Ordningen gir mer effektiv bruk av statlige ressurser, samtidig som det styrker slepeberedskapen langs hele norskekysten.
Slepeberedskapen styres av Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø. Denne sjøtrafikksentralen har ansvar for overvåking av de ytre seilingsledene langs norskekysten, hvor fartøy med størst forurensningspotensial seiler. I tillegg er det sjøtrafikksentraler med egne ansvarsområder i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Når det er behov for å bruke statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten. Kystvakten vil så dedikere fartøy til oppdraget.
Avtalen mellom Kystverket og Kystvakten innebærer en risikobasert tilnærming til posisjonering og mobilisering av statlige slepekapasiteter. Sammen med Sintef har Kystverket og Kystvakten utviklet et analyseverktøy, basert på simuleringer av en rekke parameter, som vindretning og vindstyrke, samt en løpende vurdering av risikobildet knyttet til trafikken av utvalgte skipskategorier.
Dette verktøyet gir svært gode forutsetninger for å gjøre dag-til-dag analyser av risikobildet langs norskekysten. Det nye verktøyet gjør det mulig å forutsi, og dermed også svare på økt risiko for uønskede hendelser på sjøen. Det danner grunnlaget for hvordan Vardø VTS anbefaler disponeringen av den statlige slepeberedskapen fra dag til dag. Er det eksempelvis sterk pålandsvind utenfor Agder-kysten, vil dette området vies spesiell oppmerksomhet fra statlig slepeberedskap. Da kan et statlig slepefartøy posisjonere seg i nærheten av identifiserte risikoområder for å sikre kort responstid ved behov.
Alle fartøyene i beredskap har minst 100 tonn slepekraft. Fartøyene i den nasjonale slepebåtberedskapen er:
- KV Sortland
- KV Barentshav
- KV Bergen
- KV Harstad
- KV Jarl
- KV Bison
Du kan lese om alle fartøyene på Forsvarets hjemmesider.