English

AIS Norge

Kystverket har ansvar for det nasjonale AIS-nettverket AIS Norge, som gir kontinuerlig oversikt av trafikkbildet langs kysten og i havområder.

AIS-nettverket består av landbasert og satellittbasert AIS, og er driftet av Kystverket. AIS er et viktig overvåkingsverktøy for Kystverket og i den nasjonale beredskapen langs kysten.

AIS står for automatisk identifikasjonssystem. Det ble først etablert som et antikollisjonsverktøy for skipsfarten. Fartøy med AIS-transponder om bord sender ut dynamisk informasjon om egen identitet, fart og kurs til nærgående skip via VHF-båndet, og tar imot tilsvarende informasjon fra skip i nærheten. For skip er AIS-informasjon et supplement til radarbasert informasjon.

AIS er innført av IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, for å øke sikkerheten for skip og miljøet, og styrke trafikkovervåkning og sjøtrafikktjenester. I Norge er AIS et tiltak i regjeringens arbeid for å styrke sjøsikkerhet og beredskap i norsk farvann. Overvåking av skipstrafikken med AIS bidrar til å avdekke avvik, og gir myndigheter mulighet til å raskere kunne sette i gang nødvendige tiltak for å redusere risikoen for skipsulykker.

For myndigheter gir AIS et kontinuerlig oppdatert og komplett trafikkbilde som danner et godt grunnlag for oppfølging fra sjøtrafikksentraltjenesten eller søk- og redningstjenester. Dette er spesielt viktig i situasjoner der tid kan utgjøre en kritisk forskjell. Muligheten til å se fartøyers identitet, fart og kurs i reell tid, gjør det mulig for beredskaps- og redningsaktører å iverksette forebyggende tiltak når uønskede hendelser skjer.

AIS-data blir lagret i Kystverkets AIS-database over flere år. Historiske AIS-data er søkbar og tilgjengelig for alle i kystdatahuset.no.

AIS i tjenester

  • Kystdatahuset

    Søk og last ned sjøtrafikkdata om skipsbevegelser, seilingsmønster, trafikktyper og skipsanløp.

  • ArcticInfo

    Se viktig informasjon om arktiske farvann for trygg ferdsel i nordområdene.

  • MarU

    Kystverkets modell for estimering av maritime utslipp.

Kystovervåkning med landbasert AIS

Det landbaserte nettverket består av om lag 90 AIS basestasjoner på fastlandet og Svalbard. Basestasjoner på land dekker, med enkelte unntak, området fra grunnlinjen og 40-60 nautiske mil ut fra kysten. Basestasjonene fanger opp informasjon om alle fartøy med AIS transpondere om bord innen basestasjonens dekningsområde.  

De siste årene har Kystverket etablert en ny type AIS-basestasjoner på Svalbard som dekker store deler av kysten utenfor den største øya Spitsbergen. Miljøhensyn og mangel på landbasert infrastruktur som strøm og kommunikasjon i fjerntliggende områder på Svalbard, krever at de nyeste basestasjonene driftes på vind- og solenergi, i motsetning til tidligere etablerte AIS-basestasjoner på Svalbard som er driftet på landbasert strøm og kommunikasjonsinfrastruktur.

Kystverkets AIS-basestasjoner er utviklet, montert og teknisk driftet av Kongsberg Seatex.

 

Varsle Kystverket

Hva gjelder det?

Havovervåkning med satellitter

Kystverket har i dag tre  AIS-satellitter som kan observere fartøy over store havområder. Hver satellitt passerer over norske havområder med 90 minutters intervaller og gir trafikkinformasjon i en 5-10 minutters periode.

AIS-meldinger sendes med en hyppighet som varierer fra et par sekunders mellomrom til flere minutter, avhengig av lokasjon og fart. AIS-satellittene går i bane rundt jorden og registrerer skip hver gang de passerer over norske havområder, mens landbasert AIS gir kontinuerlig oppdatert informasjon om skipsbevegelser. Data fra satellittene lastes til Kystverkets database via en bakkestasjon i Vardø.

Trafikkdata fra AIS-satellitter er viktig informasjon i arbeidet til ulike myndigheter. Kystverket bruker data fra AIS-satellitter i blant annet sjøtrafikksentraltjenesten for å oppdage og overvåke risikofartøy, oppdage skip som har motorstans til havs, dirigere slepebåtberedskapen og å identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene.

  • AIS-satellittene viser skipstrafikken i alle havområder.
  • Satellittbasert AIS-informasjon gjør det lettere og raskere for hovedredningssentralene å få oversikt over skipstrafikken, og finne posisjonen til skip som er i nød eller trenger assistanse, og lokalisere nærliggende fartøy som kan bistå.
  • AIS-data brukes også av Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, politiet, Sysselmesteren på Svalbard og Forsvaret. 

