• Utslippsestimat: Anslag basert på innsamlet datamateriale. Her er datamaterialet hovedsakelig posisjonsdata fra fartøy og registerdata om de samme fartøyene. Metoden bak beregningene er basert på kapittel 2.2 og anneks M i IMOs fjerde klimagass-studie.
• Filtreringsmuligheter: En kan velge mellom å la filtrene stå som de gjør når rapporten åpnes eller gjøre ett eller flere av følgende valg:
  • År: Velg ett eller flere av årene mellom 2016 og i dag.
  • Måned: Velg en eller flere av månedene.
  • Skipstype: Velg en eller flere av skipstypene.
  • Skipsstørrelse: Velg en eller flere av størrelseskategoriene.
  • Flagg: Velg en eller flere flaggstater. (For øyeblikket ikke tilgjengelig.)
  • Operasjonsfase: Velg en eller flere av operasjonsfasene.
  • Forvaltningsplanområde: Velg et eller flere av de tre havområdene definert for forvaltningsplanarbeidet. (For øyeblikket ikke tilgjengelig.)
  • Fylke: Velg ett eller flere fylker.
  • Kommune: Velg én eller flere kommuner.
  • Estimat: Velg hvilket estimat du vil studere. Se mer detaljert beskrivelse under. 
• Operasjonsfase
  • Ankring: Fartøy som befinner seg i et ankringsområde og ikke er tilnærmet i ro.
  • Dynamisk posisjonering: Offshorefartøy som befinner seg i nærheten av en offshoreinstallasjon på sokkelen og ligger tilnærmet i ro.
  • Fiske: Fiskefartøy som har en gitt avstand fra land og havn, men hastighet lavere enn 5 knop.
  • Landstrøm: Fartøy med havneligge minst 2 timer, óg ligger i nærheten av registrert landstrømsanlegg (se https://lavutslipp.kystverket.no/).
  • Manøvrering: Hastigheten til fartøyet er mindre enn eller lik 3 knop.
  • Ved akvakulturanlegg: Brønnbåter som er nære akvakulturanlegg og ligger tilnærmet i ro.
  • Ved kai: Når fartøyet er identifisert å være nær en havn og er tilnærmet i ro.
  • Underveis: Om ingen av de øvrige operasjonsfasene er tildelt regnes fartøyet å være underveis.
• Trafikktype
  • Innenlands: Alle seilaser hvor første og siste plass som er besøkt er Norge eller Svalbard.
  • Ved kai: Når fartøyet er identifisert å være nær en havn og er tilnærmet i ro.
  • Fra utlandet: Seilaser fra utlandet til Norge eller Svalbard.
  • Til utlandet: Seilaser fra Norge eller Svalbard til utlandet. 
  • Gjennomfart: Seilaser som går gjennom norske havområder, men ikke anløper norske havner. 
  • Trafikk innenfor kommune: Seilas mellom to havner i samme kommune.
  • Trafikk til/fra kommune: Seilaser til en kommune fra andre kommuner og seilaser fra kommunen til andre kommuner.
  • Gjennomfart kommune: Seilaser som går gjennom en kommunes sjøområder, men ikke anløper en havn i kommunen.
• Geografiske områder
  • Datasettets geografiske utstrekninger det største området av Norges maritime grenser, med andre ord en kombinasjon av yttergrensen av kontinentalsokkelen og grenser mot andre staters økonomiske sone.
