KI-støttet oppsummering:

• Statlige fiskerihavner er avgjørende for sjøsikkerhet, beredskap og økonomisk utvikling i mange kystsamfunn i Norge. Fiskerihavner støtter fiskeri- og havbruksnæringen ved å tilby fasiliteter for trygg og effektiv håndtering av fiskeprodukter.
• Samfunnssikkerheten handler om samfunnets evne til å håndtere kriser som naturkatastrofer, pandemier og andre trusler for å sikre liv, helse og grunnleggende behov. Fiskerihavner har historisk vært viktige for samfunnssikkerhet, som handelsknutepunkter, tilfluktsteder i dårlig vær og støtte til lokal økonomi og matforsyning. I dag bidrar fiskerihavner til beredskap, nødhavner og redningstjenester, samt økonomisk stabilitet og nasjonal sikkerhet.
• Fiskerihavner i Nord-Norge har strategisk betydning for nasjonal sikkerhet og suverenitet, særlig med tanke på geopolitikk, tilgang til arktiske farvann og forsvar. Dette gjør dem viktige for både økonomisk utvikling og politisk strategi i regionen.
• Kystverket har styrket sin kapasitet til å planlegge og gjennomføre fiskerihavntiltak etter å ha fått tilbake eierskapet og forvaltningsansvaret for de statlige fiskerihavnene fra 1. januar 2023. Flere fiskerihavntiltak er prioritert i Kystverkets svar på Nasjonal transportplan 2025-2036, med fokus på samfunnssikkerhet. I Nasjonal transportplan 2025-2036 brukes 3R-metoden (Robusthet, Redundans, Relevans) for å vurdere fiskerihavnenes rolle i samfunnssikkerheten, og prioriterer tiltak som øker deres motstandsdyktighet og relevans.

Kystverket har etter tilbakeføringen av ansvaret bygget opp igjen kapasiteten i organisasjonen for å kunne ivareta ansvaret på en god måte, blant annet gjennom utredning og planlegging av fiskerihavntiltak. Flere av disse tiltakene ble prioritert i Kystverkets svar på prioriteringsoppdraget til Nasjonal transportplan 2025-2036. Gjennom dette utredningsarbeidet blir alle relevante effekter av fiskerihavnetiltakene undersøkt, herunder samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet har blitt et mer dagsaktuelt tema i senere tid, i etterkant av Covid-19-pandemien, klimaendringer og en mer usikker geopolitisk situasjon. Denne artikkelen skal gi en oversikt over på hvilken måte fiskerihavnetiltakene innvirker på samfunnssikkerheten i Norge.

Hva er samfunnssikkerhet?

Først, hva legger vi i begrepet samfunnssikkerhet? Dette er et bredt begrep som omhandler samfunnets evne til å håndtere farlige situasjoner og sikre befolkningens liv, helse og grunnleggende behov. Det inkluderer beredskap og tiltak mot alt fra naturkatastrofer og terrorangrep, til store ulykker og pandemier. Samfunnssikkerhet er tett knyttet til begrepene sikkerhet og trygghet, men omhandler spesielt samfunnets samlede kapasitet til å motstå og håndtere store belastninger.

Hva mener vi med fiskerihavner?

Fiskerihavner er havner som betjener og støtter fiskeri- og havbruksnæringen. Disse havnene er ofte designet og bygget ut fra behovene til fiskeflåten. Fiskerihavnene er viktige knutepunkter for lasting, lossing, og distribusjon av fiskeprodukter og -tjenester. Her er fasiliteter som er tilpasset behovene til fiskebåter, fiskemottak, fiskeforedlingsanlegg og andre relaterte virksomheter. Fiskerihavner spiller dermed en avgjørende rolle i å støtte den økonomiske aktiviteten og bærekraften til fiskeri- og havbruksnæringen, samt i å sikre trygg og effektiv håndtering av fiskeprodukter.

Hvordan har fiskerihavnene påvirket samfunnssikkerheten i et historisk perspektiv?

Fiskerihavnene har betydelig innvirkning på samfunnssikkerheten langs kysten i Norge. Allerede i før-industriell tid var fiskerihavnene viktige knutepunkter for lokalsamfunnene langs kysten av Norge. Disse havnene muliggjorde tilgang til sjøen for fiskebåter og andre maritime aktiviteter. Samtidig fungerte de som tilfluktssteder for båter under dårlig vær og farlige forhold til sjøs, noe som bidro til å beskytte fiskerne og deres eiendeler. Fiskerihavnene var også sentrale for utveksling av varer og kulturell utvikling, og de bidro til å sikre tilgang til mat og ressurser som var nødvendige for samfunnenes overlevelse.

