English

E-navigasjon

E-navigasjon er en global strategi utviklet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å legge til rette for digitalisering og automatisert utveksling av informasjon mellom skip, og mellom skip og myndigheter.

I lys av den raske teknologiske utviklingen som pågår innen sjøtransport, må både infrastruktur og tjenester tilpasses endrede behov og krav. E-navigasjon legger til rette for digital, automatisk og sømløs utveksling av informasjon mellom skip og mellom skip og myndigheter, og er en viktig del av Kystverkets satsning fremover.

E-navigasjon i Kystverket

Med utgangspunkt i IMOs e-navigasjonsstrategi jobber Kystverket med å digitalisere maritime informasjonstjenester, forenkle og tilrettelegge nødvendig informasjon for navigatører. Et eksempel er å tilrettelegge viktig navigasjonsinformasjon i digitale kartløsninger.

Målet er å øke sjøsikkerheten for kommersiell skipsfart gjennom:

  • enklere og mer effektiv informasjonsflyt mellom skip, og mellom skip og myndigheter
  • forenkling av arbeidsprosesser til navigatører og myndigheter

Et eksempel på e-navigasjon er den digitale rutetjenesten der brukerne i en kartløsning får tilgang til referanseruter, informasjon om gjeldende regelverk og annen seilasrelatert informasjon. Rutene kan lastes rett inn i fartøyenes elektroniske kartplottere om bord.

Kystverket jobber spesielt med digitalisering av informasjons- og sjøsikkerhetstjenester:

  • Informasjon fra sjøtrafikksentraltjenester.
  • Sikkerhetsrelatert informasjon.
  • Varsling av farer.
  • Kvalitetssikrede seilingsruter.
  • Informasjon om vær og sjøforhold.
  • Informasjon knyttet til losing og anløpsrapportering.

 

Global implementering

IMO har utarbeidet en strategisk implementeringsplan for e-navigasjon. Den legger til rette for mer bruk av elektroniske systemer i sjøtransporten, og mer utveksling av elektronisk informasjon mellom skip og myndigheter.

IMOs globale implementeringsstrategi inneholder fem hovedløsninger som har fokus på:

  • Bedre brodesign.
  • Automatisert skipsrapportering.
  • Integritet og kvalitet for informasjon og broutstyr.
  • Presentasjon av informasjon i ulike display om bord på fartøy og på land, inkludert kartverktøy og andre display.
  • Digitalisering og utvikling av ulike informasjonstjenester som tradisjonelt er analoge og fragmenterte.

Aktuelle lenker

Nytteverdi for maritim sektor

Flere digitaliserte informasjonstjenester kan tilrettelegge for mer optimale seilaser og bedre trafikkflyt. Samtidig vil brukervennlige digitale informasjonstjenester bidra til å redusere faren for menneskelige feil og sjøulykker, og at mange oppgaver kan utføres sikrere og mer effektivt. 

Fordeler med digitalisering av maritime tjenester:

  • Forenkling av administrativt arbeid for skipsfarten og myndigheter.
  • Digital tilrettelegging av informasjon for navigatører kan bidra til å redusere antall uønskede hendelser grunnet menneskelig feil.
  • Digital deling av informasjon kan gi tidsbesparelser og økt effektivitet.
  • Redusert bunkersforbruk og derav redusert utslipp av klimagasser fra skip.
  • Styrket situasjonsforståelse og navigasjonssikkerhet.
  • Redusert ulykkesrisiko.
  • Global harmonisering av tjenester og digital informasjon for maritim transport gir reduserte kostander og økt sjøsikkerhet.

Ofte stilte spørsmål

  • Hva er e-navigasjon?

    e-navigasjon er en global strategi utviklet i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å legge til rette for digital, automatisk og sømløs utveksling av informasjon mellom skip og mellom skip og myndigheter.

  • Hva er formålet med e-navigasjon?

    Formålet med e-navigasjon er å øke sjøsikkerheten for kommersiell skipsfart gjennom forenklet utveksling av elektronisk informasjon mellom skip og mellom skip og landbasert virksomhet, og forenkle arbeidsprosessen til navigatører og landbaserte myndigheter.

  • Hvilke fordeler gir e-navigasjon?

    I et globalt perspektiv:

    • Standardiserer brodesign som styrker muligheten for arbeid på tvers av landegrenser, og effektiviserer opplæring og reduserer materielle kostnader.
    • Reduserer handelsbarrierer ved å forenkle lokale løsninger og byråkrati.
    • Reduserer risikoen for hendelser og ulykker.