  • Forvaltningsplanområdene er inndelingen brukt i forbindelse med forvaltningsplaner for helhetlig og økosystembaser forvaltning i norske havområder. De tre områdene er: Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten; Norskehavet; Nordsjøen og Skagerrak. Merk at i kartet i lenken stopper områdene ved grunnlinja. I MarU er linja flyttet helt inn til land for å inkludere kysttrafikken i hvert planområde.
  • Avtalte områder: annen relevant inndeling av havområdene. Disse er ikke overlappende med hverandre, men overlapper med forvalningsplanområdene.
    • Territorialområde: dekker land- og havområder ut til territorialgrensen (12 nm ut fra grunnlinja). Omfatter fastlandet, Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya og Hopen.
    • Norges økonomiske sone: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen begrenses av andre staters økonomiske soner
    • Fiskerisonen ved Jan Mayen: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen krysser ikke avtalt avgrensningslinje mot Danmark (Grønland) eller Island.
    • Fiskevernsonen ved Svalbard: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen begrenses av yttergrensa for Norges økonomiske sone og avtalte avgrensningslinjer mot Danmark (Grønland) og Russland.
  • Fylker: Sammensetning av kommuner i fylker, slik dagens grenser er.
  • Kommuner: Kommunegrensene går ut til terretorialgrensen, m.a.o. 12 nautiske mil ut fra grunnlinja. Kommuneinndelingen i beregningene og kartet som er benyttet viser grensene slik de de er i dag.
• Estimat: 15 estimattyper er tilgjengelig i rapporten:
  • CO2-ekvivalenter: vektet sum av de tre klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Enhet: tonn.
  • Karbondioksid (CO2): Den vanligste klimagassen, majoriteten av utslippene er CO2. Enhet: tonn.
  • Metan (CH4): Klimagass, 28 ganger så potent som CO2. Enhet: tonn.
  • Lystgass(N2O): Klimagass, 265 ganger så potent som CO2, men størrelsen på utslippene er en liten andel sammenlignet med CO2. Enhet: tonn.
  • Svoveloksider (SOx): Luftforurensing, består hovedsakelig av svoveldioksid (SO2). Enhet: tonn.
  • Nitrogenoksider (NOx): Luftforurensing, består hovedsakelig av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Enhet: tonn.
  • Partikler (PM10) og (PM2,5): Luftforurensing, luftbårne partikler som varierer i størrelse og sammensetning. Enhet: tonn.
  • Karbonmonoksid (CO): Luftforurensing, dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Enhet: tonn.
  • Flyktige organiske forbindelser med unntak av metan (NMVOC): Luftforurensing, kommer fra eksempelvis fordamping fra råolje, bensin og maling. Enhet: tonn.
  • Sot (black carbon): Luftforurensing, dannes ved ufullstendig forbrenning av tunge petroleumsprodukter. Enhet: tonn.
  • Energibehov: Energibehovet til fartøyene i et gitt utvalg, basert på informasjon om hastighet fra posisjonsmeldingene. Enhet: megawattimer (MWh).
  • Drivstofforbruk: Drivstofforbruket til fartøyene i et gitt utvalg, summert som marindieselolje-ekvivalenter, MDOe. Enhet: tonn.
  • Utseilt distanse: Tilbakelagt avstand for fartøyene i et gitt utvalg. Enhet: nautiske mil.
  • Operasjonstid: Tid i operasjon for fartøyene i et gitt utvalg. Enhet: timer.
  • Antall fartøy: Antall fartøy i et gitt utvalg.

