Hopp direkte til innhold

Status 2022: Hvordan forholder Kystverket seg til teknologiutvikling?

I Kystverkets nylig vedtatte Virksomhetsplan 2022–2026, er digitalisering et viktig strategisk satsingsområde. Digitalisering innebærer overgang fra analoge, mekaniske og manuelle løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske og digitale løsninger, for å fornye, forenkle og forbedre.

Dette er prosesser som Kystverket har stått i over mange år allerede, så når digitalisering blir fremhevet som strategisk satsingsområde er det fordi teknologiutviklingen går stadig raskere, er så gjennomgripende, at den utvilsomt vil få stor innvirkning på samferdselssektoren, og få betydning for realisering av alle NTP-målene. Digitaliseringen vil endre Kystverket, og den vil endre resultatene av Kystverkets arbeid.

Denne artikkelen er hentet fra artikkelsamlingen Status 2022 der interne og eksterne fageksperter går i dybden og utforsker aktuelle tema innen næringslivets transporter, transportplanlegging, miljøpåvirkning og klimagassutslipp.

Kompetanse og samarbeid

Kystverket har som kjerneoppgaver å legge til rette for mer effektive og sikre transport-løsninger for sjøtransporten. Teknologiutvikling og digitalisering i tilknytning til disse forutsetter høy kompetanse i etaten, og et bredt samarbeid med eksterne aktører. Kystverket har lange tradisjoner for å samarbeide om utvikling av maritim teknologi med norsk industri, FoU miljøer og andre etater. Etaten har valgt å være aktiv pådriver i internasjonale fora som IMO, IALA, IHO og EU .

Kystverket leverer i dag en rekke digitale tjenester og løsninger som er til nytte for svært mange brukere knyttet til kysten og det omfattende maritime miljøet i Norge. Arbeidet innen utvikling av digitale tjenester medførte at Kystverket fikk BI-prisen i 2019 og ITS prisen i 2021 . Etaten var nominert til Digitaliseringsprisen 2021 . Ved den nasjonale avstemmingen kom Kystverket på 2. plass. Teknologiutviklingen som ligger til grunn for de digitale systemene handler hovedsakelig om å forbedre teknologien, øke effektiviteten og brukeropplevelsen, og å få utgiftene ned.

Teknologiledelse

Utviklingen viser at digitale teknologier, i tillegg til å øke sjøsikkerhet og bærekraft, ofte i kombinasjon med andre muliggjørende teknologier, bringer med seg nye muligheter for verdiskaping og økt brukervennlighet. Det er imidlertid viktig å anerkjenne at det i noen tilfeller også kan føre til utfordringer for eksisterende jobbinnhold og organisasjons¬strukturer. Dette kan gi opphav til grunnleggende endringsprosesser, som det rent menneskelig kan være både utfordrende og problematisk å forholde seg til.

Nesten alle yrker og sektorer vil i ulik grad vil bli påvirket av digitalisering og automatisering, og de nye jobbene som skapes vil ikke være like dem som utgår. Trenden er at bruker og publikum mer og mer møter offentlig forvaltning i digitale løsninger og kanskje heldigitalt i fremtiden. Det innebærer at dialogen mellom offentlig sektor og innbyggere og næringsliv kan bli mer sømløs og effektiv. De administrative byrdene minimeres, og det frigjøres ressurser i både offentlig sektor og næringslivet, til å konsentrere seg om kjerneoppgavene.

Utviklingen har åpnet for tilgang til enorme mengder informasjon, innhold og nye tjenester uavhengig av sted. For offentlig sektor har utviklingen ført til enklere, og ofte selvbetjente, tjenester for brukerne og bedre muligheter for samhandling på tvers av etater. Et slikt eksempel er Kystverkets SafeSeaNet/Nasjonalt SingleWindow for skipsrapportering, et system som er knyttet til hele EU/EØS området. Samfunnet har felles interesse av at alle digitale aktiviteter og transaksjoner er pålitelige og lovmessige, enten det er produksjon og spredning av informasjon og innhold eller kjøp og salg av varer og tjenester. Svekket omdømme og tillit til digitale løsninger vil kunne redusere bruken av de digitale løsningene med størst potensial og verdi, og dermed føre til tap av store gevinster for nærings- og samfunnsliv.

