Rakkebåene utenfor Stavern regnes som et av de skumleste stedene å passere langs kysten i sørøst. Derfor er denne søndre delen av Vestfold velsignet med hele tre fyrstasjoner. Svenner, Stavernsodden og Tvistein fyr. Fra 1874 har Svenner advart de seilende som kommer østfra om de farlige undervannsskjærene. Men det drøyde frem til 1908 før et fyr kom opp i den vestre siden av Rakke. Da ble Tvistein fyr tent. Fyret fikk navnet sitt, som betyr to steiner, etter de to runde, steinliknende holmene der fyret står.
Stå imot styrken av havet
Fyrstasjonen bestod fra starten av av et maskinhus i betong og ei fyrlykt på taket. Fyrvokterbolig, uthus og naust ble plassert like ved. Fyrvesenet bygget solid, men tydeligvis ikke solid nok. Allerede i 1912 ble det nødvendig å bygge også naustet i betong. Et par år etter ble det bygd en 50 meter lang dobbel mur på østsiden av fyrbygningene for å beskytte mot store bølger, som ofte slo inn over holmene.
I hovedhuset hadde fyrmester og betjent med familier hver sine etasjer, senere kom to store familieboliger. Fyret hadde egen lærer for barna. Det er veldig værhardt der ute, så der var nok mange forholdsregler for lek og ferdsel ute, når været var dårlig. Holmene er av vulkansk stein, så svaberg er der ikke.
De tre jomfruene
Der er et sagn knyttet til Tvistein, om de tre jomfruene: En skipper fra Kragerø skal ha hatt med seg tre døtre til sjøs og var sent på høsten på vei hjem, hvor døtrenes forloveder ventet og det skulle være bryllup. Skipet kom imidlertid ut i storm, måtte kappe riggen og drev med stormen til det grunnstøtte på Tvistein. Alle ombord omkom. Gamle loser kunne fortelle at de i måneskinnet kunne se tre hvitkledde kvinneskikkelser vandre over havet på vei fra Tvistein og hjem til Kragerø til sine kjærester. Når de tre jomfruene har vist seg, følger det alltid stormvær.
Turnus og ny teknologi
Teknologiske fremskritt nådde etter hvert også Tvistein. I 1951 fikk fyret nytt tårn, og stasjonen ble elektrifisert, fikk diafon tåkesignalanlegg og ble utvidet med en ny betjentbolig. Mot slutten av 50-tallet ble stasjonen omgjort til turnusstasjon, og fyrfamiliene flyttet i land. I 1976 var Østlandsposten på besøk der ute. Da skulle fyrvokter Sofus Mathiesen gå i land etter 23 års tjeneste på fyret (bilde i gallerivisningen). Jan Fredrik Nilsen var fyrbetjent på Tvistein de siste seks årene fyret var bemannet. Da var de tre som jobbet turnus, kan han fortelle. I 1988 ble fyrstasjonen automatisert og avbemannet.
Tvisteins venner
Fyret er ikke fredet, og på værutsatt sted som de fleste fyr er, forfaller det fort. I 2011 ble Tvistein fyrs venner etablert og foreningen inngikk leieavtale med Kystverket. Siden den gang har foreningen med Kystverkets og sponsorers hjelp lagt utallige dugnadstimer for å restaurere fyrstasjonen.
Foto: Riksarkivet, Per Roger Lauritzen, Terje Nalum, Fyr.no, Wikipedia, Kystverket.