Utbedringsansvaret gjelder i hele lovens virkeområde, det vil si fra land og ut til 12 nautiske mil (regnet fra grunnlinjen). Også elver og innsjøer så langt de er farbare med fartøy fra sjøen, omfattes av ansvaret.
Med «utbedringer i farvannet» menes tiltak med sikte på å gi økt sikkerhet, bedre fremkommelighet for skipstrafikken i trange farvann og redusert seilingsdistanse. Et typisk tiltak vil være å øke dybden i farleder ved å fjerne grunner.
Men også arbeider over vann kan omfattes av uttrykket «utbedringer i farvannet», for eksempel molokonstruksjoner som skal redusere bølgehøyde og urolig sjø ved inn- og utseiling til havn og i havnebasseng.
Ansvaret for utbedring i farvannet omfatter derimot ikke utbygging av infrastruktur som kaier og liggeplasser for fartøy. Moloer som har som hovedformål å forbedre eller utvide ankrings-, fortøynings- eller liggeområder i havn, faller derfor utenfor statens ansvar for utbedring i farvannet.
Det er også verdt å merke seg at ansvaret for utbedring i farvannet kun gjelder tiltak for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet for den alminnelige ferdselen. Utbedringer inn til kaier og terminaler som er forbeholdt eller innrettet mot én enkelt eller noen få brukere, vil som hovedregel falle utenfor ansvaret etter § 6 andre ledd.
Havne- og farvannsloven § 6 andre ledd fastsetter ikke standarder for fremkommelighet og sikkerhet i farvannet som staten har plikt til å oppfylle. Når plikt til å gjennomføre tiltak inntrer og hvor langt plikten går, avgjøres på bakgrunn av faglige vurderinger av behovet for utbedring. Loven skal uansett ikke forstås slik at brukere av farvannet eller andre aktører har et rettskrav på at staten iverksetter tiltak. Farvannsutbedringer besluttes ut fra prioriteringer i Nasjonal Transportplan og tilgjengelige budsjettmidler i det enkelte budsjettår.
Bestemmelsen i § 6 andre ledd betyr ikke at det er forbudt for andre gjøre tiltak i farvannet. Både kommuner og andre aktører kan fritt søke om tillatelse til å gjennomføre tiltak som mudring, utdypinger, sprengning av grunner osv. Finansieringen av slike tiltak må da kommunen eller aktøren bære selv. Det er også klart at bestemmelsen heller ikke begrenser hva staten har adgang til å foreta seg. Staten kan fortsatt gjennomføre prosjekter i farvannet som ikke har med utbedringsansvaret etter § 6 andre ledd å gjøre.
Utover dette må eventuell offentlig utbedring i farvannet være i tråd med annet relevant regelverk, blant annet det generelle statsstøtte- og konkurranseregelverket. Utbedringstiltak som begunstiger enkelthavner eller enkeltaktører på en måte som kan vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS, er i utgangspunktet ulovlig. Slike tiltak vil eventuelt kunne realiseres innenfor rammene av gruppeunntaket for havneinvesteringer eller særskilt godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Stortinget har opprettet en tilskuddsordning for investering i effektive og miljøvennlige havner som Kystverket forvalter. Informasjon om ordningen finnes her.