Når minusgradene blir mange og kulda vedvarer, kan det føre til at det tetner til med is i fjordarmer og smale sund langs norskekysten.

Både Kystverket og kystkommunene har ansvar for nødvendig isbryting.

Kystverkets ismeldingstjeneste

Kystverket overvåker og melder issituasjonen fra svenskegrensen til Kirkenes i hele vintersesongen. Historisk er isproblematikken størst i Sør-Norge, grunnet ulike meteorologiske/oceanografiske forhold og lave vintertemperaturer.

Kystverkets istjeneste har to hovedoppgaver:

1. Gi skipsfarten oppdatert informasjon om isforholdene i norske farvann fra svenskegrensen til Kirkenes. Ismeldinger er tilgjengelige og oppdateres på kystverket.no fra 1. desember til 31. mars.
2. Koordinere ressurser i statens ansvar for aktiv isbryting i hoved- og bileder, utenfor kommunalt sjøområde.

Ismeldingtjenesten er avhengig av tett samarbeid med eksterne parter, som havner, terminaler og øvrige sjøfarende. Innleide fartøyer som bryter is i de enkelte områder er også en viktig kilde til oppdatert info. Alle parter oppfordres til å melde inn issituasjonen jevnlig når forholdene tilsier dette. Se kontaktinformasjon nedenfor.

Ismeldinger

 

Forklaring

Områdekode - Hvilket område gjelder ismeldingen for.
I	AB - Ismengde og fordeling i området.
I	I	SB - Istykkelse.
I	I	I	TB - Isens utseende.
I	I	I	I	KB-Seilingsforhold.
I	I	I	I	I
XXX	XX	XX	XX	XX	( Ismeldingskoden )

 

Områdekoder

Iskoder

For mer detaljert informasjon henvises til "The baltic Sea Ice Code" med utfyllende beskrivelse og bilder av istypene. Fullstendig israpport består av områdekode etterfulgt av iskode. F.eks. CC1 4111.

AB  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 /	Ismengde og fordeling Isfritt Åpent vann.  Mindre enn 1/10 is Meget åpen drivis.  1/10-4/10 is Åpen drivis.  4/10-6/10 is Tett drivis.  6/10-8/10 is  Meget tett drivis.  8/10-9/10 is Helt tett drivis.  10/10 is  Fastis med drivis utenfor Fastis  Råk i meget tett eller helt tett drivis Umulig å rapportere
SB  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 /	Istykkelse Nyis.  Mindre enn 5cm Seieris.  5-10cm Gråis.  10-15cm Gråhvit is.  15-30cm Tynn vinteris.  30-50cm  Middels vinteris.  50-70cm Tykk vinteris.  70-120cm Is hovedsakelig tynnere enn 15cm Is hovedsakelig 15-30cm Is hovedsakelig tykkere enn 30cm Ingen info. eller umulig å rapportere
TB  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 /	Isens utseende Tallerken eller småis.  Mindre enn 20m tvers Små isflak.  20-100m tvers Middelstore isflak.  100-500m tvers Store isflak.  500-2000m tvers Meget store isflak.  Mer enn 2000m tvers Overskjøvet is Sammenpakket småis, sørpe eller klumper Kossdannet eller skrugardformet is Smeltehull og smeltvann på isen Rotten is Ingen informasjon eller umulig å rapportere
KB  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 /	Seilingsforhold Sjøfarten uhindret. Sjøfarten farlig for trefartøy uten ishud. Sjøfarten farlig for maskinsvake fartøyer bygget av jern eller stål. Sjøfarten farlig for trefartøy selv med ishud. Sjøfart uten isbryterassistanse kun for maskinsterke fartøyer av en sterk konstruksjon spesielt godt egnet for is navigasjon. Sjøfarten foregår i råk uten assistanse fra isbryter. Isbryter assistanse kan kun bli gitt til fartøy spesielt godt egnet for is navigasjon og av en viss størrelse. Seiling kun for fartøy av en viss størrelse og med på forhånd definert isklasse assistert av Isbryter. Isbryter assistanse kun til fartøy etter spesiell seilas tillatelse og til en viss størrelse. Sjøfarten er innstilt inntil videre. Sjøfarten opphørt / Ukjent.

 

 

 

Isklasse

Swedish – Finnish Ice Class	Det norske Veritas Ice Class	For navigation in	Istykkelse
1A Super	ICE-1A*	Extremely difficult ice-conditions Ekstreme isforhold	› 100 cm
1A	ICE-1A	Difficult ice-conditions Vanskelige isforhold	› 50 - 100 cm
1B	ICE-1B	Moderately difficult ice-conditions Moderate isforhold	30 – 50 cm
1C	ICE-1C	Easy ice-conditions Lette isforhold	15 – 30 cm
II	ICE-C	Very easy ice-conditions Meget lette isforhold	10 – 15 cm

Ansvar for isbrytingen

Kystverket har ansvar for nødvendig isbryting i hoved- og bileder langs kysten. Kommunene har ansvaret i egne sjøområder. Med «nødvendig isbryting» menes isbryting som er nødvendig for den allmenne ferdselen i et område, og omfatter ikke isbryting for en eller et fåtall av brukere. Se mer om omfanget av ansvaret her (https://www.kystverket.no/regelverk/havne--og-farvannsloven/kommunens-ansvar-for-isbryting-og-fjerning-av-gjenstander/)

Kystverket har inngått avtaler med kommersielle taubåter som er egnet for isbryting. Disse holder åpne råker der dette er påkrevd for skipstrafikken. Norge har tidvis islagte farvann i følgende områder: Halden, Moss, Oslofjorden, Drammen, Tønsberg, Kragerø, Arendal, Farsund, Sauda, Nærøyfjorden, Beitstadfjorden, Namsos og Kirkenes.  

Under en skikkelig isvinter kan listen bli mye lengre, og Kystverket vil da hente inn flere ressurser – fra Kystvakten, Kystverket selv og flere private aktører. 

At man seiler i et område der Kystverket har en isbrytertjeneste betyr ikke at et hvilket som helst fartøy kan trafikkere i et område med isproblematikk. Meldingen som «Sjøfarten farlig for trefartøy uten ishud», «Sjøfarten farlig for maskinsvake fartøyer bygget av jern eller stål. Sjøfarten farlig for trefartøy selv med ishud», «Sjøfart uten isbryterassistanse kun for maskinsterke fartøyer av en sterk konstruksjon spesielt godt egnet for is navigasjon», «Sjøfarten foregår i råk uten assistanse fra isbryter» indikerer at skipet du fører skal være bygget for å tåle islaster for å ferdes i området. Fartøy som trafikkerer områder der operativ isbryting finner sted, skal være bygget for å tåle sammenstøt med iskant under fart, tåle kollisjon med drivis i råk, og isflak i bevegelse som følge isbryterens propellstrøm. Ved assistanse fra isbryter skal fastfrosset fartøy i isen selv ta ansvar for eventuell skade på eget fartøy.

Den enkelte kommune må kontaktes når det gjelder spørsmål om hvordan de løser sitt ansvar for isbryting.

Baltic Ice Breaker Management (BIM)

Norge er medlem av BIM (Baltic Ice Breaker Management) som er et internasjonalt isbrytersamarbeid der Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Polen, Tyskland og Danmark er med. Samarbeidet søker å øke kompetanse og samhandling nasjonene imellom, og en erkjennelse av at vi har felles utfordringer hvis en hard isvinter setter inn.