Innledning
Kommunen kan fastsette fartsgrenser for hele eller deler av kommunens sjøområde, og de kan gjelde hele eller deler av året. Kommunen kan også gjøre unntak fra fartsgrensene for bestemte fartøystyper.
Det er i hovedsak to forhold som gjør fartsbegrensninger til sjøs nødvendig. Det ene er trafikktettheten sett i forhold til farvannets beskaffenhet. Målet her vil være å begrense farten til fartøyene slik at risikoen for sammenstøt, grunnstøting og lignende blir redusert. I slike tilfeller er det naturlig at det gis fartsforskrifter som angir konkret maksimumsfart i farvannet.
Det andre forholdet er mulige skader fra kjølvannsbølger. Her vil målet være å unngå kjølvannsbølger som kan forårsake skader på installasjoner i farvannet, på fartøy som ligger til kai, eller som kan utsette folk som befinner seg på installasjoner tilknyttet farvannet for fare. I slike tilfeller kan det være vanskelig å definere maksimum fartsgrense. Dette skyldes at størrelsen på kjølvannsbølgene fra fartøyene er forskjellige; noen fartøy skaper store bølger selv ved relativt lav fart, mens andre kan gå med høy fart uten at dette skaper bølger av betydning. Dette har sammenheng med fartøyets dypgående, størrelse og utforming, i tillegg til farvannets beskaffenhet. For at en fører skal gjøres oppmerksom på at han entrer et farvann der kjølvannsbølger kan medføre skader, så kan dette varsles med for eksempel «sakte fart» – skilt.
I noen farvann vil begge disse forholdene være tilstede, og kommunen må da i utgangspunktet vurdere å fastsette en fartsforskrift heller enn å søke om tillatelse til å sette opp «sakte fart» – skilt.
Dersom kommunen ønsker å sette opp «sakte fart»-skilt, så må den søke Kystverket om tillatelse til å sette opp slikt farvannsskilt, jf. havne- og farvannsloven § 10 tredje ledd og merkeforskriften § 4.
Valg av fartsgrense
Det er flere forhold kommunene må vurdere når man skal avgjøre om det er behov for lokal fartsgrense for fritidsfartøy og hvilke fartsgrense man ev. skal velge. Nedenfor har vi angitt relevante forhold for disse vurderingene.
Anbefalte fartsgrenser basert på farvannet For å oppnå mest mulig enhetlige fartsgrenser på sjøen, anbefaler Kystverket at nedenstående fartsgrenser benyttes i de forskjellige beskrevne typer farvann. Enhetlige fartsgrenser vil styrke brukernes gjenkjennelse og gi en bedre forståelse og respekt for fartsbegrensninger generelt. Farvannets beskaffenhet er avgjørende for hvor de bør innføres:
En fartsbegrensning på 3 knop i farvann som kjennetegnes ved:
- begrensede strekninger der man ønsker å beskytte spesielle idrettsaktiviteter som roing/kajakk og andre tilsvarende idrettsarenaer som trenger spesiell beskyttelse mot bølger fra andre fartøyer, og der dette er en nødvendighet for å utføre denne aktiviteten på en tilfredsstillende måte. Farvannet vil ofte være definert i kommuneplan/kystsoneplan eller lignende. Alternativ rute bør finnes.
- gamle, trange tre- eller steinsatte kanaler som kan være verneverdige, eller spesielt trange/grunne sund med stor menneskelig aktivitet (for eksempel Skippergata i Kristiansand). Strekningene må være begrenset i utstrekning (maks ½ nautisk mil lange) og det bør alltid finnes en alternativ rute.
En fartsbegrensning på 5 knop i farvann som kjennetegnes ved:
- typiske skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, naturopplevelser, fortøyning og ankring. Typiske innaskjærsmiljøer er naturlig skjermede områder som trange sund, bukter, viker og samling av øyer som tiltrekker seg stor menneskelig aktivitet, der det er vanlig å ankre opp, fortøye eller søke havn. Det omfatter også badeplasser, akvakulturanlegg, marinaer, bryggeanlegg og farvann med særskilt sårbart miljø eller dyreliv. Avstanden mellom land kan variere fra ca 100 meter og opptil ca 500 meter når det vil være naturlig ut i fra en helhetlig vurdering av farvannet å se på området som sammenhengende.
En fartsbegrensning på 8 knop i farvann som omfatter:
- kommersielle havner. Med kommersielle havner menes havner som regelmessig trafikkeres av skip med største lengde over 24 meter og som skiller seg fra havner som er typiske for fritidsbåtferdsel. Dette omfatter således ikke typiske fiskerihavner som trafikkeres av fiskefartøy med største lengde inntil 24 meter.
- de deler av innseilingen til de kommersielle havnene som det er naturlig å regulere med fartsbegrensning.