Covid 19-situasjonen førte til at vi i 2020 revolusjonerte vår forståelse av hjemmekontor. For mange har denne måten å jobbe på gått fra å være en sjeldenhet til å bli standardløsningen. Ikke minst har dette medført en større fleksibilitet for hvor og når man jobber, samt redusert behov for reiser til fysiske møter og egenmeldinger. Koronapandemien har blant annet vist oss hvor avhengige vi er av open source-løsninger, offentlige skytjenester og muligheten til å drive rask utvikling for å samarbeide.

Eksemplene er en del av teknologitrendene som til enhver tid er gjeldende og blir gjenstand for større innflytelse og mer vidstrakt brukt. For Kystverket og andre er det derfor svært viktig å holde seg oppdatert på hva som gjelder ved bruk av moderne, digitale teknologier for å fortsette å være effektive, brukervennlige og konkurransedyktige i tiden som kommer. Kystverket har utviklet god kompetanse på teknologitrender. Samtidig er det grunnleggende at løsninger som utvikles med utgangspunkt i teknologitrender eller forbedring av eksisterende løsninger er koplet mot virksomhetsgrunnlaget og andre sentrale føringer, slik som Nasjonal transportplan som fastslår det overordnede målet for transportsektoren: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050.

Gevinstrealisering

Digitaliseringen og den datadrevne innovasjonsutvikling har stort potensial for høyere verdiskaping i både privat og offentlig sektor. Tidligere har flere planer om teknologiutviklingsprosjekter i virksomheter, inkludert Kystverket, hatt vage estimater om gevinstrealiseringer. I de senere år har den offentlige forvaltning hatt økt fokus på gevinstrealisering knyttet til bruk av ny teknologi og innovasjoner. Gevinstene kan tas ut i form av økt sikkerhet som fører til mindre samfunnskostnader ved ulykker, bedre kvalitet på tjenestene, lavere kostnader som følge av mer effektiv ressursbruk eller overføres til prioriterte områder og satsinger. Dette fører igjen til at offentlig sektor i større grad organiseres etter oppgavene som skal løses, og kompetansen som til enhver tid trengs for å løse dem.

Datadrevet innovasjon innebærer store muligheter for smartere forvaltning i offentlig sektor. For at videre digitalisering og innovasjon i maritim industri skal kunne dra nytte av de nye teknologiene som kommer, er det en forutsetning at Kystverket har den grunnleggende digitale infrastrukturen på plass, god informasjonsforvaltning og klare mål basert på virksomhetsgrunnlaget. Uten dette vil man ikke klare å utnytte informasjonen internt, ikke klare å samhandle og dele informasjon med andre virksomheter eller være i stand til å bygge nye tjenester basert på dataene og infrastrukturen man har. Dette kan medføre at leveranser til eksterne brukere blir påvirket. På den annen side kan knapphet på ressurser og interne «brannmurer» i organisasjonskartet føre til manglende løsninger for samhandling og åpne standarder, gi økte utfordringer knyttet til IT-sikkerhet og bidra til knapphet på samlet spesialistkompetanse innenfor IT.

Teknologiutviklingen viser at fremveksten av digitale plattformer kan forenkle nyetableringer og bidra til nye måter å jobbe på. Dette kan blant annet gjøres ved å forenkle tilgangen til informasjon og dialogen mellom virksomheter som Kystverket på den ene siden, og enkeltmennesker, bedrifter, skipsfarten, organisasjoner eller andre offentlige etater på den annen side. Økt digital samhandling skaper nye muligheter og et større tilfang av tjenester og løsninger. Teknologiutviklingen i Kystverket er ofte basert på IMOs e-navigasjonskonsept for økt sikkerhet for navigasjon, bedre organisering av data om skip og land, og bedre datautveksling og kommunikasjon mellom skip og skip og land.

Digitaliseringens veivalg

To av målene i målstrukturen i Kystverkets virksomhetsgrunnlag dreier seg om å (1) Styrke det høye sjøsikkerhetsnivået og (3) Styrke den totale samfunnssikkerheten. Aktuelle strategier knyttet til virksomhetsgrunnlaget kan være (1) Jakte på effektive og miljøvennlige løsninger og (3) Ta initiativ til samarbeid og rolleavklaring der vi kan bidra til å løse nye oppgaver eller behov i samfunnet. Videre er Kystverkets viksomhetsgrunnlag utviklet på basis av FNs bærekraftmål (9) Innovasjon, (13) Klima aksjon og (14) Livet i vannet.

