I dag ivaretar Kystverket på vegne av norske myndigheter ansvaret for EUs regionale datasenter for utveksling av AIS data mellom land som grenser mot Nord-Atlanteren.
Det betyr at Kystverket skal koordinere utveksling av all AIS data over et område som strekker seg fra Barentshavet i nord til Frankrike i sør, og fra Russland i øst til Grønland i vest.
Ansvar for tre av fire informasjonssentre
I dag er det etablert fire regionale informasjonssentre som registrerer og utveksler informasjon om skipstrafikk i europeiske farvann. Sentrene er en del av et europeisk konsept for regional koordinering og utveksling av informasjon om skipstrafikk, utviklet av EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA. Sentrene har ansvar for å distribuere oppdatert AIS data til myndigheter som grenser mot sjøområder i den europeiske union.
– Når Danmark tidligere i år informerte om at de vil avvikle sine to servere som ivaretar utveksling av AIS data i Nordsjøen og Østersjøen, ønsket EMSA og flere medlemsland å fortsette samarbeidet via informasjonssenteret North Atlantic IMC som driftes av Norge ved Kystverket. Siden vi allerede har etablert en database som vi med enkle grep kan utvide til å gjelde to nye regioner, er det naturlig at vi overtar ansvaret disse områdene, opplyser avdelingsleder Jon Leon Ervik i Kystverkets Senter for los og VTS.
Kystverket har siden 2010 driftet et av de fire europeiske datasentrene, North Atlantic IMC, som dekker skipstrafikk i Nord-Atlanteren. Senteret registrerer og utveksler landbasert AIS data med Danmark, Island, England, Grønland og Færøyene. Ved årsskiftet utvides dette utvekslingssamarbeidet til også å innbefatte land som grenser til Nordsjøen og Østersjøen. Dette gjelder Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige, Danmark, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland og Frankrike. I tillegg er Russland med via Helcom-samarbeidet.
Smidig overgang
AIS (Automatic Identification System) er et system som viser skipsbevegelser i sanntid, deriblant fartøyers kurs, fart og posisjon. Kystverket innhenter AIS data fra landbaserte AIS stasjoner og AIS sendere om bord i skip, og distribuerer dette videre til medlemsland via en database. Ervik lover en smidig overgang for medlemslandene.
– Det blir en sømløs og smidig overgang opp mot koordineringsansvaret vi allerede har i dag. Medlemslandene vil derfor ikke merke noen endring når vi 1. januar overtar ansvaret for de nye områdene. Medlemslandene og norske brukere vil motta AIS data slik som før. Den eneste forskjellen er at det er Norge istedenfor Danmark som vil innhente og dele AIS data, påpeker Ervik.
Et nyttig myndighetsverktøy
AIS er et internasjonalt regulert identifikasjonssystem som brukes av myndigheter til å få oversikt over skipstrafikk i større sjøområder. Fra myndighetssiden brukes AIS til blant annet å regulere skipstrafikk, koordinere søk- og redningsoperasjoner, avdekke kriminalitet til sjøs, planlegge sjøruter og tilrettelegge for effektiv sjøtransport. AIS-sporing av skipsbevegelser over tid gir også statistikkgrunnlag for å kartlegge trender innen sjøfart og transport.