    For sjøfarende:

    • Forenkler arbeidet i hverdagen og opplæring.
    • Styrker brukergrensesnittet for menneske-maskin-interaksjon.
    • Gir forenklet og tidsriktig tilgang på informasjon.
    • Gir tidsbesparelser, økt effektivitet og styrket responstid hos brobesetning.
    • Reduserer administrativ arbeidsmengde.
    • Støtter mer effektiv bruk av ressurser på bro.
    • Styrker kvaliteten, nøyaktigheten og påliteligheten til informasjon.
    • Gir bedre situasjonsforståelse.
    • Gir enklere tilgang til nødvendig informasjon.
    • Styrker kunnskapen om systemer gjennom standardisering.
    • Styrker maritime tjenester og sikkerheten i VTS-regulerte områder gjennom enkel tilgang til tilgjengelige tjenester og varsler.
    • Styrker navigasjonssikkerheten/reduserer risikoen for ulykker.

    For kyststater, flaggstater og havnestater:

    • Styrker effektiviteten i opplæring, sertifisering og tilsyn.
    • Forbedrer situasjonsforståelse ved å gi enkel tilgang til standardisert og pålitelig informasjon.
    • Forbedrer effektivitet i tilsyn, koordinering, kontroll og informasjon.
    • Reduserer risikoen for hendelser og ulykker gjennom effektiv bruk av VTS-tjenester.

    For bransjer, organisasjoner og industri:

    • Tilbyr fleksibilitet innen opplæring og rotasjon som følge av et mer standardisert og effektivt marked for standardiserte broprodukter.
    • Forenkler rapportering og reduserer arbeidsmengden ved operasjoner.
    • Styrker sikkerheten for egen flåte.
    • Styrker situasjonsforståelsen for personell på bro.
    • Støtter opp under hurtigere og mer effektiv beslutningstaking ombord.
    • Øker navigasjonssikkerheten i VTS-regulerte områder.
    • Gir en retning for utvikling av nye produkter i et omfattende marked.
    • Åpner for nye produkter og muligheter.

  • Hvorfor ble e-navigasjon etablert?

    I 2005 sendte Japan, Marshalløyene, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia og USA et felles innspill til IMOs maritime sikkerhetskomite. Innspillet definerte et behov for å utstyre skipsførere og redere med moderne og kvalitetssikrede verktøy for å gjøre navigasjon og kommunikasjon mer pålitelig. Det overordnede målet vil være å redusere feil som – i ytterste konsekvens – kan føre til tap av liv og skader, miljøskader og store kommersielle kostnader.

    På bakgrunn av innspillet ble e-navigasjon opprettet som et nytt punkt på IMOs agenda, der målet var å utvikle en strategisk visjon for utnyttelse av eksisterende og nye navigasjonsverktøy − spesielt elektroniske verktøy − på en helhetlig og systematisk måte.

    E-navigasjon skal bidra til å redusere navigasjonsulykker og feil og mangler ved å utvikle standarder for et nøyaktig og kostnadseffektivt konseptuelt system. Visjonen støtter opp under IMOs dagsorden for sikker, sikker og effektiv frakt på rene hav.

    Medlemmer av IMO og en rekke mellomstatlige og frivillige organisasjoner har bidratt i utviklingen av e-navigasjonskonseptet, inkludert International Hydrographic Organisation (IHO), Comité International Radio-Maritime (CIRM), International Association of Lighthouse Authorities (IALA), International Shipping Chamber (ICS), Baltic og International Maritime Council (BIMCO) og International Electrotechnical Commission (IEC).

  • Hvordan blir Kystverkets tjenester berørt?

    Som nasjonal transportmyndighet jobber og legger Kystverket til rette for utvikling og innføring av e-navigasjon i Norge. Utviklingen skjer i tett samarbeid med maritimt næringsliv og maritime brukere. Kystverket jobber både politisk og praktisk med tilrettelegging, testing og innføring av e-navigasjonstjenester.

    e-navigasjon er en viktig del av Kystverkets arbeid for å imøtekomme sjøtransportens behov og utfordringer i fremtiden. Det er et sentralt verktøy for å sikre at digital informasjon om farleder gjøres tilgjengelig for navigatører på en enkel og effektiv måte.

    Kystverket er en pådriver i utviklingen av en rekke digitale meldings- og informasjonssystemer, deriblant digitale seilingsruter og ruteinformasjon, navigasjonsvarsler, farvannshindringer, farvannsreguleringer, og varsel om vær, isforhold, bølger og strømforhold. E-navigasjonsprinsipper blir vektlagt i videreutviklingen av disse tjenestene.

  • Hva er IMOs strategiske implementeringsplan for e-navigasjon?

    En strategisk implementeringsplan for e-navigasjon ble godkjent av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 2014. Den legger grunnlaget for global innføring av e-navigasjon i IMOs medlemsland.