Under industrialiseringen ble fiskeri-havnene stadig viktigere som sentre for fiskeri- og havbruksnæringen. Den økende etterspørselen etter fisk førte til utviklingen av større og mer effektive fiskefartøyer og fiskerifasiliteter. Industrialiseringen av fiskerinæringen førte også til behovet for bedre infrastruktur og logistikktjenester i fiskerihavnene, som bidro til å forbedre effektiviteten og sikkerheten til fiskerivirksomheten. Dette gjorde fiskeindustrien kapabel til å støtte voksende befolkninger og bidro til å sikre matforsyningen på nasjonalt nivå.

I moderne tid har fiskerihavnene fortsatt å spille en viktig rolle i å sikre samfunnssikkerheten. De fungerer som sentrale knutepunkter for lasting, lossing og distribusjon av fiskeprodukter og -tjenester. Moderne fiskerihavner håndterer store mengder fisk gjennom trygg og effektiv drift. De spiller også en viktig rolle i beredskapsplanlegging og respons på nødsituasjoner til sjøs, for eksempel ved å tilby nødhavner og redningstjenester for skip i fare. Dermed har fiskerihavnene i moderne tid bidratt til å sikre matforsyning, økonomisk stabilitet og maritim sikkerhet for samfunnene langs kysten av Norge. Moderne fiskerihavner er viktige infrastrukturelementer, og støtter en rekke økonomiske aktiviteter, som inkluderer fiskeri, bearbeiding av sjømat, og eksport. De er også strategisk viktige i forhold til nasjonal sikkerhet.

Hvor viktig er fiskerihavner for samfunnssikkerheten, sett opp mot annen infrastruktur?

Vurderingen av hvor viktig fiskerihavner er for samfunnssikkerheten i forhold til annen infrastruktur, som for eksempel veier, kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert geografisk beliggenhet, økonomisk betydning og typen trusler samfunnet står overfor.

• Geografisk beliggenhet: I Norge, et land med lang kystlinje og store maritime ressurser, spiller fiskerihavner en uunnværlig rolle for lokalsamfunn langs kysten. De gir tilgang til sjøen for fiskeri- og havbruksnæringen, som påvirker matsikkerheten i stort og økonomien til disse områdene lokalt.
• Økonomisk betydning: Fiskerihavner kan være økonomisk avgjørende for lokalsamfunnene de betjener. De støtter ikke bare fiske- og havbruksnæringen, men også tilknyttede næringer som fiskeforedling, sjømateksport og turisme. Tap eller skade på fiskerihavner kan derfor ha betydelige økonomiske konsekvenser for disse samfunnene.
• Risiko og trusler: Når det gjelder samfunnssikkerhet, er det viktig å vurdere hvilke trusler som er mest relevante for et gitt område. Mens veier kan være utsatt for trusler som trafikkulykker, naturkatastrofer og terrorangrep, kan fiskerihavner være mer utsatt for maritime hendelser som skipsulykker, forurensning og kystnære naturkatastrofer.

Samlet sett kan fiskerihavner være like viktige som veier for samfunnssikkerheten i kystnære områder der de utgjør en integrert del av infrastrukturen og økonomien. Å forstå og vurdere betydningen av både fiskerihavner, veier eller andre former for infrastruktur, er viktig for å utvikle helhetlige beredskaps- og sikkerhetsplaner som beskytter samfunnet mot ulike trusler og risikoer. Selv om fiskerihavner er viktige for fiske- og havbruksnæringen og lokalsamfunn langs kysten, bør ikke betydningen overdrives. Samfunnets sikkerhet avhenger av en mangfoldig infrastruktur. Å prioritere fiskerihavner svært tungt kan begrense økonomisk diversifisering og ikke alltid være relevant for bredere sikkerhetsutfordringer, som for eksempel cyberkriminalitet og pandemier. Det er derfor viktig å balansere investeringer i fiskerihavner med andre infrastrukturbehov, for å sikre en helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhet.

Er fiskerihavner viktigere for samfunnssikkerheten i Nord-Norge enn ellers i landet?

Nord-Norge har en strategisk beliggenhet med tanke på geopolitikk og suverenitetshevdelse. Fiskerihavner i Nord-Norge spiller derfor en viktig rolle både i økonomisk aktivitet og i nasjonal sikkerhet. Flere fiskerihavner i Nord-Norge har en strategisk beliggenhet ved at de ligger ved inngangen til Arktis, og er derfor viktige knutepunkter for å få tilgang til arktiske farvann. Dette gjør dem strategisk viktige for både nasjonal sikkerhet og internasjonale interesser, knyttet til ressursutnyttelse, handel og skipsfart i Arktis.

