Ryvingen fyr

Helt fra 1825 har det stått sjømerke som veiledning for sjøfarende på øya Låven i Mandal kommune. I 1867 stod Ryvingen fyr ferdig.

Ryvingen, som ligger mellom Oksøy og Lindesnes fyr, lå sentralt plassert der mye båttrafikk ville passere på vei fra Nordsjøen til Kattegat, Østersjøen og det sørlige Norge. Fyrvesenet plasserte fyret her for å sikre sjøtrafikken rundt Neset, og for å sikre innseilingen til Mandal. 51 år etter at det første sjømerket kom opp, ble den pyramideformede båken erstattet med en steinvarde med samme form. Varden står der fortsatt, hvitmalt – fredet av Riksantikvaren.

Ny teknologi gir bedre lys

I 1867 ble det derfor satt opp et fyr, lengre ute på øya – Ryvingen fyr. Det ble reist ei bygning og et lavt tårn, men snart påpekt at fyret lyste for svakt. Fyrvesenet så derfor til utlandet for å finne teknologi til å sende et kraftigere lyssignal utover sjøen.

I 1897 ble så det første elektriske fyrlyset i Norge tent på Ryvingen. I et nybygd 22,5 meter høyt støpejernstårn. Ved siden av tårnet reiste en like høy skorstein seg fra et dampdrevet kraftverk. Kraftverket gav strøm til en lysbuelampe, plassert i midten på en 3. ordens fyrlinse. Kjelen og dampmaskinen ga i tillegg kraft til det nye tåkesignalanlegget. På denne tida var Ryvingen fyr verdens nest mest lyssterke.

Både lyset og lyden fra det nye fyret ble lagt merke til i fyrstasjonens omland. Avisa Lindesnes skrev om den moderne teknologien:

De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene. Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.

I en tid da nettene fortsatt var naturlig mørke og det generelle lydnivået stort sett var lavere enn i vår tid, må nyvinningen ha vekt stor oppsikt. Mange mente at lyset og lyden skremte både fugl og fisk.

Et helt lite samfunn

Ryvingen fyr var bemannet med en fyrvokter, en underfyrvokter, tre assistenter og senere også en reserveassistent. På det meste bodde fem familier og til sammen 32 mennesker på Ryvingen fyrstasjon på den lille øya utenfor Mandal. Barna hadde skole og guvernante, og all mark som kunne brukes ble dyrket eller brukt til beite.

Olje – gass – elektrisitet

Første verdenskrig førte til kullmangel og dampmaskinene ble stående stille. Fyrets reservelampe, en såkalt en oljelampe med tre veker fyrets lyskilde. Senere ble en glødehettebrenner lyskilden. Skorstein og kraftverk ble demontert, og hele fyrmesterboligen ble flyttet til Geitungen i 1923. Da hadde fyret brukt gass i to år allerede. En fyrvokter og to assistenter var tilbake. I 1957 ble fyret igjen elektrifisert. Da med dieselaggregat som strømkilde.

Det har vært mye dramatikk på og rundt Ryvingen siden fyret ble opprettet. Selv om øya Låven ikke ligger særlig langt ute, kan båtturen ut være strabasiøs og farlig. Flere av fyrets folk har mistet sine liv i bølgene på vei til eller fra. I 1888 kullseilte fyrvokter Syvertsen med to ungdommer om bord på vei fra fyret inn til Mandal. Alle omkom. I 1901 kullseilte fyrassisten Lorentsen og kom bort. Under Andre Verdenskrig var øya okkupert av nazistene.

Fyrfamiliens historie

I 1955 ble Ryvingen tørnstasjon og familiene flyttet på land. Det samme året ble Rita Tove Dyrstad født. Hun var datter av en av fyrvokterne. Hennes eldre søsken trådd sine barnesko på fyrstasjonen. Rita (på et av bildene i bildekarusellen) har aldri vært fastboende på fyret, men var der ofte. Hennes kjærlighet og interesse for Ryvingen har resultert i en flott bok om fyrstasjonen.

Ny bruk

Ryvingen fyr er i Kystverkets eie. Som alle andre fyr i statens eie, har de fjernstyringssystem. Og de besøkes disse jevnlig for kontroll og vedlikehold. Det var utleid til Mandal kommune i flere år, og mange skoletrøtte ungdommer har gjennom det såkalte «Ryvingenprosjektet» fått hjelp til å velge en annen kurs i livet. Nå er det Ryvingens venner som er leietaker. De tilbyr overnattinger på den flotte fyrstasjonen. Besøker du fyret i dag, har du muligheten til å logge på lokalt datanettverk, og slik ta del i historier, bilder og musikk.