Jomfruland fyr er ett av Norges eldste fyr. Opprettelsen og plasseringen av Jomfruland fyr ble foreslått av Fyrkommisjonen allerede i 1828. Fyret inngår i rekken med kystfyr som ble bygget på den tiden. Helt siden 1839 har det særpregede fyret lyst opp leia i skjærgården her. Den flate moreneøya ligger som en beskyttende barriere for Kragerø innenfor.
Det gikk med 250 000 murstein til bygginga av tårnet og lyktehuset ble laget av Nes Jernverk. Fra starten av besto stasjonen av et mursteinstårn med tilhørende våningshus, uthus og jordkjeller. Fyrlinsa av 2. orden var av fransk fabrikat, som i så mange andre norske fyr. Fyrstasjonen er plassert på øyas høyeste punkt, og fyrlyset er synlig 20 nautiske mil unna.
Varslet om fare
Som et av landets første fikk Jomfruland fyr i 1874 et maskindrevet tåkeanlegg for å advare fartøy om farer ved dårlig sikt - en amerikansk «tåketrompet». I 1938 ble det reist et nytt, 31 meter høyt støpejernsfyr ved siden av murtårnet. Her ble det montert en kraftig diafon. I 1971 ble tåkesignalet automatisert, og i 1985 ble diafonen (bilde i gallerivisning) erstattet av en nautofon. De to fyrtårnene på Jomfruland representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i norsk fyrarkitektur.
Full feiring
Historien forteller at da det nye, moderne tårnet på Jomfruland stod ferdig, stilte Lars Ulvestad seg på toppen og spilte på fela si. Dette imponerte de tilreiste gjestene stort. Smeden Peder Drabløsli ville ikke være dårligere så han bet tak i kanten på ei tretønne, løftet den og slo den over hodet - et imponerende karstykke.
Ikke noe utpost
På det meste har det bodd tre familier på Jomfruland fyrstasjon. Livet til fyrvokterne og deres familier var ikke på langt nær så isolert som familiene på mange andre fyr. Fyret ligger like ved skolehuset og øya hadde både butikk og post. Kommunikasjonen inn til Kragerø var god og trygg det meste av året, selv om tålmodigheten nok ble satt på prøve enkelte isvintre. Jomfruland fyr ble automatisert og avbemannet i 1991.
Inspirerer kunstnere før og nå
Jomfruland har lenge vært et attraktiv oppholdssted og inspirasjonskilde for kunstnere. Ikke rent få malere har hentet sine motiver herfra opp gjennom årene. Jomfruland fyr ble gjennom Teodor Kittelsen en del av norsk kunsthistorie. Kittelsen, som var fra Kragerø, oppholdt seg i perioder på Jomfruland. I 1893 kom hans serie med bilder fra øya. Et av de mest kjente er «Nøkken», som han så i det lille tjernet like ved fyret - «tårntjernet». Jomfruland fyr er motiv på et norsk frimerke (bilde i gallerivisningen) utgitt i 2006.
Skjærgårdsidyll for alle
Jomfruland fyr er fredet. Kystverket sørger, som med alle norske fyr i statens eie, for lys i fyrlykta ti enhver tid. Bygningene på fyra jobber Kystverket for å leie ut til aktører som kan holde bygningene ved like og stedet tilgjengelig for allmenheten. Jomfruland er for mange et sommerparadis. I dag er det rundt 60 fastboende på øya. Jomfruland har daglige fergeanløp fra Kragerø, så øya er lett å besøke og et populært reisemål. På sommeren kan man også besøke fyrstasjonen. I dag er Kragerø kommune leietaker på fyrstasjonen. Fyrmesterboligen brukes som galleri på sommeren når kommunen arrangerer den populære Jomfrulandsutstillingen. Da drives også fyrkafé. Huset er også bolig for kunstnere som har fått Jomfrulandsstipendet om høsten. Den idylliske grønne hagen under tårnene brukes til utendørskonserter om sommeren.
Flott utsiktspunkt
Det gamle teglsteinstårnet og et av uthusene disponeres av Jomfruland velforening. De holder tårnet åpent for besøkende og får inntekter av dette. Tar du turen opp de 89 trappetrinnene vil du blir overrasket over utsikten.
- Det er fra sånne utsiktssteder man skjønner at jorden er rundt, blir det sagt.
Bilde av tårnene i kamuflasjefarger under 2. verdenskrig (bilde i gallerivisningen) og andre historiske gjenstander er utstilt i tårnets billettrom. I Uthuset har foreningen en utstilling om Jomfruland og øyas historie.
Jomfruland Nasjonalpark ble åpnet 13 august 2017. Fyrstasjonen grenser til denne og åpningen ble blant annet markert med fest i tårnhagen for over 1000 mennesker.
Bilde fra ene tårnet til det andre. Foto: Simen Lunøe Pihl.
Foto: Gunnar Aabøe.
Foto: Gunnar Aabøe.
Foto: Gunnar Aabøe.
Foto: Lars Verket.
Tretårn med tåkelur. Bilde fra ca. 1915.