Rammer og føringer i arealplanlegging
Her er en oversikt over de rammene som er mest relevant for arealplanlegging av sjøarealer og landarealer nær sjøen.
Her er en oversikt over de rammene som er mest relevant for arealplanlegging av sjøarealer og landarealer nær sjøen.
Alle planforslag skal inneholde en beskrivelse av planen og dens virkninger, jf. plan- og bygningsloven § 4-2 første ledd. Dette må sees i sammenheng med forvaltningens generelle utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17, som krever at en sak må være «så godt opplyst som mulig» før vedtak.
Det er kommunen som planmyndighet har ansvaret for at saken er godt nok opplyst.
Dersom det er nødvendig å utrede konsekvensene for sjøtransport og havn for å sikre at saken er forsvarlig opplyst før planvedtak, har kommunen plikt til å gjennomføre en slik utredning.
Det er f.eks. kommunen som må avklare hva slags sjøtrafikk som påvirkes og hvordan. Dette inkluderer f.eks. å identifisere dimensjonerende fartøy og trafikkmengder, og å vurdere forhold som endret risiko og seilingstid.
Vi vil i vår planmedvirkning sjekke at kommunene har vurdert og avklart hvilke virkninger planforslaget har for sjøtransport og havn.
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging legges fram av regjeringen hvert fjerde år.
Punkt 4.3 «God infrastruktur som grunnlag for verdiskaping» er særlig aktuelt. Regjeringen har lagt til grunn at :
«Næringslivet er avhengig av god infrastruktur og effektive logistikknutepunkter, som godsterminaler, farleder for skipstrafikken og havner. Det er viktig at lokalisering av logistikknutepunkter ses i et regionalt perspektiv og at egnede og tilstrekkelige arealer avklares i samarbeid mellom kommuner og statlige fagmyndigheter. Overgangen til utslippsfri næringstransport krever utbygging av ladestasjoner og påfyllingsstasjoner.»
Regjeringen har også formulert mer konkret forventninger, særlig aktuelt er nr. 37:
«Det legges til rette for videre utvikling av havner og sjøtransport, og lokalisering og nødvendige arealer vurderes i et regionalt perspektiv.»
Navigasjonsinnretninger er viktig for sikker og effektiv ferdsel til sjøs. De må derfor kunne settes opp der de gir god effekt, og reparasjon, fjerning og gjenoppføring må kunne skje raskt og effektivt.
Derfor står følgende i pkt. 6.3:
«I kommuneplanens arealdel skal kommunen legge til rette for etablering og vedlikehold av nødvendige navigasjonsinnretninger, slik som fyrlykter, lanterner, overretter, staker med videre, som ivaretar sikkerhet og fremkommelighet for sjøtrafikken.»
Havner, farleder og konstruksjoner langs kysten skal være solide nok til å stå imot vær og vind også i framtiden.
I pkt. 4.1 står følgende om klimatilpasning og arealplanlegging:
«Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, og drar nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet.»
Moderne havner og gode koblinger mellom sjø og land er viktig for næringsliv og nasjonal beredskap. I pkt. 4.6 står følgende om samordning og transportplanlegging:
«Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett.»
Nasjonal transportplan skal bidra til en effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport som legger til rette for næringsutvikling og bosetning i kystnære områder. Prioriteringene på kystområdet bidrar også til å ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.
Kystverket vil påse at arealplanleggingen skjer på en måte som understøtter NTP-tiltak som er vedtatt i Stortinget. Det er viktig at det ikke planlegges for tiltak som kommer i konflikt med stortingsvedtak.
Kystverket kan for eksempel stille krav i forbindelse med planforslag hvor vi har gjennomført eller planlegger å gjennomføre prosjekter.
Det fremgår av formålsbestemmelsen til havne- og farvannsloven at:
«Loven skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv. Loven skal ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.»
Havne- og farvannsloven gjelder ikke direkte når kommunene driver arealplanlegging, men den sier noe om hvordan Stortinget har ment at forholdene skal være i farvannet og i havnene.
Det må derfor ikke planlegges for arealbruk som kommer i konflikt med formålsbestemmelsen.
Farledsnormalen er en intern instruks for Kystverket som bl.a. skal brukes når vi driver planmedvirkning.
Farledsnormalen gir rammer for vurderinger som gjelder bruk av sjøarealer på et tidlig tidspunkt. Farledsnormalen kan brukes som et verktøy av kommuner og andre aktører som har behov for kjennskap til Kystverkets standarder.
For kommuner og andre som ønsker å planlegge for tiltak i farvannet, vil dokumentet være en anbefaling som gir forutberegnelighet om hva som vanligvis vil kreves fra oss.
Veileder om planlegging i sjøområdene – mai 2020 gir råd om hvordan planlegging av sjøarealer og landarealer nær sjø kan gjennomføres i praksis. Det bør ikke planlegges for arealbruk eller brukes arealformål mv. som er i strid med anbefalinger gitt i veilederen.
Har du spørsmål om kommuneplan, reguleringsplan eller verneplan?