Utvikling av den satellittbaserte AIS-tjenesten gjøres i samarbeid med Norsk romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex. AIS-satellittene driftes av Statsat.

Les mer om satellittprogrammet

Fakta om AIS
  • Det er ca. 5000 AIS-bærende fartøy i norske farvann til enhver tid. Hvert skip oppdaterer sin posisjon på AIS ca. hvert 10. sekund
  • I 2020 lagret Kystverket om lag 11 milliarder AIS-meldinger fra skipsfarten.
  • AIS vil vise alle fartøy med aktiv AIS sender om bord innenfor dekningsområdet, uavhengig av hindringer som dårlig sikt, øyer, og lignende – i motsetning til radar.
  • AIS-informasjon pakkes i standardiserte meldinger og sendes ut ved bruk av internasjonalt bestemte kanaler i det maritime VHF-båndet.
  • Statisk og seilingsrelatert informasjon sendes hvert 6. minutt eller ved endring av data. Dynamisk informasjon sendes med 3 minutter til 2 sekunders oppdateringsrate, avhengig farten og kursendringene til fartøyet.
  • Rekkevidden til AIS er avgrenset av VHF-rekkevidde, som først og fremst blir avgjort av antennehøyden. Typisk rekkevidde fra et fartøy på sjøen er 20 nautiske mil.
  • Det finnes to ulike klasser AIS. AIS klasse A omfatter AIS-transpondere som er om bord i skip (omfattet av IMO SOLAS konvensjonen fra 1974), mens AIS klasse B er AIS-transpondere for bruk på land (AIS-basestasjoner), på fyr og merker, ombord i lystfartøy og om bord i redningshelikopter og -fly.
  • Kystverkets landbaserte AIS-nettverk ble etablert i 2005 og består i dag av om lag 90 basestasjoner.

AIS tjenester for publikum

Publikum kan se skipstrafikken i sanntid i flere av Kystverkets digitale tjenester:

AIS-data er hentet fra Kystverkets AIS-nettverk, AIS Norge.

Internasjonal utveksling av AIS-data

På oppdrag fra EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA drifter Kystverket et AIS datasenter som samler og utveksler informasjon om skipstrafikk i europeiske farvann.

Kystverkets AIS datasenter koordinerer AIS data i to av tre europeiske overvåkingsregioner: Nord-Atlanteren som inkluderer Barentshavet og Nordsjøen, og Østersjøen.

AIS-data blir distribuert til land som grenser til disse sjøområdene. I tillegg bidrar Kystverket med satellittbasert AIS-data som gir oversikt over skip i større havområder som ikke er dekket av landbasert AIS.

Disse dataene blir brukt av myndighetsaktører til overvåking og sporing av skipstrafikk i de ulike landene.

Deling av AIS data
  • Til enhver tid registrerer datasenteret AIS-data fra 17 000–19 000 skip.
  • AIS datasenteret i Norge koordinerer AIS data fra Belgia, Danmark, England, Estland, Finland, Frankrike, Færøyene, Island, Grønland, Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Storbritannia, Sverige og Russland.
  • Data fra AIS datasenteret, som er driftet fra Kystverkets kontor i Haugesund, blir sendt til EMSAs maritime overvåkingssenter (MSS) i Lisboa.
  • Formålet bak etableringen av et europeisk samarbeid for utveksling av maritim informasjon er økt sjøsikkerhet ved hjelp av tidlig varsling, mer effektive søk- og redningsaksjoner og mer effektiv gransking av ulykker til sjøs.
  • Det internasjonale AIS-samarbeidet er basert på det europeiske STIRES-konseptet (SafeSeaNet Traffic Information Relay and Exchange System) som er etablert av EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA.

AIS regelverk

Fartøy over en viss størrelse er pålagt å bruke AIS-utstyr under seilasen.

Internasjonalt er dette innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) i SOLAS konvensjonen fra 1974. Kravet finnes i kapittel V (Safety of Navigation) Regulation 19. Krav til å bruke AIS utstyr er også nedfelt i EU-direktiv 2002/59.

Bærekravet til AIS om bord på norske fartøy er regulert av Sjøfartsdirektoratet, og kravene finner man i forskrift 5. september 2014 nr. 1157 om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger og i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. Også Fiskeridirektoratet har i noen tilfeller pålagt fartøy som fisker etter spesielle arter å ha AIS.

Kystverkets nasjonale nettverk AIS Norge ‒ et system for mottak av AIS signaler fra skip langs norskekysten ‒ er utviklet i tråd med EU direktiv 2002/59/EF om etablering av et felles europeisk trafikkovervåkings- og informasjonssystem for skipsfarten.

Til toppen