Sjøtrafikkforskriften inneholder seilingsregler i bestemte farvann langs kysten og ved Svalbard, der flere er i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder. I tillegg gjelder egne seilingsregler om trafikkseparasjonssystem og anbefalte ruter i norsk økonomisk sone.
Fartøy i internasjonal trafikk som kan representere en høy miljørisiko må følge rutetiltak som fører disse fartøyene lenger ut fra kysten.
Rutetiltak som er etablert i norsk økonomisk sone er utarbeidet av Kystverket, og godkjent av FNs maritime sjøfartsorganisasjon, IMO. Norge har i dag ett rutesystem bestående av trafikkseparasjonssystem og tilhørende anbefalte seilingsrute på strekningene:
IMO-godkjente trafikkseparasjonssystemer i norske farvann er tatt inn i sjøtrafikkforskriftens kapittel 4
Kystverket forebygger ulykker på sjøen primært gjennom maritime tjenester som sjømerker, lostjeneste og trafikkovervåkning. Et annet viktig sjøsikkerhetstiltak er å utvikle og etablere seilingsregler i norske kyst- og havområder.
Rutesystemet er et risikoreduserende tiltak som gir norske myndigheter bedre responstid dersom en uønsket situasjon skulle skje. Bedre responstid og en større avstand fra kysten vil også bidra til å redusere konsekvensene av et eventuelt oljesøl om en ulykke skulle skje.
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har godkjent endringer i rutetiltakene i norsk økonomisk sone fra 1. juni 2021.
Kartet viser trafikkseparasjonssystemene og anbefalte ruter. I tillegg vises innseilingskorridorer og aktsomhetsområder angitt i sjøtrafikkforskriften.
