English

Innseiling Leirpollen i Tana

Kystverket planlegger utdyping av innseilingen til Leirpollen i Tana. Samtidig merkes også farleden bedre.

Utskipingshavna til Elkem Tana ligger innerst i Leirpollen. Herfra har det vært skipet ut kvartsitt fra kvartsittbruddet i Giemasnjarga siden 1973.

Målet med tiltaket er tredelt:

  • Bedre sikkerheten i farleden inn til Leirpollen
    Farleden har i dag utfordrende strøm- og dybdeforhold, og utbedringen vil bidra til å redusere risiko for grunnstøtinger. Med økt bredde og større dybde i leden reduseres sannsynligheten for grunnstøtinger, med tilhørende redusert fare for tap og skade på materiell, menneskeliv og miljø. Dagens farled er ikke i tråd med internasjonale krav til merking eller utforming.
  • Øke fremkommeligheten for skip
    Fremkommeligheten økes ved å redusere ventetid og bedre regulariteten for seilasen. Samtidig kan de største fartøyene som trafikkerer der i dag utnytte lastekapasiteten bedre, og erstatte flere av de gamle mindre fartøyene. Denne reduksjonen av antall fartøy, kombinert med en mye rettere farled med bedre merking, er beregnet til å halvere risikoen for grunnstøting og kollisjoner.
  • Legge til rette for mer effektiv og miljøvennlig godstrafikk
    Reduksjon av antall fartøy bidrar til mindre utslipp fra godstrafikken. Nye fartøyer antas også mer miljøvennlige enn de gamle. Den planlagte utskiftingen av gamle fartøy har rederiene og Elkem oppgitt blir avventet inntil forbedringer i farleden er på plass.

Siden tiltaket ligger inne i Tanamunningen naturreservat, er det utført omfattende kartlegginger og utredninger av naturmangfoldet og økosystemene. Dette er i tråd med planprogrammet som ble fastsatt i 2017.

Leirpollen i Tana info.png

Info om prosjektet

Er det noe du lurer på om innseilingen til Leirpollen? Under har vi samlet en del spørsmål som vi ofte får, samt svarene på spørsmålene. Har du andre spørsmål, så les gjerne gjennom rapportene ovenfor, eller ta kontakt med oss.

  • Hvorfor gjennomføres tiltaket?

    I dag er farleden smal og har mange krevende svinger i strømutsatt område. I tillegg gjør dybden at de største fartøyene ikke kan gå med full last. Utforming og merking er ikke i tråd med internasjonale forventninger til en farled. Tiltaket gjennomføres derfor for å få en rettere, bredere og dypere farled, og som er bedre merket. Dermed øker sikkerheten mot grunnstøtinger og akutt forurensing, bedre regularitet og legger til rette for mer miljøvennlig og effektiv sjøtransport. Dagens vedlikeholdskostnader reduseres også.

  • Har farleden fortsatt losplikt?

    Ja, farleden har fortsatt losplikt og losrestriksjoner. Etter 2015 er denne losplikten ivaretatt av farledsbevisordningen, der sertifiserte navigatører kan ivareta denne rollen. Mange av fartøyene benytter fortsatt statsloser.

  • Er det sånn at finansieringen er på plass?

    Tiltaket innseiling til Leirpollen er et kompensasjonstiltak for infrastruktur som ble gitt som følge av endringer av regelverket for regional støtte, og oppheving av differensiert arbeidsgiveravgift. Kystverket fikk første bevilgning til dette tiltaket i 2015 gjennom Prop. 1. S (2014-2015). Bevilgningene foreligger, men må behandles i statsbudsjettet før de kan disponeres.

  • Er tiltaket konsekvensutredet?

    I planprogrammet som ble vedtatt i 2017, var det enighet om at naturmangfold og økosystem skulle konsekvensutredes i egen rapport (Se KU Naturmangfold og økosystem), mens de andre temaene skulle utredes i forbindelse med planbeskrivelsen. Alle temaene er derfor utredet. Se under Rapporter utarbeidet i prosjektet.

  • Hvor finner jeg informasjon om prosjektet?

    Informasjon om prosjektet finnes på disse nettsidene, og i de rapportene og planmaterialet som kan lastes ned fra nettsidene. Tilsvarende finnes på Tana kommune sine nettsider. Om dette ikke er tilstrekkelig, kan prosjektleder kontaktes.

