 

Oppfølgingsprosjektet har sett på generelle erfaringer med ISB, og følgende er blitt gjort:

  • Sammenstilt erfaringer på antennelse av olje, hva røykgassene inneholder og egenskaper til brenneresten og brenneeffektiviteten.
  • Undersøkt om brennerest vil synke. Her er det forskjell på hvilke typer oljer som blir brent - brennes marine gass olje blir det kun tyntflytende minimale rester sammenlignet med tyngre oljer som får et mye seigere restprodukt.
  • Giftigheten av residuet for marine organismer er undersøkt. 

Kystverket ønsker å vite mer om ISB,  for å kunne benytte metoden som et skadebegrensende tiltak – spesielt i arktiske strøk der andre tiltak er begrenset. Det foreligger i dag betydelig kunnskap om ISB, men det er fortsatt en del operative forhold som må på plass før dette kan bli et reelt verktøy under oljevernaksjoner. 

For å brenne olje på må fire faktorer være til stede:

  • Brennbart materiale (olje)
  • Oksygen
  • Varme
  • En antennelseskilde som starter brannen

Kystverket ønsker å vite mer om ISB,  for å kunne benytte metoden som et skadebegrensende tiltak – spesielt i arktiske strøk der andre tiltak er begrenset. Det foreligger i dag betydelig kunnskap om ISB, men det er fortsatt en del operative forhold som må på plass før dette kan bli et reelt verktøy under oljevernaksjoner. 

Utfordringer med ISB

Effektivitet

ISB regnes som en metode som krever få ressurser, men det forutsetter at oljen lar seg antenne på en effektiv måte. Det kan heller ikke være behov for å bruke brannsikre lenser og at brann-residu ikke må samles opp. Det vil også være store variasjoner i effektivitet knyttet til oljetype, forvitringsgrad, tykkelse på oljeflaket og værforhold. 

Miljøhensyn og HMS

Branner etter ISB fører til store mengder sort røyk og residu. Teknikken er derfor best egnet til bruk i offshore eller i ubebodde områder. 

Det viktigste under en oljevernaksjon er å sørge for sikkerheten til responspersonellet. Flere av branngassene kan være skadelige for mennesker og dyr, og i forbindelse med en ISB-aksjon er inhalering av partikler den største helsetrusselen. Sotpartikler på under 10 mikrometer kan trenge dypt ned i lungene og gi luftveisplager. Heldigvis sprer ikke disse partiklene seg langt med vinden, og helseskadelige nivåer av sotpartikler er bare målt i kort distanse ned-vinds av brannen.

Det pågår studier for å se om brenne-residuet kan inneholde giftige oljekomponenter, men residue regnes som mindre giftig enn den opprinnelige oljen.

 

Kilde: Senter for oljevern og marint miljø

 

Olje på vann 2018

Olje på vann er et samarbeid mellom Kystverket og NOFO hvor det gjennomføres forsøk som innebærer utslipp av olje til sjø. Det overordnede målet er at vi skal få mest mulig kunnskap og erfaring til de miljøene som bidrar til oljevernberedskapen.

I etterkant av Olje på vann 2018 har det blitt publisert tre rapporter. 

Rapport 1:

  • SINTEF har analysert åtte oljetyper.
    • Sett på hva som skjer med dem under brenning. 
    • Fire av oljene var forvitret. 
    • Brenning av olje ble foretatt i konkalorimeter, en ovn som muliggjør oppsanling av røyk og residue (restolje).
    • Oljetypene som er brukt: diesel, hybridoljer og tungolje (IFO180).

Analysene gir et nyansert bilde av hva som dannes av røykgass, sot og residue ette ISB. Blant anne ble det målt svært små sotpartikler under brenningen. Dette er kunnskap som trengs for å inkludere brenning i oljevernberedskapen.

Rapport 2

I arbeidet med denne rapporten ble antennelse av tre oljer utført før Olje på vann 2018 hos SINTEF.

  • Utført i kar på 60x60 cm.
  • Undersøkt antennelse av de spesifikke prøver av oljene som var planlagt å brenne i Nordsjøen under OPV 2018 - MGO, ULSFO og IFO180. 
  • Alle oljene ble antent, brenneeffektiviteten ble beregnet og residue ble ytterligere undersøkt med hensyn til synking. 

Rapport 3

Rapport fra Olje på vann 2018: Analyse av residue, sot og røykgasser fra in situ brenning.

  • Gjennomført på Frigg-feltet i Nordsjøen.
  • To oljer ble brent:
    • Oseberg-olje og hybridoljen ULSFO (ca. seks tonn av hver)
  • SINTEF gjennomførte omfattende monitoriering av forsøkene for å øke kunnskap om brennerest, røykgasser og sotpartikler. 
  • Røykgassmålinger av CO2, SO2, NOx og CO ble foretatt, og det er målt partikkelstørrelser i røyken.
  • Brenneeffektivitet ble estimert. 

Alle rapportene knyttet til Olje på vann 2018 kan lastes ned lenger ned på siden. 

Rapporter

Chemical characteristics and acute toxicity of field generated in situ burning residues

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Erfaringer med ISB

Last ned

SINTEF-rapport fra 2019.

Rapport Publisert Oppdatert

Stranding av brenneresidue og potensiale for synking

Last ned

SINTEF-rapport fra 2019.

Rapport Publisert Oppdatert

In situ brenning av olje - analyse av røyk og residue

Last ned

Olje på vann 2018 - rapport 1.

Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Antennelse av oljer

Last ned

Olje på vann 2018 - rapport 2.

Rapport Publisert Oppdatert

Olje på vann 2018 - Analyse av residue, sot og røykgasser fra in situ brenning

Last ned

Olje på vann 2018 - rapport 3.

Rapport Publisert Oppdatert
Til toppen