    Den strategiske implementeringsplanen for e-navigasjon prioriterer fem løsninger:

    1. Brukervennlig og harmonisert brodesign (S1)
      1. Etablere ny Guideline for S-mode - “The concept of standardized modes of operation, S-mode” (2016-2017)
      2. Oppdatere “Revised performance standards for Integrated Navigation Systems (INS)” (2018-2019)
    2. Automatisk og standardisert skipsrapportering (S2)
      1. Revidere “Guideline and criteria for ship reporting systems” (2016-2017)
    3. Pålitelig broutstyr og navigasjonsinformasjon (S3)
      1. Lage nødvendig tillegg til “General requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system (GMDSS) and electronic navigational aids” (2018-2019)
    4. Integrering av informasjon i grafiske grensesnitt (S4)
      1. Etablere Guideline for “Harmonized display of navigation information received via communications equipment” (2016-2017)
    5. Harmonisere landbasert informasjon til skip (S5)
      1. Implementere foreslåtte landbaserte elektroniske tjenester (Maritime Service Portfolios (MSP)) med støtte fra andre internasjonale organisasjoner (2018-2019).

    I tillegg jobber andre internasjonale organisasjoner med e-navigasjonstiltak:

    IALA:

    • Maritime tjenester
    • Arkitektur
    • Kommunikasjonsløsninger

    IHO:

    • S-100 standard rammeverk
    • Datamodellering

    IEC:

    • Tekniske standarder for navigasjon og kommunikasjon for systemer og utstyr

    WMO:

    • Elektronisk værinformasjon for seilaser i polare strøk

  • Hvordan jobber Kystverket?

    Skipsrapportering er et av Kystverkets hovedområder innen e-navigasjon.

    Kystverket har de siste årene vært engasjert i flere nasjonale og internasjonale prosjekter som har testet ut ulike elementer knyttet til automatisk skipsrapportering. To av disse er gjennomført i norsk farvann.

    Under e-navigasjonsparaplyen ble automatisk skipsrapportering testet ut i Oslofjorden i 2016, der et fartøy utvekslet automatiske seilingsruter med Horten sjøtrafikksentral. En tilsvarende test er ble også gjennomført ved Kvitsøy sjøtrafikksentral i Rogaland året før. Testene ble utført i tett samarbeid med norsk industri.

    I dag utveksles ruteopplysninger muntlig mellom fartøy og sjøtrafikksentral via VHF-kommunikasjon. Sjøtrafikkforskriften forplikter fartøyet å kontakte sjøtrafikksentralen på VHF før avgang og før fartøyet ankommer sjøtrafikksentralens tjenesteområde. Avhengig av trafikksituasjonen i området gir sjøtrafikksentralen klarsignal om at fartøyet kan fortsette sin planlagte rute eller om fartøyet må justere kurs eller fart. E-navigasjonstesting legger grunnlaget for at informasjonsutvekslingen skjer digitalt og automatisk via elektroniske sjøkart.

    I 2016 ble det også gjennomført en såkalt testbed av automatisk skipsrapportering i Malakka- og Singaporestredene som en del av forsknings- og utviklingsprosjektet SESAME Straits. Testbeden var et samarbeid mellom Norge, Singapore og Brasil.

  • Prosjekter der Kystverket deltar/har deltatt

  • Hva er maritim kommunikasjon?

    Maritim kommunikasjon er et av fokusområdene innen e-navigasjon, og er en samlebetegnelse for systemer som brukes i kommunikasjonen mellom skip og mellom skip og landbasert virksomhet. Eksempler på maritime kommunikasjonssystemer er VHF, AIS, VDES og satellittkommunikasjon.

  • Hva er maritim ITS?

    Intelligente transportsystem (ITS) er et samlebegrep for bruk av ny teknologi i transportsektoren for å gjøre transportsystemene sikrere, mer effektive og mer bærekraftig. E-navigasjon kan ses som en del av maritim ITS. 

    Maritim ITS kan være presentasjon av sanntidsinformasjon i digitale løsninger som kan gi sjøfarende mulighet for å ta sikrere og smartere beslutninger. Kystverkets digitale rutetjeneste routeinfo.no er et eksempel på en slik tjeneste. Tjenesten tilbyr over 500 kvalitetssikrede digitale ruter for navigasjon og annen viktig informasjon om seilasen.

  • Hva er VDES?

    VDES (VHS Data Exchange System) er den nye internasjonale standarden for toveis-kommunikasjon til havs. VDES tilrettelegger for sømløs informasjonsoverføring mellom skip og land. VDES er under utvikling og vil bli avtakeren til AIS som kommunikasjonssystem.

Til toppen