  • Vil ikke tiltaket berøre laksefiske i Tanaelva og dermed samisk kultur?

    Fagrapportene for både sil og for laksefisk, og konsekvensutredningen, peker på mai, juni og juli som de månedene som det er mest gunstig å mudre. I de månedene svømmer silen i de frie vannmassene og oppholder seg lite eller ingenting i sanden. Sannsynligheten for å påvirke silbestanden er dermed liten. Når ikke silbestanden påvirkes, vil heller ikke økosystemet påvirkes, og dermed heller ikke laksen. Rapportene peker på at laksen ikke blir berørt av anleggsarbeidene som foregår ca 2 km til side for munningen av Tanaelva. I tillegg er det i samme tidsrom vårflom og stor vannføring med mye sand og finstoff i vannmassene. Utgangspunktet er dermed at så lenge silen eller laksen ikke berøres, vil heller ikke samisk kultur eller næring berøres, verken på kort eller lang sikt. Sjølaksefiske like ved sjødeponiet kan bli berørt, og behandles særskilt under anleggsfasen.

  • Når silen svømmer rundt ute i fjorden i tidsrommet det mudres, vil det være mulig for den å leve i de ferdig mudrede områdene etter sommeren?

    Sandvandringsrapportene peker på at tidevannsstrømmene i Lavvonjargsundet flytter på store sandmasser langs bunnen og lager sandbølger. Kjerneprøver viser at det er samme type sand som på overflaten også i de dypere lagene der det skal mudres. Det blir ingen glatt og hard flate etter mudringen, men fortsatt timeglass-sand. Bunnen vil dermed sannsynligvis like etter mudringen er ferdig være egnet som bosted for silen. I tillegg peker fagrapporten på at de grunneste områdene senkes til en dybde som silen sannsynligvis trives bedre på. Til sammen vil dette sikre at bestanden ikke påvirkes av at overvintringsstedet er mudret.

  • Hvorfor kan det ikke mudres om vinteren for å unngå å mudre under laksefisket?

    Konsekvensutredningen for naturmangfold og økosystem omhandler både mudring vinterstid og sommerstid. Utredningen konkluderer med at det er mindre sårbart å mudre i perioden mai, juni og juli enn om vinteren, hovedsakelig på grunn av sil som oppholder seg i sanden om vinteren.

  • Hvor lang tid vil mudringen ta?

    I søknaden til Fylkesmannen er det lagt til grunn en anleggstid for mudringen på 3 måneder. Tiltaket kan i beste fall gjennomføres raskere, men det er nødvendig å ha noe handlingsrom for å unngå en situasjon der mudringen ikke blir ferdig på en sesong.

  • Hvordan skal mudringen og deponeringen foregå?

    Metode er ikke bestemt, men det er to metoder som peker seg ut: Tradisjonell bakgraverutstyr og sugemudring.

    Med tradisjonell bakgraverutstyr, vil sandmassene graves opp i en lekter med graveutstyr montert på en egen lekter, en eller flere. Sandmassene i splittlekteren vil deretter bli slept til deponistedet, og deponert der gjennom åpning i bunnen.

    Den andre aktuelle metoden er å bruke et selvgående fartøy med påmontert sugeutstyr, også kalt hopper-dredger (THSD- Trailing hopper suction dredger). Denne er som et eget lasteskip, som kan frakte sanden til deponistedet og åpne mange luker i bunnen for å slippe ut lasten.

  • Hvor store mengder sand skal mudres?

    Det skal mudres inntil 360 000 m3 sand. Hvis en lastebil tar 10 m3, blir det altså 36 000 lastebillass. En normal fotballbane er ca. 7000 m2. Hvis det var mulig å stable sanden i høyden på denne banen, ville den blitt et over 50 m høyt sandtårn.

  • Hvordan blir merkingen av farleden?

    I dag er farleden hovedsakelig merket av 9 flytebøyer i sjøen. Disse skal erstattes med 6 bunnfaste installasjoner som skal stå imot de islastene som kan oppstå. Utfordringen er også å feste disse i timeglass-sanden som er i farleden. Se planbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av sjømerkene.

