Alle må bidra når klimautslippene i verden skal ned. Norge har forpliktet seg til målene i Parisavtalen, og Kystverket er en av mange offentlige etater som har tatt grep for å redusere sitt eget klimaavtrykk.
Kartlegger egne utslippskilder
Det siste året år har Kystverket systematisk kartlagt sine utslippskilder, og samlet dette i et såkalt «klimaregnskap».
– Vi tar ansvar for sjøveien, og vår visjon er at vi skal ha verdens sikreste og reneste kyst. Da må vi også bidra til å redusere vårt eget klimaavtrykk. For å gjøre det mest mulig effektivt, måtte vi først finne ut hvor det er mest å hente. Derfor har vi nå laget et «klimaregnskap», forteller prosjektleder for klimaregnskapet i Kystverket, Nora Helen Lund Lyngra.
Utslippskutt er målet
Hensikten med klimaregnskapet er å få oversikt over utslippene for å videre kunne prioritere hvordan disse kan reduseres.
– Vi har nå fått en god oversikt over hvor de største utslippene kommer fra, og hva vi kan gjøre med det. Vi har ikke kommet så langt at konkrete tiltak har blitt bestemt - planen er å starte arbeidet med tiltaksidentifisering i 2024, forklarer Nora.
Omfattende arbeid
Et komplett klimaregnskap er veldig omfattende, og utfordringen med å lage et klimaregnskap er å starte på riktig plass.
– Vi måtte prioritere hvilke typer utslipp vi skulle starte med, og så jobbe mot et komplett regnskap over tid. Heldigvis finnes det gode standarder for dette, og andre virksomheter som har gått opp løypa før oss, sier Nora.
Arbeidet startet derfor med å sette seg inn i den såkalte GHG-protokollen og å innhente informasjon og erfaringer fra andre selskaper. Basert på dette skisserte vi en fireårig plan med oppstart i 2023 til et komplett klimaregnskap i 2026. Nora forteller at det er hentet mye inspirasjon fra Eierskapsmeldingen og statens krav om klimaregnskap til statlig eide selskaper.
Økte miljøkrav til leverandører
Det langsiktige målet er først å spore og synliggjøre utslippskutt, for å kutte Kystverkets klimagassutslipp på en «vitenskapsbasert» måte.
– Å kutte vitenskapsbasert vil si at vi har mål og tiltak som er realistiske, og som henger sammen med målene i Parisavtalen. Slik bidrar vi i Kystverket til at Norge når sine utslippsmål. Våre tiltak vil i stor grad realiseres gjennom krav til våre leverandører, noe som bidrar til en utvikling som samfunnet ellers kan få nytte av, mener Nora.
Mer klimavennlige valg
Klimaregnskapet vil etter hvert kunne påvirke både den daglige driften og beslutningstaking i Kystverket.
– Dagens klimaregnskap gir en indikasjon på hvordan Kystverket ligger an. I løpet av 2024 skal vi bruke dette som et utgangspunkt for å ta mer klimavennlige valg i den daglige driften, og for å stille strengere krav i anskaffelser. Det er også sannsynlig at kunnskapen fra klimaregnskapet vil gjøre at vi må tenke annerledes rundt dagens operasjon og ressursbruk, tror Nora.
Meldes inn via en app
For å lage klimaregnskapet samles først inn forbrukstall fra såkalte «innmeldere». Det er ansatte som registrerer tall fra utslippskilder i sin avdeling. Deretter kvalitetssikres tallene av en klimarådgiver.
– Innmelderen har dybdekunnskap om tallenes opprinnelse, mens klimarådgiveren har dybdekunnskap om standarden og metodikken for klimaregnskapet, og har tilgang til historiske tall. I dag er det ingen direkte sporbarhet til tallene, men på sikt skal tallene følges av et bilag som dokumenterer opprinnelsen – slik som i et økonomisk regnskap, forteller Nora.
Enn så lenge gjøres innmeldinger manuelt via en egenutviklet app, men målet på sikt er mest mulig automatisk innmelding av forbrukstall.
Ansatte kan bidra
Klimaregnskapet åpner for at alle ansatte i Kystverket kan bidra til å redusere klimautslipp, og det er særlig på innkjøp at gevinsten kan bli stor.
– Alle bør tenke gjennom om vi har mulighet til å stille krav om rapportering om utslipp eller klimaavtrykk, og krav om mer klimavennlige produkter og tjenester ved innkjøp. Det blir satt søkelys på dette fremover med det nye kravet om 30 prosent miljøvekting i offentlige anskaffelser, forklarer Nora.
De som er involvert i operasjonell drift kan være bevisste rundt det å planlegge og gjennomføre operasjoner så klimavennlig som mulig. For de ansatte ellers kan det være å reise mindre, spare strøm, velge kollektiv transport osv.
Kystverkets klimaregnskap finner du her