• Hvilke fartøy er det beregnet utslipp for?
  • Alle fartøy med AIS-sender i analyseområdet. Mindre fartøy uten AIS-sender er ikke med i beregningene.
• Hvor finner jeg utslippsestimater for enkeltfartøy?
  • Utslippsestimater for enkeltfartøy er ikke offentlig tilgjengelig. På forespørsel kan enkeltskipsestimater deles under gitte betingelser, f.eks. at:
    • dataene ikke skal benyttes i kommersiell sammenheng,
    • dataene ikke skal benyttes for å føre klimaregnskap.
• Kan jeg som reder/operatør bruke MarU til å lage klimaregnskap for mine fartøy?
  • Nei, dette vil ikke være mulig siden utslipp for enkeltfartøy ikke er tilgjengelig. Videre anbefales det å benytte faktiske forbrukstall i et klimaregnskap.
• Er batterifartøy og hybride fartøy hensyntatt?
  • Batterielektriske ferger er tatt hensyn til ved at de blir estimert med f.eks. 95 % elektrisk drift (nullutslipp), mens hybride fartøy (diesel-elektrisk framdrift) foreløpig anses å være dieseldrevet. Dette er et område identifisert for videre arbeid.
• Er landstrøm hensyntatt?
  • Landstrøm er tilkobling til strømnettet på land for fartøy ved kai, som gjør at energibehovet til fartøyet dekkes og forbrenningsmotorer kan skrus av. Landstrøm er tatt høyde for for noen enkeltfartøy vi har fått informasjon om, i tillegg til en generell faktor for landstrømsbruk på 10 % for øvrige fartøy (fra og med versjon 1.4.0).
• Er ladestrøm hensyntatt?
  • Ladestrøm er tilkobling til strømnettet på land for fartøy som har batterier om bord og kan lades med ekstern strømtilkobling. Ladestrøm er ikke inkludert, men er utpekt som videre arbeid. Det er likevel tatt hensyn til for batterielektriske ferger.
• Hvorfor vises det utslipp for innenlandskommuner i Kommuneoversikt-kartet?
  • Utslipp estimert for innenlandskommuner kommer av feil i posisjonsinformasjon fra fartøy, men som ikke har blitt luket bort i prosessen med å behandle posisjonsdataene.
• Hvorfor vises noen kommuner flere ganger i søkefeltet?
  • MarU tar høyde for endringene som har skjedd i kommunesammensetning i løpet av de siste årene. En kan derfor oppleve at samme kommune kommer oppp flere ganger i søkefeltet. Kommunenummeret som står etter navnet vil derimot være unike. Eksempelvis er det tre versjoner av Ålesund kommune i MarU: slik kommunen var før 2020, kommunen fra og med 2020 til  og med 2023, og dagens utstrekning fra og med 2024. En vil enkelt kunne se hvilke år hver kommuneversjon var gjeldende.
• Hvor kan jeg se seilasene/AIS-sporene i et kart?
  • Vi jobber med en ny frontend-løsning for MarU som skal samsvare med Kystverkets øvrige portaler for datadeling. Her vil en god kartløsning være sentral. Vi har dessverre begrensede muligheter for framstilling av data i kart i nåværende løsning (PowerBi). Ønsker du likevel oversikt over forskjellige skipstypers seilaser kan du få noe av dette presentert på kystinfo.no under temalaget «Sjøtrafikk og AIS». Merk at skipstypene ikke samsvarer helt med skipstypene i MarU.
• Hva vil utslippsestimatene i MarU brukes til?
  • Utslippsestimatene vil benyttes i Miljødirektoratets klimaregnskap for kommunene, hvor tall fra Havbase har blitt brukt de siste årene. Kystverket selv vil benytte tallene til statistikk, utredninger og kunnskapsformidling. Utover dette er tallene åpent tilgjengelig for bruk av alle.
• Hva er forskjellen på MarU og utslippsstatistikken til SSB?
  • Statistisk sentralbyrå rapporterer utslipp for innenriks sjøfart og fiske basert på salgstall fra drivstoffomsetterne. Denne metoden har noen svakheter ved at fartøy kan bunkre drivstoff i utlandet, og at fartøy som bunkrer i Norge også kan seile ut av våre farvann. MarU estimerer innenriksutslipp basert på observert aktivitet. I tillegg har MarU utslippstall for trafikk til og fra Norge, samt gjennomfart.
• Hva skjer med Havbase og estimatene derfra?
  • Kystverket vil beholde de historiske estimatene fra Havbase, men disse vil ikke være åpent tilgjengelig.
• Er MarU en videreføring av utslippsestimatene fra Havbase?
  • Nei, utslippsestimatene fra MarU skal ikke ses i sammenheng med estimatene fra Havbase siden dette er to uavhengige modeller med noe forskjellig metodisk tilnærming. I MarU er utslippsestimater tilbake til 2016 tilgjengelig.
• Hva er hovedforskjellen på MarU og Havbase?
  • MarU
    • er helt åpen med kildekode tilgjengelig for alle
    • kan fordele utslippene på trafikktyper og operasjonsfaser
    • kan fordele utslippene på flere geografiske områder
    • fordeler kommuneutslipp på trafikktyper
    • har en litt annen inndeling av skipstyper og -størrelser, som er mer hensiktsmessig for norske havområder
    • har flere estimater innen klimagassutslipp og luftforurensing
    • har drivstofforbruk, energibehov og antall fartøy
    • har estimat for bruk av landstrøm
• Vil Havbase bestå?
  • Havbase blir faset ut.

