Årsteinvalen, eller bare «Renna», ble åpnet for trafikk i 1887, og nå har Austre Vågan innbyggerforening oppgraderte dette kulturminnet med vedlikeholdsarbeid i form av mudring. Jobben er gjennomført med støtte fra Vågan Havnevesen, Kystverket, Nordland fylkeskommune og Erik Berg Blomstrand, og utført av selskapet Ottar Bergersen & Sønner.

Når det er flo så er høyden under brua 2,5 meter. Det nye nå er at dybden gjennom hele renna er ca 1 meter på fjæra sjø.

Snarvei for flere

Dermed kan stadig flere typer av båter ta turen mellom steinmurene som slynger seg fra fjord til fjord sør for Digermulen i Vågan kommune. En offisiell markering er planlagt i pinsehelgen.

− Utdypning av farleia har vært vanlige tiltak i over 150 år. Mange steder finner vi trange partier og grunne sund som har vært vanskelige for ferdselen. Statens havnevesen gravde også ut seilløp som omtales som kanaler. De gikk over et eid, et smalt landstykke eller et område som ble tørt på lavvann. Kanalene skulle binde sammen to bukter eller havområder, enten for å spare tid, eller for å slippe unna utsatte havstykker og urent farvann.

Konservator Kristine Moltu hos Museum Nord kan også fortelle at kanalene har som regel mur på en eller begge sider av løpet, men kan ellers ha ulik utforming, lengde og størrelse.

− Det ble gravd rundt 20 slike kanaler langs kysten. De fleste befinner seg på Vestlandet, her finner vi også to bevarte saltvannssluser. Arbeidene ble utført i tiårene rundt 1900. I Nord-Norge finner vi bare to kanaler, i Onøyvalen og Årsteinvalen.

Dybden viktig for kanalen

Etter noen år kom det ofte krav om utdypninger av kanalene. Det var flere årsaker til det. Strømmer kan ta med seg grus og sand som fører til oppgrunning av seilrenna. Dessuten ble det vanligere med motorbåter som hadde behov for større dybder.

− I 1921 kom det søknad om utdypning av Årsteinvalen kanal underskrevet av 33 oppsittere og beboere fra Vågan østbygd. Strøm og is hadde ført med seg så mye sand at renna noen steder var oppgrunnet en hel meter. Søknaden ble støttet av både kommunestyre og fylke, men Statens havnevesen fant ikke rom i sine budsjetter til å utføre arbeidet, forteller Moltu.

Den lokale foreningen kan ha følt litt på det samme 100 år senere. Kystverket eier kanalen, men innbyggerforeningen valgte å ikke vente på en statlig oppgradering.

−­ Kystverket må alltid vurdere mulige prosjekt opp mot hvor mange som trafikkerer det gitte området, sier Gunnar Aarstein til lokalavisen Lofotposten.

Brua og kanalen

En søknad om utdypning i 1951 ble frafalt av kommunestyret. Begrunnelsen var at behovet for renna ikke lenger var til stede. Utviklingen hadde gått forbi kanalen fra 1887. Med støtte fra tre lokale fiskarlag søkte kommunen nå om å få bygge bru over Årsteinkanalen. Brua ble bygget i 1965 og på slutten av 80-tallet forsterket Vågan kommune brua med to stålbjelker. Rundt tusenårsskiftet byttet de ut brua med en ny og økte samtidig seilingshøyden med ca. 1,25 meter. Hensikten var å legge til rette for litt større båter og også bidra til at «Renna» kunne benyttes ved høyvann, som til tider var utfordrende på grunn av lav seilingshøyde.