Kystverket jobber nå med å få skipstunnelen ut på anbud over sommeren 2024. Det som gjenstår av arbeid før dette kan skje er å få sluttført reguleringsplaner og grunnerverv. Når dette er i orden kan prosjektet lyses ut i markedet.

Kystverket og kommunene Stad, Kinn og Vanylven er nå enige om en prioriteringsliste over hvilke næringstiltak som kan motta steinmasser fra Stad skipstunnel. Dessverre har vi ikke nok steinmasser til alle tiltakene som ønsker stein, og selv om listen er klar, er det vanskelig å si noe om hvor mange tiltak som faktisk får stein. Grunnen til dette er at grunnforholdene kan være krevende og utfylling i sjø ikke alltid er eksakt matematikk.

Kjerneboringen som har pågått fra Kjøde-siden i fjor sommer ble avsluttet i januar. Boringen har gitt verdifull informasjon om kvaliteten på fjellet, og annen dokumentasjon som vil være nyttig for entreprenøren som skal drive tunnelen.

Prosessen har tidligere vært som følger:

• På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet Kystverket forprosjekt og reguleringsplan med konsekvensutredning (KU). Samtidig jobbet vi med driftskonsept og gevinstrealiseringsplan for Stad skipstunnel, basert på forundersøkelser som ble ferdigstilt i 2014. Den endelige rapporten ble overlevert Samferdselsdepartementet 16. mai 2017.
• Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, legger grunnlaget for videre behandling i Stortinget med hensyn til endelig finansiering og gjennomføring. Ettersom KS2 viste en høyere pris enn Kystverkets kostnadsoverslag, ble Kystverket i januar 2019 bedt om å foreta en ny gjennomgang. I den skal Kystverket synliggjøre at skipstunnelen kan bygges for 2,7 milliarder kroner, som var kostnadsoverslaget i forprosjektet. I KS2, som ble levert Samferdselsdepartementet i mai 2018, ble prisen beregnet til 3,7 milliarder kroner – altså én milliard kroner mer enn det som er avsatt i NTP.
• Kystverket leverte sin rapport 15. juni 2019, der konklusjonjen var at skipstunnellen kan bygges innenfor de rammene som det ble avsatt midler for i NTP 2018-2029. Kystverket identifiserte reduksjonsmuligheter i prosjektet, og gjennomførte undersøkelser for å redusere usikkerheten i prosjektet. Hvis man velger å gjennomføre alle kostnadsreduksjonene er ny styringsramme beregnet til 2 677 millioner kroner. Til sammenligning utgjør en prisjustert NTP-ramme 2 953 millioner kroner. 
• I 2020 ble det utført arkeologisk utgraving i det regulerte arealet, som deretter ble frigitt for anleggsstart. Forberedelser til grunnerverv er utført.
• I februar 2021 fikk Kystverket tildelingsbrevet, som definerer at vi skal igangsette prosessene med oppkjøp av eiendommene i området der skipstunnelen skal komme, få på plass en prosjektorganisasjon, utarbeide konkurransegrunnlag og igangsette anbudskonkurranse. Dette ligger i planene for 2021.
  Videre utarbeidet Samferdselsdepartementet en proposisjon til Stortinget om prosjektet. Denne ble altså behandlet i mai. 
• Stortinget ga sin godkjenning i mai 2021. Som betyr at alt det formelle nå var på plass for byggingen av Stad skipstunnel.
• I mai 2023 ber Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Kystverket vurdere om det er mulig å bygge Stad skipstunnel til en lavere kostnad enn det som kom fram i forslag til revidert nasjonalbudsjett og Kystverkets oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyse for prosjektet.
• I juni 2023 leverte Kystverket sin vurdering av om det er mulig å gjennomføre prosjekt Stad skipstunnel til en lavere kostand enn det som ble skissert i revidert nasjonalbudsjett. 
• I september 2023 bestemte regjeringa at byggingen av skipstunnelen skal ut på anbud. 

Stortinget vedtok våren 2021 at Stad skipstunnel kan bli bygd innenfor en kostnadsramme på 4 090 millioner kroner. Dette utgjør rundt 5 060 millioner kroner i 2024-priser.

Om tilbudene fra entreprenørene ikke er innenfor kostnadsrammen på 5 060 millioner kroner, må i så fall prosjektet tilbake til Stortinget for å få vedtatt en ny ramme.

Kystverket får 130 millioner kroner til å arbeide med Stad skipstunnel i 2024. Deler av pengene er knyttet til arbeidet med å finne en entreprenør som kan bygge verdens første skipstunnel.

Kystverket jobber nå med å få skipstunnelen ut på anbud over sommeren 2024. Hvis alt går etter planen, vil Kystverket kunne være klar for å signere kontrakt med en entreprenør som skal bygge tunnelen høsten 2025, som da kan gi byggestart sent i 2025.

Byggetiden er opp til entreprenøren, men trolig tar det fire til seks år før skipstunnelen står ferdig.

Det er det vanskelig å si noe om.

Byggetiden er opp til entreprenøren, men trolig er byggetiden fire til seks år.

Om man får byggestart sent i 2025, kan skipstunnelen stå ferdig rundt 2030. Dette er det enklere å være mer konkret på når totalentreprenør er valgt. 

