Tekst: Bjørn Bratfoss, Kristin Ballantine, Øyvind Rinaldo og Jon-Arve Røyset (alle Kystverket)
Selv om det gjennomføres forebyggende tiltak, vil det kunne skje ulykker til sjøs. Staten, ved Kystverket, har ansvaret for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap, og miljørisikoen skal være dimensjonerende for statens beredskap mot akutt forurensning.
For å kartlegge hvordan staten bør dimensjonere beredskapen mot akutt forurensning, har Kystverket gjennomført en tredelt studie. Denne starter med å vurdere sannsynligheten for utslipp fra skip – Sannsynlighetsanalysen. Analysen inkluderer en gjennomgang av ulike drivstofftyper, deres fysiske egenskaper, og hvordan disse egenskapene kan påvirke miljøet ved et eventuelt utslipp. Overgangen til lavsvoveldrivstoff har vært særlig viktig, da lavsvoveldrivstoff har blitt internasjonal standard som følge av nye miljøkrav.
Den andre delen, Miljørisikoanalysen, undersøkes risikoen forurensning fra skip utgjør mot det marine miljøet langs Norges utstrakte kystlinje. Den tar for seg både direkte risikoer, som oljeutslipp, og indirekte risikoer, som endringer i sjøfuglbestander på grunn av klimaendringer. Denne analysen er avgjørende for å forstå hvor beredskapstiltakene bør fokuseres for å beskytte de mest sårbare områdene.
Basert på innsiktene fra disse to analysene, utforsker Beredskapsanalysen hvordan Norge kan forbedre sin respons på akutt forurensning. Den identifiserer gapene mellom eksisterende beredskap og den beredskapen Kystverket mener er riktig dimensjonert i forhold til miljørisikoen i det enkelte område. Analysen peker på en rekke tiltak i form av utstyrsinvesteringer, metodikker, øvelse og trening. Denne delen av analysen skal bidra til å sikre at Norge kan møte fremtidige forurensningshendelser med adekvat styrke og effektivitet.
La oss nå dykke dypere inn i hvordan beredskapsanalysen ble til og hvilke verktøy som har vært i bruk.
Verktøyene brukt i beredskapsanalysen
Til å beregne sannsynlighet er det blitt utviklet et nytt verktøy, kalt AISyRISK. AISyRISK er en metode for automatisert beregning av sannsynlighet for blant annet ulykker og utslipp av bunkersolje og lastolje.
Verktøyet EnviRisk er utviklet for å beregne miljørisiko. Resultatene fra AISyRISK, omfattende oljedriftsanalyser og naturressursenes sårbarhet for olje er inngangsdata for miljørisikoanalysene.
Beredskapsanalysen kartlegger som sagt behovet for beredskap sett i forhold til aktuell miljørisiko. Dernest identifiseres eventuelle «gap» mellom eksisterende beredskap og nødvendig beredskap. Til denne delen av analysen ble blant annet verktøyet RespRisk benyttet, i tillegg til betydelig fagkompetanse.
Hovedmålsettingen med verktøyene er ikke å analysere fortiden, men å identifisere endringer for å kunne vurdere om det er behov for nye tiltak for å holde miljørisikoen på et akseptabelt nivå. Endringer i sannsynlighet for ulykker med skip kommer ofte «snikende», og slike endringer kunne tidligere fort bli oversett i tiden mellom utarbeidelsen av beredskapsanalysene.
Dersom endringer som blir avdekket blir ansett å være av betydning, vil det gjøres vurderinger av om beredskapen bør endres. Store endringer nasjonalt vil utløse et behov for å gjennomføre en ny beredskapsanalyse, mens mindre endringer følges opp løpende med nødvendige justeringer av beredskapen.
Utvikling av ny metode
AISyRISK er blitt utviklet for å lage en tidsserie for sannsynligheten for ulykker med skip i norske farvann uttrykt per måned og per år. Denne tidsreisen beregnes automatisk uten manuelt arbeid, slik at resultatene mellom ulike perioder blir direkte sammenlignbare.
Systemet benytter forskjellige typer ulykkestyper, som for eksempel grunnstøting, kollisjon og brann og eksplosjon. Grunnstøting har flere underkategorier, for eksempel grunnstøting under motorkraft nær land. Denne typen grunnstøting skjer som en konsekvens av at skip seiler for nærme land etter en såkalt sikkerhetssonetankegang. Skipet blir regnet som en «ulykkeskandidat» som følge av sikkerhetssonebruddet. Sikkerhetssonen endres etter størrelsen på skipet og skipets hastighet. Et område med mange uavhengige sikkerhetssonebrudd blir regnet for et område med høy sannsynlighet for grunnstøting.
Kollisjon blir beregnet på samme måte, men her er det to skip som bryter sikkerhetssonen. Et område med mange slike sikkerhetssonebrudd blir regnet som et område med høy risiko.