Typiske teknologitrender som Kystverket har fokus på er digitalisering, autonomi og robotisering, kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML), samt cybersikkerhet. Nedenfor er det beskrevet ett tenkt eksempel gjennom to alternativer på hvordan Kystverket kan møte disse teknologitrendene og som er avstemt i forhold til målstrukturen. Alternativene er basert på fremveksten av førerløse eller autonome skip (Autonomi og robotisering):

Elektriske autonome skip bidrar til null utslipp og dermed til NTP målet om oppfyllelse av Norges klima- og miljømål. Hvordan møter Kystverket denne situasjonen knyttet til det overordnede målet om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050? Kan teknologier bidra til å unngå at farvannet stenges mens et autonomt skip seiler, eller risikoen økes når autonome skip møter konvensjonelle skip styrt av mennesker? Hvordan forholder Kystverket seg til denne teknologiutviklingen for å opprettholde sikkerhetsnivået, i lys av teknologitrendene kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML), samt cybersikkerhet?

To av Kystverkets nyutviklede digitale verktøy som utvikles på basis av teknologitrender er «Anbefalte seilingsruter» (Digitalisering) og Adferdsanalyse systemet BEAN (AI og ML). Det førstnevnte verktøyet er forhåndsdefinerte og forutsigbare seilingsruter langs norskekystene til og fra utvalgte norske havner, mens det er systemet analyserer skipstrafikken og detekterer unormaliteter i farvannet. I tillegg kreves til enhver tid en robust IT infrastruktur (Cybersikkerhet) for å unngå datakriminalitet og hacking av systemer.

Alternativ A: Kystverket gjør et vedtak etter Havne- og farvannsloven og reserverer et sjøområde for seilas for elektrisk autonomt skip (Autonomi) i en bestemt tidsperiode. I tillegg har skipseier fått tillatelse til, i medhold av Havne- og farvannsloven, ikke å benytte los under seilasen. Det aktuelle sjøområdet overvåkes av sjøtrafikksentralen (VTS), som også påser at ingen andre skip seiler der mens den autonome seilasen pågår. Annen trafikk i området må vente eller seile i alternative farvann. Det autonome skipet kontrolleres fra land av et Remote Control Centre (ROC) som drives av skipseier eller operatør.

Alternativ B: Kystverkets tilrettelegger for at tradisjonell og ny teknologi kan eksistere side om side. Det elektriske autonome skipet (Autonomi) seiler i samme farvann og samtidig som andre skip seiler i farvannet. Skipseier har fått tillatelse til, i medhold av Havne- og farvannsloven, ikke å benytte los under seilasen. Det aktuelle sjøområdet overvåkes av sjøtrafikksentralen (VTS) som også aktivt benytter ytterligere nye tiltak som adferdsanalyse verktøyet BEAN (AI og ML) i overvåkingen. Det autonome skipet kontrolleres fra land av et Remote Control Centre (ROC) som drives av skipseier eller operatør. ROC har avtalt med VTS at det autonome skipet benytter seg av det nye forutsigbare og digitale tiltaket «Anbefalte seilingsruter» (Digitalisering) i seilasen. Bruk av systemene BEAN og «Anbefalte seilingsruter» forutsetter robust IT infrastruktur (Cybersikkerhet).

Gevinstrealisering ved alternativ B:

Tiltakene er i full harmoni med målstrukturer og strategier. Sjøsikkerhetsnivået opprettholdes og nye oppgaver i tillegg til bruk av eksisterende infrastruktur og andre virkemidler knyttet til sjøtrafikksentralene fører til at all skipstrafikk i farvannet går som normalt. Konvensjonelle, bemannede skip unngår ventetid eller omseilinger som vil kunne føre til lavere effektivitet, økte utslipp og mer kostnader.

Sluttsats

Kystverket har vært veldig proaktive i forhold til å tilrettelegge for utviklingsprosjekt og piloter innenfor digitalisering, intelligente transportsystem (ITS), utprøving av navigasjonsinfrastruktur og sjøsikkerhetstjenester. En forutsetning for teknologiske innovasjoner må være å opprettholde eller forbedre sjøsikkerhetsnivået. Kystverket vil legge til rette for at bruk av digitalisering kan bidra til bedre trafikkflyt og effektiv drivstoffutnyttelse, fortrinnsvis ved bruk av bærekraftige løsninger, for fartøy. Dette inkluderer tilrettelegging for autonomi på sjø og i tilknytning til havn, gjennom digital infrastruktur og digitale sikkerhetssystemer.

Relevante artikler

Til toppen