English

Internasjonalt oljevern

Kystverket har inngått en rekke internasjonale samarbeidsavtaler som er knyttet opp mot bekjempelse av forurensning, varsling, forebygging og utveksling av erfaring, kompetanse og ressurser.

En aksjon mot akutt forurensning kan være så omfattende at det er behov for internasjonal bistand. Det kan være at andre land ber om norsk bistand eller at Norge anmoder andre land om bistand. Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som bidrar til at anmodninger om bistand kan gjennomføres på en rask måte. Årlige møter og øvelser er en viktig del av det internasjonale arbeidet og Kystverket deltar i en rekke møter for å følge opp disse avtalene.

Varsling av nabolandene

Dersom et oljeutslipp truer nabolandene, er vi forpliktet til å varsle om dette. Kystverket følger opp sine varslingsforpliktelser gjennom beredskapsvaktordningen mot akutt forurensning. Normalt brukes Pollution Report (POLREP) systemet for å varsle nabolandene, og det gis vanligvis et første forhåndsvarsel som følges opp med mer informasjon.

Anmodning om bistand

Ved oljevernaksjoner i Norge vil vi primært søke å benytte personell og utstyr mobilisert fra private, kommuner eller fra staten. I noen tilfeller vil det være aktuelt å be nabolandene om bistand. Dette fordi vi har kunnskap om at de har relevante ressurser som kan mobiliseres raskt. I forbindelse med "Full City" og "Godafoss"- hendelsen ble det anmodet om og gitt bistand fra Sverige.

Dersom vi anmoder om internasjonal bistand må vi også bidra til at grensepassering på sjø eller land går så problemfritt som mulig. For grensepassering på sjøen er det  etablert rutiner for kontakt med Forsvaret slik at grensepasseringen kan gjennomføres så problemfritt som mulig. Tilsvarende er det for grensepassering på land hvor kontakt med grensestasjonen/Tollvesenet er viktig.

Som mottaker av internasjonal bistand må man også sikre at de enhetene som bistår, får den nødvendige støtte slik at de kan gjennomføre bistanden så godt som mulig. I Norge er det etablert et nasjonalt planverk for såkalt vertsnasjonsstøtte (”Host Nation Support”). Kystverket baserer sin støtte til de som yter bistand på dette planverket.

Anmodning om norsk bistand

På lik linje som norske myndigheter kan motta hjelp fra andre land under oljevernaksjoner, kan vi gi norsk bistand dersom det kommer anmodning om bistand fra et annet land. Hvordan dette gjøres, er beskrevet gjennom en rekke internasjonale samarbeidsavtaler som Norge har undertegnet. For eksempel bidro norske myndigheter med oljevernutstyr under ”Macondo”- hendelsen i Mexicogulfen i 2010.

Internasjonale avtaler og aktører

  • Københavnavtalen
    • Avtalen ble undertegnet i 1971, og er bakgrunnen for det nordiske samarbeidet om bekjempelse av forurensning på sjøen. 
    • Opprinnelig mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Island ble med i 1993, og Grønland og Færøyene i 1998.
    • Avtalen omhandler også andre skadelige stoffer enn olje. 
    • Årlig plenumsmøte, i tillegg møtes en arbeidsgruppe 1-2 ganger i året. 
    • Det gjennomføres årlige regionsøvelser. 

    Les mer her.

  • Bonnavtalen
    • Avtalen ble signert i Bonn i 1969, av Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia.
    • Bakgrunn for avtalen er "Torrey Canyon"-ulykken i 1967. Dette var et tankskip som grunnstøtte på sørvestkysten av Storbritannia som medførte en omfattende oljeforurensning.
    • I 1983 tiltrådte EU avtalen, og i 1987 ble flyovervåkning en del av den.
    • Irland ble en del av avtalen i 2010 og Spania ble del av avtalen i 2019.
    • Årlig møte for partene i avtalen, i tillegg til en arbeidsgruppe som møtes en gang per år. 

    Les mer her.

  • Norge-Russland-avtalen
    • Avtale om gjensidig varsling, øvelser og samarbeid om bekjemping av akutte oljeutslipp i Barentshavet. 
    • Undertegnet i 1994.
    • I forbindelse med avtalen er det utarbeidet en felles beredskapsplan som beskriver hvordan samarbeidet skal foregå i praksis, både i forbindelse med møter og ved hendelser.
    • Gjennomføres to møter årlig:
      • Planleggingsmøte for den årlige øvelsen "Barents", som gjennomføres sammen med Hovedredningssentralen i Nord-Norge og andre norske aktører. 
      • Årlig møte hvor erfaringer fra øvelser og reelle hendelser, ny oljevernteknologi og oppdatering av felles beredskapsplan diskuteres. 