EnviRisk er et verktøy for automatisert beregning og visualisering av miljøkonsekvenser og miljørisiko som følge av utslipp fra skip. Verktøyet baserer seg blant annet på data fra AISyRISK. Ulike oljetyper har ulikt miljøskadepotensial, avhengig av hvor oljeutslippene skjer: i vannsøylen (for fisk, fiskeegg og -larver), på sjøoverflaten (for sjøfugl og sjøpattedyr) eller på strender (for kysthabitat). Oljedriftmodellering og miljøets sårbarhet legges til grunn for beregning av miljøkonsekvenser. Åpen-kildekode-modellen «OpenDrift» fra Meteorologisk institutt er benyttet for beregning av drivbaner for oljeutslippene.
Dimensjoneringen av beredskapen etter utslipp av bunkersolje – RespRisk
Kystverket deler kysten av fastlands-Norge inn i 10 beredskapsregioner, i tillegg til Svalbard som er en egen region. I analysen er det valgt ut dimensjonerende hendelser med utslipp til sjø som har en viss sannsynlighet for å inntreffe (30-års-hendelser) innenfor hver region. En 30-årshendelse vil være forskjellig i et område med mye trafikk av store skip sammenlignet med et område med mindre skipstrafikk dominert av mindre fartøy, for eksempel fiskefartøy. Det vil derfor i utgangspunktet settes ulike krav til beredskapen i de ulike beredskapsanalyseregionene basert på hvilke hendelser, små eller store utslipp, som legges til grunn.
For de to sørligste beredskapsanalyseregionene, Oslofjorden og indre Skagerrak og Agder og Telemark, bør beredskapen dimensjoneres for utslipp av 1200 tonn bunkersolje. Beredskapen i regionene langs Vestlandet til og med Trøndelag dimensjoneres for utslipp på 600 tonn, og beredskapen i de nordligste regionene dimensjoneres for utslipp på 200 tonn. Det er stor forskjell mellom regionene når det gjelder sannsynligheten for utslipp av lettere (diesel, gassolje) kontra tyngre bunkerstyper («residual»-drivstoff). I Oslofjorden er det for eksempel overvekt av sannsynlighet for utslipp av tyngre bunkersoljer, mens i Finnmark er det stor overvekt av sannsynlighet for mindre utslipp av lettere bunkerstyper.
En viktig del av arbeidet med beredskapsanalysen var å sette strengere krav til responstider i områder med høyere miljørisiko enn i områder med lavere miljørisiko. Strengere krav til responstider kan være aktuelt for hele året eller bare deler av året, for eksempel under hekkeperioder for sjøfugl eller i gyteperioder.
Hovedformålene med RespRisk-modellen er å evaluere den nåværende beredskapssituasjonen, identifisere eventuelle mangler i beredskapen og tilrettelegge for automatisert og kontinuerlig oppdatering av beredskapsstatusen. Den nyeste versjonen av RespRisk fokuserer spesielt på de mekaniske opptakskapasitetene til sjøgående beredskapsressurser, med potensial for inkludering av flere ressurstyper og beredskapsbehov i fremtiden.
Tiltakene Kystverket kom frem til etter beredskapsanalysen kan deles i to hovedkategorier:
- nytt og bedre beredskapsutstyr for å aksjonere på sjøen og styrke beredskapen for håndtering av oljeforurensning i strandsonen
- økt kompetanse, vurdering av ledelse og samvirke mellom ulike aktører og gjennomgang av planverk i forbindelse med endrede premisser i fremtiden.
Noen av tiltakene som presenteres er å:
- anskaffe utstyr for sjøgående operasjoner og mer samarbeid med lokale fartøy der manglene og behovet er størst
- støtte IUA-er med rådgiving, analyser, utstyr og kompetanseheving gjennom opplæring og øvelser
- arbeide videre med kartlegging av og testing av nye lavsvoveloljer både med tanke på kjemiske egenskaper, giftighet og ikke minst testing og utvikling av beredskapsutstyr som vil kunne håndtere disse oljene
- avklare lederansvar og forbedre samhandling i hendelser som innebærer mer komplekse hendelser, som for eksempel brann om bord i batteridrevne fartøy.
Endringer i miljøets sårbarhet overfor akutt forurensning, for eksempel på grunn av klimaendringer, er en viktig faktor i disse analysene.
Veien videre
Kystverkets beredskapsanalyse illustrerer en helhetlig tilnærming til miljøbeskyttelse og beredskapsplanlegging. Ved å innlemme og kombinere vitenskapelig forskning med teknologisk innovasjon, setter Kystverket en standard for hvordan vi kan forberede oss på og håndtere miljøkriser. Denne analysen understreker viktigheten av proaktivt arbeid og kontinuerlig forbedring for å beskytte det marine miljøet mot de stadig skiftende risikoene som følger med global handel, nye energibærere og klimaendringer.
Analysen viser også behovet for internasjonalt samarbeid og deling av beste praksiser. Norge, med sin lange kystlinje og avhengighet av sjøtransport, står som et eksempel på hvordan innsikt og teknologi kan brukes for å skape en sikrere og mer bærekraftig fremtid for marine økosystemer. Gjennom å dele kunnskap og erfaring, kan Norge bidra til globale initiativer for å redusere risikoen for akutt forurensning og styrke beredskapen mot miljøkatastrofer over hele verden.