Oppdatert 1. februar:
Mykje av arbeidet med skipstunnelen handlar om å redusere risiko, usikkerheit og dermed kostnader. Kjerneboringa som har pågått frå Kjøde sidan sommaren 2023 er no avslutta. Ein har hatt boretekniske utfordringar og dårleg framdrift ei periode, og ein har bestemt seg for å stoppe. Boringa har gitt verdifull informasjon om kvaliteten på fjellet, og annan dokumentasjon som vil vere nyttige for entreprenøren som skal drive tunnelen.
Det er andre gang at Kystverket gjennomfører en kjerneboring for å undersøke fjellkvaliteten i traseen for Stad skipstunnel.
– Vi gjør dette for å ha betre kontroll på fjellkvalitet og grunnforhold, som er et sentralt risiko- og usikkerheitselement i prosjektet, sier anleggssjef i prosjekt Stad skipstunnel, Per Åge Havnegjerde.
Boringen utføres fra Kjøde-siden, der det er satt opp en borerigg og går inn i fjellet i overkant av fylkesveien.
– Målet vårt var å bore 1050 meter inn i fjellet for å få en fullstendig gjennomboring av skipstunnel-traseen. De resterende 650 meterne er tidligere kartlagt med boring fra Moldefjord-siden. Etter planen skulle vi ha nådd målet vårt på 1050 meter i disse dager, men på grunn av utfordringer underveis så har det blitt noen forsinkelser, sier anleggssjef Havnegjerde.
Mye vann!
De største utfordringene Kystverket har møtt på er mye vanninntrengning i borehullet, med relativt høgt vanntrykk.
– Når vi møter på vann i slike mengder som vi har her, så må vannet stoppes ved hjelp av injisering med sement. Sementen må så få tid til å herdes før det kan bores opp igjen. Ofte må prosessen gjentas for å få vannmengden ned på et akseptabelt nivå for videre drift. Det har også vært driftsmessige utfordringer på grunn av brekkasje av utrustning. Som et eksempel kan man nevne stangbrudd flere hundre meter inne. Det sier seg selv at dette skaper stopp i produksjonen, og dermed ytterligere forsinkelser, sier Havnegjerde.
Hvor langt inn har dere fått boret?
– Vi har kommet drøyt 500 meter inn i traseen. Litt overraskende er det at vi fortsatt sliter med stor vanninntrengning, på det meste opp mot 5-600 liter i minuttet, og med et trykk på over 20 bar, sier Havnegjerde.
Havnegjerde forteller at det var forventet at det var en del vann i starten av traseen fra Kjøde, men at den den faglige oppfatningen var at dette skulle avta innover i fjellet. At det fortsatt er så mye vann, 500 meter inn i fjellet, er en overraskelse og en viktig kunnskap å ta med seg videre inn i planleggingen av skipstunnelen.
Godt fjell
Hva med fjellkvaliteten?
– Vi har møtt på noen svakhetssoner og et par mindre soner med leire. Leirsonene er blitt analysert, og det er fastsatt at det ikke er snakk om svelleleire, som kunne gitt oss utfordringer. Berget er i store trekk å regne som godt berg, med normale sprekkdannelser, sier Havnegjerde.
Bergtypen i kjerneprøvene er i hovedsak gneis av ulike karakterer, med innslag av kvarts og andre bergarter. Typisk norsk fjell, med andre ord.
Steinprøvene oppbevares og analyseres
Kjerneprøvene har en minimumsdiameter på 45 millimeter. Når kjernene er tatt ut blir de behørig merket og lagt i kasser. Disse blir transportert til Kystverkets lager på Nørve i Ålesund. Der blir prøvene «logget». Det vil si at geologer går igjennom materialet i detalj, der bergtype, sprekkesett, svakheter og lignende blir loggført.
– Dette gjør vi for at vi som byggherre, og entreprenøren som skal drive tunnelen, skal få en idè om hvilke utfordringer vi kan møte på vår vei gjennom berget, både når det gjelder sprekkesett, vanninntrengning, svakhetssoner, bæreevne på berget med mer, sier Havnegjerde, som understreker:
– Selv om boringen og steinprøvene gir gode indikasjoner og gir verdifull informasjon, så blir dette bare et nålestikk i tunnelen som har et tverrsnitt på ca. 1700 m². Det er derfor ikke noen fasit på det vi kan møte på inne i fjellet, sier Havnegjerde.
Vurderer videre framdrift
Hva skjer videre? Er det håp om å nå målet om å bore seg 1050 meter inn i fjellet fra Kjøde?
– Vi er i en fase nå med svært dårlig framdrift, samtidig så er vi på vei inn i influenssonen for et fjellvann, Skumdalsvatnet. Dette ligger litt til side for tunelltraseen, men vi ønsker å få kontroll på om det har et underliggende sprekkesett som kan føre til drenering i tunnelen. For å komme forbi denne sonen så må vi bore oss ca. 650 meter inn, så det blir første delmål. Vi har bestemt oss for å fortsett å bore fram til midten av januar før vi tar en fot i bakken, for å se om det er verdt å fortsette mot målene vi har satt oss, sier Per Åge Havnegjerde i Kystverket.