  • NORBRIT-planen
    • Samarbeid mellom Norge og Storbritannia, signert i 1983.
    • Gjelder for sjøområdet 50 nautiske mil på hver side av grenselinjen mellom Norge og Storbritannia, fra 62 grader nord og sørover.
    • Signert på nytt i 2010.
    • Ingen faste møter eller øvelser, men det har vært regelmessig øvelser og møter etter 2010.

  • IMO
    • FNs sjøfartsorganisasjon, der Norge er medlem.
    • Innen miljøberedskap er OPRC-konvensjonen (International Convention on Oil Pollution Preparedness, Response and Co-operation) og OPRC Hazardous and Noxious Substances (HNS) Protocol de viktigste internasjonal instrumentene og er begge ratifisert av Norge.
    • Oppfølging av disse instrumentene i IMO skjer gjennom underkomiteen Pollution Prevention and Response (PPR) hvor bl.a. beredskap mot akutt forurensing er tema.
    • PPR gjennomfører årlige møter. 

    Les mer her.

  • EU-EMSA
    • EMSA er EUs sjøsikkerhetsorganisasjon, og Kystverket deltar i møtene til teknisk gruppe Maritime Pollution Prevention and Response (CTG MPPR).
    • CTG MPPR har ett årlig møte, og det gjennomføres i tillegg workshops og seminarer.
    • Det er blant annet etablert et samarbeid om satelittovervåkning, og en webløsning hvor satelittbilder av mulige oljeflak er registrert.
    • EMSA kan etablere midlertidige faggrupper. Kystverket er blant annet med i grupper for dispergeringsmidler, helse og sikkerhet ved oljevernaksjoner og kompensasjon etter ulykker. 
    • Det er etablert et eget opplegg for utveksling av eksperter mellom landene (EMPOLLEX). Dette bidrar til at fageksperter fra et land kan få dekket kostnadene til å besøke tilsvarende ekspertise i andre land.  

    Les mer her. 

  • EUs krisebistandsmekanisme
    • Koordineres av Directorate-General for European Civil Protection and Humanitarian Aid Operations (DG ECHO) i Brussel. Her er det etablert et overvåknings- og koordineringssenter.
    • Kystverket er kontaktpunkt for Norge ved anmodning om internasjonal bistand ved sjøulykker.
    • EU gjennomfører opplæring av personell som kan være aktuelle for krisebistand, og flere av beredskapspersonellet i Kystverket har gjennomført opplæring. 

  • ICE og RVK
    • Internasjonalt samarbeid om rådgivning ved kjemikalieulykker.
    • Norge er med i nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, som kan gi råd ved kjemikalieuhell.
      • Rådgivning ved kjemikaliehåndtering (RVK) består av 14 bedrifer i Norge som har en vaktordning 24/7 alle dager, og som kan kontaktes ved kjemikaliehendelser på land. 
    • Internasjonalt heter tilsvarende nettverk ICE (Intervention in Chemical transport Emergencies). 
      • 17 land er med. Alle land har egen responsorganisasjon som kan kontaktes 24/7. MAR- ICE (Marine ICE) er det internasjonale nettverk som kan kontaktes for kjemikalieuhell til sjøs. Her er det senteret i Frankrike (Cedre i Brest) som videreformidler all kontakt.

  • North Atlantic Coast Guard Forum og Arctic Coast Guard Forum (NACGF)
    • Skal bidra til å øke samarbeidet mellom primært Kystvaktene i medlemslandene innen maritim trygghet og sikkerhet.
    • Ikke-bindene, frivillig og ikke-politisk, og alt arbeid skal være basert på gjeldene internasjonale lover og retningslinjer. 
    • Som følge av at landene har organisert blant annet miljøberedskapen forskjellig, deltar Kystverket i samarbeidet dersom det er arbeid som omhandler bl.a. oljevernberedskap.

  • Arktisk råd - arbeidsgruppene EPPR og PAME
    • Består av Canada, Danmark (inklusive Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland og USA.
    • Formannskapet for Arktisk Råd går på omgang mellom landene. 
    • Kystverkets representanter fra miljøberedskap er med i arbeidsgruppen Emergency, Prevention, Preparednedd and Response (EPPR) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME). 
    • Arbeidsgruppene får sine oppgaver gjennom ministerdeklarasjoner, som er undertegnet av utenriksministerne i medlemslandene.
    • EPPR har et spesielt ansvar for å få følge opp den Arktiske oljevernavtalen. Dette gjelder bl.a. avtalens «Operational Guidelines» samt teste avtalen gjennom bl.a. øvelser. 
    • Arbeidsgruppene har normalt to årlige møter, og formannskapet for gruppene går på rotasjon mellom landene (normalt for perioder på to år). 

    Les mer her.

Nedlastbare dokumenter

Internasjonalt samarbeid

Last ned

Faktaark om internasjonalt samarbeid.

Andre dokumenter Publisert Oppdatert
Til toppen