Dette blir mer som en stor og lang fjellhall enn som en tunnel, og det vil bli benyttet topp ekspertise på den typen arbeid. I Norge er det mange aktører som har god erfaring, og stor kompetanse på denne typen arbeid. Den øverste delen av skipstunnelen skal drives ut som man gjør ved bygging av vanlige tunneler. Så vil man sprenge seg nedover, lag for lag. Såkalt pallsprenging.

Massene blir fraktet ut av tunnelen med kjøretøy, på tradisjonell måte. Videre blir massene fraktet på store båtlektere til de enkelte områdene for endelig deponering. Reguleringsplanen åpner for blant annet å etablere en servicetunnel ved siden av hovedtunnelen. Endelig løsning med tanke på drivemetode og logistikk vil sannsynligvis bli avklart i samarbeid med utførende entreprenør.

Totalt er det snakk om rundt 3 millioner kubikkmeter med fastfjell. Det tilsvarer rundt 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse. Rundt to tredjedeler av dette blir større blokker fra sprenging. Resten blir mindre masse fra ordinær tunneldriving.

5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse tilsvarer rundt 750 000 lastebillass. Men det skal altså ikke transporteres bort med lastebiler. Det skal trolig transporteres med dumpere og på lektere.

Vi har utfordringen med konsekvenser av havnivå som stiger på grunn av global oppvarming. Skipstunnelen skal utformes for fartøy med seilingshøyde på 30 meter, i samsvar med kravene gitt av regjeringen. Vi har designet takhøyden til 33 meter. Så det bør ikke få noen konsekvenser dersom havnivået øker med omtrent en meter i løpet av de neste 100 årene.

Mest sannsynlig blir det i anleggsperioden satt igjen ”terskler” i begge endene av tunellen. Det vil si at en ikke sprenger ut til kote -12 i endene. Dermed kan en ha tørr tunelldrift også under havnivået for mesteparten av tunnelen.

På begge sider blir det lange entringskonstruksjoner som skrår utover, slik at båtene blir ledet inn mot tunnelåpningen. Det blir også et område utenfor åpningene der det blir forbudt for andre skip å oppholde seg i. I tillegg blir det et område som er ‘point of no return’ for de som skal inn i tunnelen.

Nei, det blir gratis å bruke tunnelen. Men – losforskriften blir gjeldende også for farleden gjennom Stad skipstunnel. Det vil si at det blir losplikt for fartøy med lengde over 70 meter. Losplikten kan erstattes med farledsbevis.

Fartøyene som skal passere vil få tildelt tidspunkt for passering. Det betyr at de ankommer skipstunnelen når det er deres tur. Som igjen betyr at de må beregne tiden slik at de går inn når de skal, eller at de må vente på hensiktsmessig og sikkert område andre steder enn der fartøy ferdes. Slike ting finnes det regler og rutiner for.

Men det blir også lysregulert, som en ekstra sikkerhet for å vise når det er klart for passering i den retningen fartøyet går. 

Overvåking er likevel svært viktig. Skipstunnelen, og innseilingene i begge ender, vil være overvåket døgnet rundt – hele året – fra Kystverkets sjøtrafikksentral. Det vil i praksis si at Kystverket til enhver tid har oversikt med sjøtrafikken i området, ned til eksakt posisjon.

Overvåkingen skjer ved hjelp av AIS og radarstasjoner, som plasseres slik at de fanger opp alle fartøy som beveger seg i området. I tillegg vil selve skipstunnelen ha en videoovervåkningssystem som gjør trafikklederne enda bedre i stand til å følge med – og som dermed gir ekstra sikkerhet.     

Ja, vi kommer til å følge vanlig standard med røde og hvite lys, for å vise når det er klart. Men båtene som passerer vil nok få passeringstider fra en sjøtrafikksentral - på same måten som slot-tider for fly.

Det vil bli fastsatt en endelig fartsbegrensning for begge fjordene og i tunnelen på et senere tidspunkt (Sjøtrafikkforskriften). Gjennom tunnelen blir det trolig åtte knop for hurtigbåter, som da vil bruke ti minutt gjennom tunnelen. Andre båter skal holde fem knop.

Trolig blir det rundt 400 meter. Det er også minimumsavstanden for sikker ferdsel. Med den avstanden vil vi klare fem skip i timen.

Dimensjonerende skip som skal igjennom kan være opptil 21,5 meter brede. Da har de en klaring på 2,5 meter til hver side. Dette er testet i modelltank, der formålet blant annet var å finne den beste farta for å kunne manøvrere på best mulig måte gjennom tunnelen. Entring/innseiling er testet i simulator.

Nei. På hver side er det en 3,5 meter bred fendret ledekonstruksjon, men dette er mest for at ikke bruvingene på båtene skal ta borti tunnelveggene. I tillegg kan dette feltet brukes til vedlikehold og ved eventuell evakuering. Det har dermed status som rømningsveg.

Tunellen vil bli sikret med fjellbolter og sprøytebetong.

Det vil bli fendret. Fendringen blir dimensjonert etter de kreftene som vil bli påført konstruksjonen av de største skipene som går igjennom.

Nei. Vi diskuterer om det skal være spesielle tider for å ta gjennom fritidsbåter, som for eksempel morgen og kveld. Alternativt kan de få plass i den ordinære køen. Men dette er altså ikke avklart.

Fritidsbåtene må være motoriserte.