Hopp direkte til innhold

Kystverket jobber videre med Stad skipstunnel

Skip kommer ut av tunnel
Kystverket jobber videre med å forberede til byggestart for Stad skipstunnel.
Foto: Kystverket / Multiconsult /Link Arkitektur/Mir

I går la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Der kom det fram at kostnadsanslagene for Stad skipstunnel har økt betydelig, og Kystverket bes om å vurdere om det er mulig å gjennomføre prosjektet til en lavere kostnad. Samtidig fortsetter Kystverket det forberedende arbeidet til skipstunnelen.

– Kostnadsanslagene for Stad skipstunnel har økt betydelig. På grunn av en krevende økonomisk situasjon, er det viktig at vi har kontroll på kostnadene i prosjektet. Regjeringen vil derfor be Kystverket vurdere om det er mulig å gjennomføre prosjektet til en lavere kostnad, før vi vil komme tilbake til Stortinget i saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Kostnadsanslagene er basert på en kostnads- og usikkerhetsanalyse som Kystverket leverte til Nærings- og fiskeridepartementet 15. februar.

Hva betyr de økte kostnadene og revidert nasjonalbudsjett for Kystverkets arbeid med Stad skipstunnel?

– Primært betyr dette at vi venter på en nærmere bestilling fra Nærings- og  fiskeridepartementet om hvordan det eventuelt er mulig å redusere kostnadene i prosjektet. Dette skal vi svare ut forkant av arbeidet med statsbudsjettet for 2024, sier prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Skjeppestad.

Jobber som før

I mediene er det gitt et inntrykk av at med dette er hele arbeidet med Stad skipstunnel satt på vent eller stoppet opp. Men så er ikke tilfelle, ifølge Skjeppestad og Kystverket.

– Vi jobber videre med forberedende arbeider fram mot byggestart. I dette ligger det allerede en betydelig innsats for å redusere risiko- og usikkerhet, og dermed trolig kostnader i prosjektet. Blant annet er vi i ferd med å sluttføre et dimensjoneringsprosjekt sammen med SINTEF, som går på å analysere og dimensjonere entringskonstruksjonene til skipstunnelen. I sommer skal vi dessuten gjennomføre en ny runde med kjerneboring, for å ha bedre kontroll fjellkvalitet og grunnforhold, som er et annet sentralt risikoelement i prosjektet, sier Terje Skjeppestad.

Samtidig fortsetter det omfattende reguleringsarbeidet for tunnelområder, nye industriområder og andre mottakere av steinmasser. Målet er å gjenbruke all stein fra skipstunnelen til å bygge nye - og utvide eksisterende kai- og næringsområder i de tre kommunene i nærheten av skipstunnelen.

– Målet er fortsatt å ha grunnlagsarbeid og dokumenter ferdig slik at vi kan være klare for å gå ut på anbud for å finne en hovedentreprenør som kan drive/bygge skipstunnelen, etter at Stortinget har tatt stilling til et oppdatert kostnadsestimat høsten 2023, sier Skjeppestad.

Fakta Stad skipstunnel

Bilder viser hvor seillingsledene går, og hvor Stad skipstunnel vil bli bygd

STAD SKIPSTUNNEL

Stadhavet er det mest værutsatte og farligste havstykket som er langs norskekysten. Målet med prosjektet er å sikre en tryggere seilas, og mer forutsigbar regularitet for skipstrafikken forbi Stad.

NØKKELTALL

  • Lengde: 1700 meter for selve tunnelløpet - 2200 meter fra tuppen av entringskonstruksjon på den ene siden til tuppen av entringskonstruksjon på den andre siden
  • Lengde inkl. ledekonstruksjoner og portal: ca 2200 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 50 meter
  • Bredde mellom veggene i tunnelen: 36 meter
  • Seilingshøyde: 33 meter
  • Areal på tverrsnitt: 1661 m2
  • Volum uttak fast fjell: Ca. 3 millioner kubikkmeter. Tilsvarer cirka 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt fjell
  • Vedtatt kostnadsramme: Ca. 5,06 milliarder kroner (inkl. mva.)
  • Estimert byggetid: Ca. 5 år

BYGGINGEN

Det er lagt opp til konvensjonell sprengning med tunnelborerigg og pallerigg.
Det blir utredet tre ulike alternativer for bruk av steinmasser fra tunnelbyggingen, deriblant til etablering av nytt næringsareal i nærområdet.

PROSJEKTET

  • Kystverket utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU 2010) som omhandler alternativene ”Nullalternativet” (uten nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (kystruten).
  • Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling fra Fiskeridepartementet og fra Finansdepartementet for KVU 2010.
  • I NTP 2014-2023 sa regjeringen at de ønsket å gå videre med et forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet. Dette ansees å ha et større nyttepotensial.
  • Positive effekter, som verdien av tilrettelegging av trafikk fra veg til sjø, trygghet, økt turisme, samt positive effekter for fiskerinæring og øvrige næringer, er ikke prissatt.
  • Stad skipstunnel vil være verdens første fullskala skipstunnel av denne dimensjonen.
  • I NTP 2018-2029 ble Stad skipstunnel lagt inne med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,8 milliarder, 1,5 milliarder kroner ligger inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.
  • Kystverket overleverte sitt forprosjekt til Samferdselsdepartementet våren 2017. Prosjektet har vært gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2 (KS2).
  • Kystverket gjennomførte en prosjektoptimalisering med leveranse 15. juni 2019 som resulterte i en vesentlig kostnadsreduksjon.
  • I 2020 ble det gjennomført en utvidet kvalitetssikring (KS2) av resultatene av prosjektoptimalisering.
  • I februar 2021 fikk Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet som ga grønt lys for oppstart av forarbeidet for byggingen. I mars la departementet frem proposisjonen til Stortinget om byggingen. 

Les mer om Stad skipstunnel

Til toppen