Gjeldende Versjon: 1.5.0 (2024-11-14)

Ny funksjonalitet:

• Versjonert skipsregister: tar nå høyde for årstall for batteriinstallasjon på fartøy (der vi har informasjon om dette) og tilhørende bruksgrad.
• Endret kommuner og fylker til å benytte nåværende geografi.
• Tilrettelegging for eksport av data til csv og excel.
• Endring i logikk for bruk av landstrøm ved kai: inkluderer nå fartøysspesifikk bruksgrad av landstrøm (der vi har informasjon om dette - data er samlet inn av Miljødirektoratet) og en generell bruksgrad som benyttes for øvrig.
• Ny datamodell med færre kolonner.

Versjon 1.4.0 (2024-10-08)

Merk at denne versjonen ble offentlig tilgjengelig først 2024-11-01, på grunn av tekniske problemer.

 Ny funksjonalitet:

• Reduksjon i utslipp ved bruk av landstrøm. Tidligere logikk reduserte utslipp med 100 %, mens ny logikk reduserer utslipp med 10 %.

Versjon 1.3.1 (2024-09-26)

Feilretting:

• Landstrøm tok ikke hensyn til etableringsår for anlegg.

Mindre endringer:

• Flyttet reduksjonsfaktor (85 %) fra lastfaktor til energiforbruk.
• Fjernet avrundinger fra MarU report.

Versjon 1.3.0 (2024-09-12)

Ny funksjonalitet:

• Endret fra kommuner anno 2020 til riktige kommuner og fylker for hvert år.
• Lagt til Svalbard som fylke.

Feilretting:

• Fjernet beregning av NOx-utslipp for batterifartøy.

Versjon 1.2.1 (2024-09-04)

Feilretting:

• Det ble beregnet utslipp i operasjonsfasen "landstrøm".
• Det ble ikke beregnet energiforbruk (kWh) for hjelpemaskin og kjel i operasjonsfasen "landstrøm".
• Sot ble kalkulert basert på drivstofforbruk og ikke energiforbruk for fartøy med gassturbin og dampturbin.
• Feil i skipstypene som ble benyttet til korreksjon i energiforbruk for lange opphold ved kai.
• Feil i antall dager som lå til grunn for beregning av lange opphold ved kai.

Versjon 1.2.0 (2024-08-08)

Feilretting i PowerBi-presentasjonen:

• Datakildene til "Trafikk innenfor kommune" og "Trafikk til/fra kommune" var byttet om. Dette er nå korrigert.

Versjon 1.2.0 (2024-07-04)

Feilretting:

• Hjepemaskineri-kW ble tildelt i stedet for kjel-kW for opphold i havn kortere enn 24 timer. Oppdatert til å tildele kjel-verdi.

Ny funksjonalitet:

• Lagt til fase “p” for landstrøm og fase “f” for fiske. Merk at Fiske kun er tilgjengelig for de siste måneder i 2024 fram til AIS-data kjøres på nytt.
• Lagt til seilas mellom kommuner.

Mindre endringer:

• Feltnavn endret fra _ton til _tonnes.

Endring i datakilder:

• IMOs fjerde GHG-stuide tabell 17 oppdatert med verdier for aux og boiler kw (Cruise, Service - tug, Misc. - fishing, Offshore, Service - other, Misc. - other). Bedrer estimeringen av utslipp fra mindre fartøy (ble tidligere svært overestimert).

Versjon 1.1.1 (2024-05-27)

Feilretting:

• Tildeling av kommune feil for deler av Kinn kommune (Florø). Ble ikke merket med kommune i MarU.