En fartsbegrensning på 30 knop i farvann som kjennetegnes ved:
- større områder som lange sund der avstanden mellom land er fra 200 – 500 meter og som gjerne er tilknyttet en eller flere 5 knops-soner, eller
- samling av øyer hvor det inngår områder som er hastighetsbegrenset til 5 knop, eller
- steder med mye bebyggelse og til dels stor trafikk, der det av hensyn til risiko, støy eller for å redusere bølgeskader ikke ønskes fri hastighet.
Hastighetsgrensen egner seg for områder der det ønskes en grense som gir planende fartøyer anledning til å passere i hastighet over planingsterskelen. Den egner seg bl.a. som en sone lagt over et større område som kan inneholde flere 5 knops-soner.
Bølgemålinger I Kystverkets rapport Revidering av hastighetsforskrifter til sjøs i Norge (desember 2002), ble det blant annet utarbeidet en rapport om bølgemålinger. Det ble gjort en rekke simuleringer og beregninger av bølger etter fritidsbåter og hvordan de oppførte seg, og hovedfunnene var:
- «Bølger skapt av fritidsbåt er sterkt varierende med fartøyets hastighet. Ved en hastighetsøkning fra 5 til 7,5 knop, tredobles bølgehøyden, og bølgeenergien tidobles. Dersom hastigheten økes til 10 knop vil bølgehøyden tredobles igjen og bølgeenergien pånytt tidobles. Ved 10 knops hastighet kan det oppstå bølger som kan gi skadesjø.
- Selv relativt små fritidsbåter som typiske skjærgårdsjeeper (15 – 18 fot lengde med normalt 50 – 100 HK motor) lager bølger som vil oppleves som plagsomme for nære omgivelser (under 50 meter fra kurslinjen) når fartøyet går med en hastighet mellom 5 og 10 knop.
- Ved hastigheter mellom 7,5 og 10 knop gir båter med s.k. halvplaner skrog til dels store bølger som kan skape farlige situasjoner og skade for sine omgivelser.
- En bølge som beveger seg gjennom vannet blir svekket etter hvert som den fjerner seg fra kilden. Etter 50 meter er bølgehøyden redusert med 55% og bølgeenergien redusert med 75 %. Først etter en avstand på 300 meter er bølgehøyden redusert til ca. 20 % av sin opprinnelige størrelse».
Hvordan bølgehøyden reduseres med økt avstand fra kilden er illustrert i figuren under:
Kilde: Kystverkets rapport Revidering av hastighetsforskrifter til sjøs i Norge (desember 2002)
Tid før grunnstøting
Jo høyere fart et fartøy har, jo kortere tid har fører til å reagere dersom det skulle oppstå en farlig situasjon. Dette gjelder enten fartøyet er på vei mot land eller mot et annet fartøy eller badende. I tabellen under fremgår det hvor lang tid (sekunder) en fører har til å reagere før fartøyet når land (grunnstøting) dersom fartøyet har en fart på henholdsvis 5, 10, 20, 30, 40 og 50 knop.
Kilde: Kystverket
Koordinatfesting av fartsgrenser
Det er viktig at området/områdene for fartsgrenser angis nøyaktig med posisjoner i kommunens forskrift. Stedsnavn kan kun brukes som et tillegg (f.eks. i parentes bak posisjonene). Posisjoner må oppgis i geografiske koordinater i datum WGS-84. Eksempel posisjon 58° 50.845′ N, 009° 31.577′ E. Kommunene må også påse at posisjonene angir et logisk avgrenset område sett i sammenheng med ferdsel og kystkontur.
Dersom kommunen vil at det skal gjelde en fartsgrense på x knop innenfor x meter fra land mv., så er det viktig at dette området avgrenses mot hoved- og biled, dersom området kommunen vil regulere i vil komme ut i leden. Dette må gjøres ved konkret å angi med koordinater hvilket område som fartsgrensen ikke gjelder for.
Dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig klarhet om hvor fartsgrensen gjelder. Det kan være vanskelig for brukere å finne ut av dette dersom kommunen bare har angitt virkeområdet som «kommunens sjøområde unntatt hoved- og biled». I tillegg kan farledsforskriften som fastsetter hvor hoved- og biledene går, endres i fremtiden. Dersom leden skulle bli endret i et område som kommunen har fastsatt fartsforskrift i, så kan endringen komme til også å endre kommunens fartsforskrift uten at dette verken er særskilt vurdert eller fastsatt i forskrift eller gjort kjent for de sjøfarende. For å finne tilbake til hva som gjaldt før farledsforskriften ble endret, må brukerne ha tilgang til historiske versjoner av farledsforskriften i Norsk Lovtidende. Kommunens forskrift må derfor angi konkret hvor kommunens fartsgrense gjelder på grunnlag av leden slik den var da kommunens fartsforskrift ble vedtatt.
Se nedenfor for eksempel på utforming av en forskrift om fartsgrenser for fritidsfartøy som kommunen kan gi.