Lanterner med og uten indirekte belysning

Lanterner er et veldig vanlig syn langs norskekysten, og er ment for nærnavigasjon. Navigasjonsinstallasjonen gir primært ei markering i ytterkant av seilingskorridor ved natt- og dagseilas. Områdene bak er urent farvann.

HIB-er i møre. Hurtigbåtmerker med indirekte belysning. — Indirekte belysning gir veiledning i mørket. Her er såkalte HIB-er, som er hurtigbåtmerker med indirekte belysning.
Foto: Kystverket

I noen områder langs norskekysten har lanterne med indirekte belysning i stadig større grad tatt over for de klassiske lanternene uten belysning. Lanterner med indirekte belysning er ment for nærnavigasjon, det vil si at du har fullt utbytte av installasjonen når du er i nærheten av den, og ikke befinner deg mange nautiske mil borte. Navigasjonsinstallasjonen gir primært en ytterkants markering av seilingskorridor ved natt- og dagseilas. Bakenforliggende område er å anse som urent farvann.

Lanternen er montert på toppen av en stang, som gir et klart og rent rødt, grønt eller hvitt lys. Følger du leias hovedretning, vil du ha grønne lanterner på styrbord, og røde lanterner på babord.

Under lanterna er det montert en kjegle, enten som en integrert del av konstruksjonen i kompositt, eller laget i aluminium og montert lengere nede på stanga.

Utformingen av objektet er retningsgivende ved at kjegla peker i retning til trygt farvann. For frittliggende grunner, og områder der seilingsretning kan misforstås, vil du kunne støte på hvite lanterner. Man må alltid navigere etter tilhørende oppdatert offisielle sjøkart for området.

Om natten er kjegla svakt opplyst Den gulfargede indirekte belysningen på kjegla bidrar til at de sjøfarende skal kunne gjøre riktig avstandsvurdering i mørket.

Utviklingen av lanterner med indirekte belysning startet i etterkant av Seacat-ulykken ved Gulen i 1991, og har betegnelsen HIB (Hurtigbåt merke med indirekte belysning), men installasjonen har vist seg meget anvendelig for oppmerking av farvann til alt fra store skip til mindre fritidsfartøyer.

Kjegla har en refleks i samme farge som lanternen, og har påmontert et nummer på hver side av kjegla. Nummeret er likt med de to siste sifrene i fyrlistenummeret. Partall på babord (rød) side, og oddetall på styrbord (grønn) side i seilingsleias hovedretning. Man tilstreber at tallene øker i leias seilingsretning, og skiller ut den enkelte installasjon.

Lyshøyden tilpasses trafikkbildet og justeres av høyden på stanga objektet monteres på. Typisk lyshøyde er fra 4,0 til 8,5 meter som settes i samme høyde for et større område.

På stanga monteres leider med ryggbøyle slik at Kystverkets mannskaper skal ha trygg og sikker tilgang til installasjonen ved inspeksjon. Betraktningsavstand gjør at installasjonen faller naturlig inn i omgivelsene da designet for å brukes i.

Lanternen på toppen har LED-teknologi der strømforsyning i form av solcellepaneler og batterier, eller i form av rene nettstrømsanlegg med strømkabel ut til installasjonen. Lanternen kan skjermes av i bakkant slik at lyset ikke forstyrrer bakenforliggende bebyggelse. Lanternen på toppen er utstyrt med fotocelle.

Anleggene er GPS-synkronisert, som gjør det mulig å justere flere lanterner i et område til å blinke i takt. De fleste anlegget har i dag fjernovervåking som varsler Kystverket ved teknisk feil.