Hopp direkte til innhold

Utslipp fra oljeplattform

Statistikk om skipsfartens rolle i godstransport

Skipsfarten utgjør en viktig rolle i transport av gods, særlig i utenriksfarten.

Godstransportarbeidet måles i tonnkilometer, og defineres som produktet av godsmengde og transportavstand. Godstransportarbeidet er et viktig mål for omfanget av godstransporten. Skipsfarten har særlige fortrinn knyttet til transport av store godsmengder knyttet til våt- og/eller tørrbulk over lange avstander. 

Den innenlandske godstransporten på sjø i 2023

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har estimert markedsandelene for godstransportarbeidet for ulike transportplattformer i etterkrigstiden.

Hovedtendensen er at veg har styrket sin markedsandel på bekostning av sjø og bane (se Figur 1 under). Markedsandelene for veg og sjø har vært om lag jevnstore etter 1990, og jernbanens markedsandel synker til 4,6 prosent i 2023. Luftfarten har ubetydelige andeler når det kommer til innenlandsk godstransportarbeid, dvs. under 0,5 prosent. 

Figur 1: Markedsandeler innenlandsk godstransportarbeid 1946–2023. Prosent.
Kilde: TØI-rapport 2060/2024

 

Utenriksfart

I utenrikshandelen i Norge er skipsfarten den dominerende transportform. 83 prosent av godsmengdene i utenrikshandelen ble i 2023 transportert på skip til og fra Fastlands-Norge. 13 prosent gikk på veg, mens 3 prosent gikk på bane. I motsetning til innenriks godstransportarbeid beskrevet over har vi ikke estimater for godstransportarbeidet målt i tonnkilometer knyttet til utenriksfarten, bare tonnmengdene målt i tonn. 

Eksport

Figur 2 viser at 86 prosent av samlet eksport fra Fastlands-Norge målt i tonn i 2023 kan knyttes til sjø. Vegs andel lå i 2022 på 9 prosent og jernbanens andel av eksporten lå på 4 prosent. 

Figur 2: Transportformenes andel av eksport 1985–2023. Prosent.
Kilde: TØI-rapport 2060/2024

 

Import

Figur 3 viser at skips andel av importerte tonn gods ligger på 80 prosent i 2023, som utgjør en økning med to prosentpoeng fra 2020. Vegs andel av importen var 19 prosent i 2023, mens banens andel i 2023 er på 1 prosent; noe som representerer en gradvis nedgang fra midten av 80-tallet.  

Figur 3: Transportformenes andel av import 1985–2023. Prosent.
Kilde: TØI-rapport 2060/2024


Figurene viser at mens skips andel av eksport og import ligger svært høyt, så øker vegs andeler knyttet til perioden etter 1985. Veksten av importen i perioden kan forklares med våt- og tørrbulkprodukter i større grad preger eksporten enn importen i utenrikshandelen, og at disse i mindre grad har overføringspotensialet fra sjø til veg. Motsvarende preges importen i større grad av stykkgods og annet stykkgods, hvor veg har tatt enkelte markedsandeler.  

Særskilt om olje og gass

Samlet ble det eksportert 193 millioner tonn olje og gass (målt i oljeekvivalenter) direkte fra sokkelen i 2023 sammenliknet med 191 millioner tonn i 2022. Eksporten av olje og gass i rør lå i 2023 på 102 millioner tonn, mens skip samme år frakter 91 millioner tonn. Målt i vekt utgjorde eksport av olje og gass fra sokkelen 67 prosent av den totale eksporten fra Norge til utlandet i 2023.

På grunn av den store betydningen olje og gass har, særlig mht. eksport, vil en nedgang i eksporten av olje og gass på lengre sikt – samt eventuelt ytterligere overgang til rør - kunne få store konsekvenser for både tonnmengder og markedsandeler for sjø.

 

Nye beregninger for perioden 2010-2015

I 2016 ble det av TØI gjennomført nye beregninger av transportarbeidet for godsskip på norsk område for perioden 2010-2015.

Beregningene gir grunnlag for å estimere transportert mengde gods og godstransportarbeid for skip på norsk område fordelt på skip, og for øvrige/utenlandskregistrerte skip.

Godstransport med norskregistrerte skip benevnes som «ikke medregnet kabotasje», mens godstransport inklusive utenlandsk registrerte skip benevnes som «medregnet kabotasje».
Beregningene indikerer at godstransportarbeidet for norskregistrerte skip (ikke medregnet kabotasje) er betydelig lavere enn godstransportarbeidet som har vært presentert i de årlige rapportene t.o.m. 2014. Beregningene for årene 2002 t.o.m. 2009 ansees som usikre idet grunnlaget ikke inkluderte informasjon om godsets leveransemønster.

Kystverket velger til tross for brudd i tidsserien å vise utviklingen av markedsandelene for innenlandsk godstransportarbeid for hele etterkrigstiden, fordi hovedtrendene er interessante over tid, samtidig som konsekvensene av de to beregningsmåtene synes beskjedne gitt det faktum at andelen utenlandskregistrerte skip frem til år 2002 var betydelig mindre enn i senere år. 

Relaterte dokumenter

Statistikk transportytelser 2021

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Metadata om statistikk for transportytelser i Norge

Last ned

Bakgrunnsinformasjon om statistikken.

Andre dokumenter Publisert Oppdatert
Til toppen