MarU er en modell under utvikling. Her en oversikt over punkter til forbedring og videreutvikling.

• Global utslippsmodell: Første versjon av MarU er i stor grad en kopi av metoden benyttet i IMOs fjerde klimagass-studie. Fordelen med dette er at vi vet at metoden er godt gjennomarbeidet og grundig dokumentert. Ulempen er at metoden ikke er tilpasset mindre fartøy, som det er mange av langs kysten vår. Kystverket skal jobbe kontinuerlig med å skreddersy modellen for flåtesammensetningen i norske farvann.  
• Landstrøm og ladestrøm: MarU har i dag noen enkle antakelser knyttet til bruk landstrøm, og benytter en generell faktor for bruksgrad på 10 %. For ladestrøm har vi i dag ingen logikk i koden, annet enn en bruksgrad satt til 100 % for anlegg ved batterielektriske fergesamband. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet, Enova og Kystverket skal et bedre kunnskapsunderlag om landstrøm og ladeinfrastruktur for fartøy utarbeides. Prosjektet har forventet oppstart sent 2024, og implementering i MarU forventes i løpet av første halvdel av 2025.
• Fiskefartøy: Utslipp fra fiskefartøy er utfordrende å estimere fordi det er stor usikkerhet knyttet til hvilke aktivitet som pågår når, og hvilken belastning motoren(e) om bord har under de forskjellige aktivitetene. MarU inneholder i dag enkel logikk for å forsøke å identifisere når et fartøy er i aktivt fiske. Vi skal jobbe videre med å utvikle denne logikken, blant annet gjennom forskningsprosjektet "curbing Fisheries and Aquacultures Maritimes air Emissions" (FAME).
• Offshorefartøy: Som for fiskefartøy er det utfordrende å identifisere forskjellige typer aktivitet, og tilhørende utslipp, for offshorefartøy. I tillegg gjør høy hybridiseringsgrad hos en del av fartøyene det enda mer utfordrende å treffe godt med estimatene.
• Rigger og andre mobile innretninger: Utslipp fra rigger og andre mobile innretninger ikke inngår i estimatene fra MarU i dag, men vi jobber med å avklare hvilke utslipp fra disse som skal inkluderes.
• Opplag/avslått motor: MarU tar i dag ikke høyde for fartøy som ligger i opplag eller har avslåtte motorer, men sender AIS-signal. Vi trenger mer informasjon om hvilke fartøy dette gjelder, i hvilke tilfeller, og bruk av landstrøm ved denne type aktivitet.
• Endring i skipsregisterdata og utslippsfaktorer: Endringer i skipsregisterdata og utslippsfaktorer må tas høyde for av MarU. I tillegg bør historiske estimater benytte dataene som var gjeldene på tidspunktet for aktiviteten. Merk at MarU i dag benytter det samme datasettet for skipsregisterdata og utslippsfaktorer for hele tidsserien (2016-dd).
• Motstandsbasert modell: MarU bruker i dag "Propeller law" for å estimere utslipp. Denne metoden tar utgangspunkt i observert hastighet (fra AIS) sett mot designhastigheten til et fartøy, og bruker dette til å estimere faktisk pådrag på motor. Dette er en forenklet tilnærming av "Admirality law" som benyttes i IMOs fjerde GHG-studie. Begge disse tilnærmingene har en svakhet ved at lavere observert hastighet blir vurdert som lavere belastning på motor, mens årsaken kan være mye bølger og vind og at motoren har full belastning. Motstandsbasert tilnærming vil kunne ta høyde for dette og er generelt regnet å være en mer nøyaktig tilnærming. Målet er derfor å skrive om MarU til å benytte motstandsbasert metode.
• Inkludering av andre typer estimater: MarU inneholder i dag kun estimater for utslipp til luft. Det er ønskelig å utvide modellen til å også inkludere estimater for utslipp til sjø (lensevann, grå-/svartvann, avfall) og støy.