Kystverket skal bygge verdens første skipstunnel.

Hvor stor blir den egentlig, hvor langt er arbeidet kommet, når skal den være ferdig – og hva mener de som skal bruke den?

Prosjektleder Terje Skjeppestad og kommunikasjonsansvarlig Sveinung Nedregotten i Stad skipstunnel er med i studio. Vi har også med Linn Therese Hosteland fra Kystrederiene og ordfører Gunnar Silden i Stad kommune. Programleder er kystdirektør Einar Vik Arset. Kystpodden er en podkast levert av Kystverket.

Hvorfor bygges skipstunnelen?

• Tunnelen bygges først og fremst på grunn av sikkerhet og forutsigbarhet. Stadhavet er det mest værharde sjøstykket vi har langs norskekysten, der det kan være over 100 stormdøgn per år. I tillegg til at der ofte er veldig sterk vind, gjør kombinasjonen av havstrømmer og undersjøisk topografi til at det blir spesielt komplekse og uforutsigbare bølgeforhold. Dette fører til utrygge forhold og det blir ofte mye venting for å kunne seile forbi. Så tunnelen bygges for at man skal kunne planlegge og foreta en trygg og sikker seilas forbi Stad.
• Kystverket har ansvaret for trygg ferdsel og trygge sjøveier langs kysten vår, så det er naturlig at vi har fått oppdraget med å bygge verdens første skipstunnel. Dette blir en nye sjøvei forbi eller gjennom Stad.

Hvor stor blir tunnelen, hvilke dimensjoner får den?

• 50 meter høy, 36 meter bred.
• Plass til 17-19 veitunneler i samme tverrsnitt som skipstunnelen.
• Skipstunnelen er 1700 meter lang, 2200 meter med entringskonstruksjoner i hver ende.

Det er enorme dimensjoner. Det må vel være komplisert og utfordrende å bygge?

• Det er det, men man er gode på tunnelbygging i Norge
• Det som er utfordrende er at tunnelen avviker litt fra normale standarder, det er den første skipstunnelen i verden og trolig den første tunnelen med så stort tverrsnitt.

Hva er status for prosjektet nå?

• Det jobbes med konkurransegrunnlag og teknisk funksjonsbeskrivelse. Vi samkjører tilbakemeldinger fra en nylig leverandørkonferanse, og dette har innvirkning på ferdigstillingen av konkurransegrunnlaget. Samtidig gjøres det forberedende arbeid, med grunnerverv og å forberede lokalmiljøet på det som kommer etc.

Var det stor interesse i leverandørkonferansen?

• 80 ulike leverandører som stilte med 160-170 deltakere
• Alle de store norske var representert og flere av de største entreprenørene i verden. Vi hadde samtaler med flere av disse i etterkant av plenumseansen.

Hvordan forholder vi oss til eventuelle kinesiske leverandører?

• I utgangspunktet forholder vi oss til dem på samme måte som vi gjør til andre leverandører
• Må samtidig forholde oss til lover og regler og gjøre nødvendige avstemninger med departementet vårt.

Når starter byggingen?

• Arbeidet konkurranseutsettes tredje kvartal i år. Kan trolig starte anleggsarbeidet høsten 2024. Forberedende arbeid kan starte før.

Åpen for alle? Koster det noe å bruke den?

• Åpen for alle motoriserte båter. Nytte - og passasjertrafikk har prioritet.
• Gratis å bruke, men losplikten gjelder

Tunnelen har skapt betydelig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, er ikke det riktig?

• Stor nasjonal og internasjonal interesse. Den har vært omtalt over hele verden.
• Det viktigste for oss er imidlertid å serve de lokale interessene – først og fremst. Naboer av tunnelen, med folkemøter, nabobesøk med mer.

Det har blitt gjort en jobb med å detaljplanlegge tunnelåpningene og områdene rundt, kan dere si noe om det?

• Dette er en del av optimaliseringsarbeidet i prosjektet
• Vi «skal ikke bare etterlate oss et hull i fjellet», skal etterlate oss noe som ser bra ut, som lokalbefolkning, region, ja hele nasjonen kan være stolt av.
• Vi har utviklet et helhetlig konsept for tunellområdene, inspirert av det som finnes på Stadlandet fra før (vær, natur, materialer, byggemåter) og med nyttige innspill fra kommune og lokalbefolkning m. fl.
• Det er skipstunnelen som er attraksjonen og det som bygges rundt må tilpasses den. Det legges opp til en utbygging i faser, men alt skal se ferdig ut når tunnelen står ferdig.
• Se illustrasjoner i Kystverkets mediebank.
• Det er sjøsikkerhet og regularitet som er det viktigste for skipstunnelen, men her tenker man i tillegg destinasjonsutvikling.

Hva betyr det for Stad kommune og regionen at skipstunnelen bygges?

• Tunnelen blir en revolusjon for alle sjøfarende
• Tunellen vil bety mye for Stad kommune og regionen om vi greier å utnytte potensialet, for eksempel ved å ta i bruk tunnelmasse til nye næringsareal, utvikling for turisme, nye hurtigbåtruter etc.
• Forventer nyetableringer og bedre næringsgrunnlag for eksisterende bedrifter i forbindelse med mer trafikk og økt turisme

Hva har kommunen satset på dette prosjektet?

• Lagt ned store ressurser, både tid og penger, spesielt med reguleringsarbeid, sjøarealplaner etc.
• Samarbeidet mellom kommunen og Kystverket har vært meget godt. Kystverket har gjort en god jobb med å informere lokalbefolkningen blant annet.

Hvilken trafikkstyring skal vi ha i skipstunnelen?

• Kystverkets sjøtrafikksentral (VTS) skal styre trafikken i tunnelen
• Det blir en del utfordringer med å få på plass de beste tekniske installasjoner i tunnelen
• I tillegg til drift blir det viktig å hensynta beredskap for evt. uønskede hendelser

Bruk av steinmasser

• Opprinnelig skulle steinmassene fra skipstunnelen deponeres i Moldefjorden
• Kommunene har engasjert seg veldig for å gjenbruke steinmassene i prosjektet
• Kystverket er imponert over dette. Vært en god optimaliseringsprosess i prosjektet. Så god at vi per dags dato ikke har nok steinmasser til alle tiltakene som etterspør dette.

Hva sier brukerne av skipstunnelen. Vil den bli brukt?

• En medlemsundersøkelse blant Kystrederienes medlemmer viser at 80 % vil bruke og nytte tunnelen på regulær basis.
• Dette er bløggebåter, passasjerbåter, brønnbåter m.m
• Det er viktig for brukerne at skipstunnelen blir gratis å bruke, at den ikke medfører ekstra kostnader
• Det blir roligere sjø gjennom tunnelen enn å seile på utsiden. Dermed sparer man drivstoff og reduserer risikoen for lasten, for eksempel levende laks i brønnbåter.
• Får man på plass god regularitet, så blir det også mulig å overføre mer gods fra vei til sjø. Mer vil bli fraktet sjøveien kontra med trailer på svingete vestlandsveier.

Hva skjer videre?

• Vi sluttfører konkurransegrunnlaget og forbedrer utlysning av konkurransen til høsten
• Parallelt gjør vi forberedende arbeider lokalt for å klargjøre for at entreprenør kan starte arbeidet høsten 2024.
• Videre jobber vi med å håndtere risikoene i prosjektet.