Havnestrukturen i Norge er desentralisert og styres av markedet. Skipsfarten anløper over 3 000 ulike havner og kaianlegg. Et slikt geografisk spredt havnetilbud begrenser behovet for veitransport, gir lavere transportkostnader for næringslivet og reduserer de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med transport.
Kommunene må selv avgjøre hvilke arealer som er egnet for, og som bør reguleres til, havneformål og andre utbyggingsformål. Statlige og regionale myndigheter kan påvirke beslutningen i planprosessen gjennom planmedvirkning dersom det er behov for det.
