Hopp direkte til innhold

Merkingen av norskekysten

Standarden for norske flytende sjømerker, bøyer og staker, er i tråd med IALA’s maritime bøyesystem, som deler verden inn i to regioner, A og B. Norge tilhører region A.

Utseende

Utseendet på de bunnfaste sjømerkene langs kysten er mer basert på særnorske utforminger. Dette gjelder særlig enkle jernstenger med viser og toppmerker i tillegg til varder og båker. Det er bortimot 12 000 faste merker uten lys langs norskekysten. De kan deles inn i tre hovedkategorier: Varder, båker og stenger. Disse fungerer som sjømerker for de sjøfarende.

Stang, varde og båke

  • Stang

    Av det som betegnes som bunnfaste merker uten lys, er det stenger som det finnes mest av. Disse opptrer i tre hovedvarianter, enkel malmsøyle med kule, stang med viser og stang med toppmerke/krekse – de fleste merket med refleks. De er vanligvis plassert på undersjøiske grunner eller tørrfall. Man må være oppmerksom på at noen stenger langs kysten kan være skadet av sjø, vær, vind og sammenstøt med is og i noen tilfelle støt fra fartøy.

    Dette kan medføre at de kan være skjeve og at viser/toppmerke kan ha blitt vridd, og peker i feil retning. Bruk derfor alltid sjøkartet i tillegg når man navigerer.

  • Varde

    Fargen på disse sjømerkene gjør dem lett synlige. Mange av vardene er Vardene som er bygd opp på holmer og skjær, er ment som holdepunkt for den sjøfarende. Størrelsen, formen og også plassert slik at konturen av disse sees mot himmelen. I tillegg er det på toppen av mange satt opp en stang med viser som peker mot den siden av varden som leia går. Vardene er enten bygd i naturstein eller helstøpt i betong.

  • Båke

    Båke.jpgBåker har den samme funksjonen som varder, men de er ofte større og kan derfor sees på enda lenger avstand. Båkene er vanligvis bygd i tre. Ulempen med å bygge dem i tre er at de lett kan bli skadet av vær og vind. Noen plasser har det derfor blitt satt opp konstruksjoner av jernstenger satt mot hverandre som betraktes som båker.

Sektorlys fra fyr, lykter, lanterner og Hurtigbåtmerke m/Indirekte belysning (HIB) er vidt utbredt langs de norske sjøveiene.

Lyskilde

Lyskilden fra disse ble før i tiden dannet av en olje eller gassflamme. På slutten av 80-tallet ble lyskilden til de siste lyktene skiftet ut med lyspærer. I dag er lyskilden LED, som gir samme styrken på lyset men krever mye mindre energi. Energien får de i dag fra solcellepaneler eller direkte fra strømnettet. Noen få - og da særlig fyrstasjonene - får energien sin fra dieseldrevne strømaggregat. Disse energikildene blir også i dag brukt på rundtlysende lanterner.

Når det er feil på installasjonene

Det blir utført årlig tilsyn med og vedlikehold av innretningene for navigasjonsveiledning slik at de skal være pålitelige og ha en høy tilgjengelighet. Det kan likevel skje at det oppstår feil på innretningene enten ved at utstyr svikter eller som følge av påkjenninger de blir utsatt for i det marine miljøet.

I de tilfeller at feil oppstår vil vi sørge for å gjøre sjøfarende kjent med disse, og ikke minst rette feil innen rimelig tid. Dette er naturlig nok avhengig av tilgjengelige ressurser.

Kystverket er også avhengig av at feil rapporteres raskest mulig inn til NAVCO via Tlf: 22 42 23 31 eller e-post: navco@kystverket.no

Til toppen