  • Hva med Finland? Er de med i disse prosessene?

    Gjennom ESPOO-konvensjonen er Finland involvert i høringsrundene. Oppstartvarsel og planprogram ble hørt i Finland, og forslag til detaljregulering med tilhørende dokumenter vil også bli lagt ut til offentlig ettersyn i Finland.

  • Holder det ikke å bare merke leden bedre?

    Å merke dagens led bedre vil ikke løse utfordringen med at den er smal og svingete, og har liten dybde. Alene vil ikke merking løse de utfordringene trafikken gjennom leden har i dag. På samme måte lar det seg heller ikke gjøre å bare utdype.

  • Er det behov for tiltaket om ikke Elkem får utvidet området for kvartsittbruddet?

    Nytten i tiltaket er delvis koblet til bruken av farleden, slik at jo kortere farleden brukes, jo mindre blir denne delen av nytten. Men en stor del av nytten består i sparte vedlikeholdsutgifter for dagens merker, og vil være uavhengig av bruken av leden. Sparte vedlikeholdskostnader sjømerker er større enn hele tiltakskostnaden samlet.

  • Hvilke muligheter finnes for å komme med innspill til planene?

    Detaljreguleringsplanen ligger ute til offentlig ettersyn fram til 14. august 2020, og det er mulig å komme med innspill til Kystverket fram til da. Adresse finnes under reguleringsplan-høring. Deretter skal detaljreguleringsplanen behandles i Tana kommune i både formannskapet og i kommunestyret.

  • Er det ikke en fare for at sanden fylles tilbake i løpet av et par år?

    I dag framstår Lavvonjargsundet som et stabilt system med stor sandvandring langs bunnen, der enkelte partier blir grunnere. Kystverket har bedt Dr.Tech Olav Olsen modellere sandvandringen som foregår i Lavvonjargsundet i dag, og hva som vil skje etter at farleden er mudret. De har anslått hvor sanden vil legge seg tilbake først, og hvor lang tid dette tar. Selv de mest konservative anslagene er ikke i nærheten av bare et par år, og varierer for de ulike feltene. Se rapportene som ligger under sandvandring for mer detaljert kunnskap.

  • Vil det bli utført nye undersøkelser om påvirkningen på sil og laks?

    Kystverket arbeider med en undersøkelsesplan for oppfølging av både sil og laks under og etter gjennomføring av tiltaket. Denne er ikke klar enda, men siden sommeren 2019 er det foretatt og foretas flere feltundersøkelser av sil. Kunnskapsgrunnlaget er likevel vurdert å være tilstrekkelig for konsekvensutredningen og søknaden om mudre- og dumpetillatelse. Nye undersøkelser gjennomføres for å verifisere antakelsene under og etter gjennomføring, og for å øke kunnskapsnivået for senere mudringer.

  • Vil det være mulig for alle å bruke farleden mens mudringen foregår?

    Det er antatt at all nyttetrafikk vil kunne gå som normalt under både mudringen og byggingen av sjømerkene. Det vil bli opprettet kontaktinfo til anleggsutstyr, slik at trafikk må avklares før passering. Fritidstrafikk vil også kunne gå som normalt, men med god avstand til anleggsutstyr. Sugemudreutstyr vil være i konstant bevegelse, slik at muligheten til fiske i farleden der utdyping foregår, vil bli begrenset.

  • Vil det være en fare for at elva kan bli smittet av gyro?

    Det er ikke sannsynlig at utstyr vil ha med seg smitte. Det vil likevel bli strenge krav om smitteverntiltak, for å redusere risiko så mye som mulig. Sugemudreutstyr vil sannsynligvis være tilsvarende et lasteskip som trafikkerer der i dag.

  • Skal det sprenges i forbindelse med arbeidet?

    Det skal ikke foretas noe sprengningsarbeid i forbindelse med tiltaket.

  • Vil ikke fuglelivet bli forstyrret av peling av merkefundamentene?

    Konseptet for fundamentering av sjømerker baserer seg på at de ikke skal peles, men vibreres ned 3–5 m i sandmassene. Det kan hende de kan trykkes ned. Om det er for hardt, kan det bli behov for kort peling, kun noen slagserier. Forstyrrelsen vil bli kun lokalt og kortvarig.

Til toppen