Fiskerihavner i Nord-Norge kan også fungere som utgangspunkt for norsk suverenitetshevdelse i arktiske farvann. Gjennom fiskeriaktivitet, og tilhørende ringvirkninger for lokal verdiskapning, sysselsetting og bosetting, kan Norge vise tilstedeværelse og kontroll over sine arktiske territorier og ressurser. Fiskerihavner i Nord-Norge kan også ha betydning for nasjonal sikkerhet og forsvar. De kan tjene som marinebaser eller logistikkhuber for forsvaret, og muliggjøre rask utplassering av militære ressurser i nordområdene ved behov.

Samlet sett spiller fiskerihavner i Nord-Norge en viktig rolle i nasjonal og internasjonal geopolitikk og suverenitetshevdelse. Deres strategiske beliggenhet og funksjonalitet gjør dem relevante i sammenheng med økonomisk utvikling og sikkerhets-politikk i nordområdene. Det er derfor viktig å forstå og vurdere deres betydning i utformingen av nasjonale og regionale politiske strategier.

Hvordan ble samfunnssikkerhet vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036?

I forbindelse med Kystverkets leveranse på prioriteringsoppdraget til Nasjonal transportplan 2025-2036 ble samfunnssikkerheten for farleds- og fiskerihavne-tiltakene vurdert etter den såkalte «3R-metoden». Denne metoden brukes for å vurdere samfunnssikkerhets-messige konsekvenser av transport-investeringer. Metoden fokuserer på omfanget, verdien og konsekvensene av investeringsprosjekter for samfunns-sikkerheten. 3R-metoden gir en samlet vurdering som kan brukes til å veilede beslutningstakere i porteføljestyringen av transportprosjekter.

Kystverket gjorde en tilpasning av 3R-metoden når fiskerihavnetiltakene ble vurdert, for å ta hensyn til spesifikke behov og egenskaper ved fiskerihavner.

• Robusthet: Tiltakene vurderes ut fra deres evne til å opprettholde skipstrafikk og regularitet til fiskerihavnene, spesielt under ekstreme værforhold, havnivå-stigning og andre mulige hindringer. Økt fysisk merking, forbedret navigasjonsstøtte og tilrettelegging for skjermet seilas kan bidra til å styrke robustheten til fiskerihavnene og deres tilgjengelighet for fiskeflåten.
• Redundans: Gjennom å vurdere tilgjengeligheten av alternative leder, trafikkseparasjon og fysisk merking, samt tilgang til alternative transportinfrastrukturer, vurderes tiltakene for å gi redundans. Dette innebærer å sikre at selv om en del av navigasjonssystemene eller infrastrukturen skulle svikte, vil det være alternativer tilgjengelig for å opprettholde skipstrafikken og tilgangen til fiskerihavnene.
• Relevans: Tiltakenes relevans vurderes i forhold til deres tilknytning til prioriterte havner, andre fiskerihavner og viktig infrastruktur, samt behovet for å styrke infrastrukturen i områder med begrenset tilgjengelighet via vei eller luft. Dette tar hensyn til betydningen av fiskerihavnene i Nord-Norge både for lokal økonomi og nasjonal sikkerhet.

Metoden for å vurdere konsekvensene av tiltak baserer seg på pluss-/minusmetoden (i samfunnsøkonomiske nytte/kostnadsanalyser er pluss-minusmetoden mye anvendt der nyttevirkningene ikke lar seg kvantifisere i kroner og øre), der tiltaksforslagene vurderes i en konsekvensmatrise. Resultatmatrisen tar hensyn til både verdien og omfanget av tiltakene for å gi en samlet konsekvens. Verdien vurderes etter hvor betydningsfull virkningen på samfunnssikkerheten er, mens omfanget angir retningen og størrelsen av virkningene. Samlet konsekvens beregnes ved å sammenstille verdien og omfanget i en matrise, som igjen gir en vurdering av tiltakets lokale, regionale eller nasjonale betydning. For eksempel kan tiltak som øker robustheten lokalt, ha mindre betydning nasjonalt hvis de ikke bidrar til styrking av fiskerihavnens rolle i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Figur 1 oppsummerer kategoriseringen.

Av de seks fiskerihavnetiltakene i Kystverkets leveranse til Nasjonal transportplan med investeringskostnad over 100 millioner kroner, ble følgende vurderinger av samfunnssikkerhet lagt til grunn:

• Stor verdi – nasjonal betydning: Kjøllefjord og Vardø fiskerihavn
• Middels verdi – regional betydning: Røst, Kalvåg, Værøy og Andenes fiskerihavn
• Liten verdi – lokal betydning: Ingen.