• Prosjektets langsiktige mål (effektmål)

  • Mattilsynets kostholdsråd for havna skal oppheves. (På kort sikt er krav stilt i tillatelsen fra Statsforvalteren førende for tiltakets måloppnåelse.)
  • Nye kaianlegg skal ha stor kapasitet, kostnadseffektiv drift og fleksibilitet for internasjonale sikkerhetskrav (ISPS)
  • Nye kaianlegg skal gi et positivt bidrag til det offentlige byrommet med bl.a. økt tilgjengelighet og aktivitet for allmennheten
  • Utbedring av farleia til Forsøl skal bedre fremkommeligheten og transportsikkerheten for sjøfarende
  • Utdyping av sjøbunn i Forsøl og Fuglenes.

  For at prosjektene skal nå disse langsiktige målene, planlegges det å mudre deler av sjøbunnen i havna, og tildekke andre deler av sjøbunnen med rene masser. Kystverket har planer om utdyping av farledene til henholdsvis Fuglenes og Forsøl. Det er avdekket betydelige synergier mellom det kommunale miljøprosjektet i havna og Kystverkets to farledsprosjekter. Hammerfest kommune har behov for masser for å fylle opp cellespuntdeponiet. Ved samarbeid kan kommunens prosjekt bruke massene fra Kystverkets prosjekter til dette, mens Kystverket på sin side slipper å bygge egne deponier for håndtering av sine mudringsmasser. I tillegg vil det være synergieffekter for rigg og drift, prosjekt- og byggeledelse, miljøovervåking og rapportering til myndighetene. Samlet omtales de tre prosjektene som Hammerfest Ren Havn.

• Om miljøopprydningen i Hammerfest havn

  Tiltakene vil bidra til en sunnere og renere sjøbunn i havneområdet. Betydelige mengder miljøgifter vil bli utilgjengelige for mennesker og miljø. På sikt bidrar dette til at det blir tryggere å spise sjømat fra området.

  I tillegg skal tiltakene bidra vesentlig til at mål om god kjemisk og økologisk miljøtilstand i vannforekomsten nås innen 2027, jf. vannforskriften.

• Hva skal gjøres?

  Her finner du en kort beskrivelse av hvilke tiltak hvert av de fire delprosjektene omfatter.

  Del A. Delprosjekt miljøopprydning i Hammerfest havn

  • Etablering av strandkantdeponi i sentrumskaia i Hammerfest, med plass til 88 000 m3 masser. Strandkantdeponiet består av spuntceller. Deponiet vil bli fundament for ny sentrumskai.
  • Mudring av ca. 22 000 m2 forurensa sjøbunn i Hammerfest havn med ca. 21 000 m3 forurensa sedimenter. Mudringsmassene legges i strandkantdeponiet
  • Tildekking av ca. 70 000 m2 forurensa sjøbunn i Hammerfest havn med ca. 47 000 m3 rene masser
  • Etter at deponiet ved sentrumskaia er fylt opp og lukket, vil ny sentrumskai bli bygd over dette, med nye havnebygg og bedre forhold for passasjerer og gods.

  

   

  Del B. Delprosjekt anskaffelse av kai på Fuglenes 

  • Hammerfest havn har kjøpt kai på Fuglenes. Bygging av ny kai utgår.

  Del C. Delprosjekt farledsmudring ved Fuglenes

  • Havnemudring av ca. 16 000 m2 sjøbunn ved Fuglenes, med ca. 8 000 m3 forurensa sedimenter og ca. 18 000 m3 rene sedimenter
  • Mudringsmassene legges i strandkantdeponiet i Sentrumskaia

  Del D. Delprosjekt farledsmudring ved Forsøl

  • Mudring i farleden og foran fiskerikaier i Forsøl av ca. 62 000 m2 sjøbunn, med ca. 5 000 m3 forurensa mudringsmasser og ca. 64 000 m3 rene mudringsmasser
  • De forurensa mudringsmassene legges i strandkantdeponiet i Sentrumskaia, sammen med ca. 36 000 m3 av de rene mudringsmassene
  • De resterende ca. 28 000 m3 rene mudringsmassene, som det ikke er plass til i strandkantdeponiet, planlegges deponert i sjøen utenfor Forsølholmen
  • Farleden vil få oppgradert merking med HIB (Hurtigbåtmerker med indirekte belysning)

  

   

• Kontaktinfo

  Kystverkets prosjektleder:

  Esben Prytz
  Telefon: 76 06 96 50
  Epost: esben.prytz@kystverket.no

  Kystverkets byggeleder:

  Ivar Haug
  Telefon: 482 37 910
  Epost: ivar.haug@kystverket.no 

  Prosjektleder for Hammerfest kommune/havn:

  Andreas Glad
  Telefon: 920 10 635
  Epost: andreas.glad@wsp.com

Spørsmål og svar om Hammerfest Ren Havn

• Hvordan håndteres støyproblematikk?

  Anleggsarbeid genererer støy, og i noen perioder vil det bli mer støy enn normalt, særlig under spuntarbeid. Vi gjør beregninger og risikovurderinger i forkant av støyende aktiviteter og finner hva vi kan gjøre for å begrense eventuelle støyplager. Vi vil også foreta støymålinger underveis.

  

• Hva skjer med miljøgiftene som mudres bort?

  Masser med miljøgifter som mudres fra sjøbunnen vil bli brukt til å fylle ut til ny kai i et cellespuntdeponi. Miljøgiftene blir da låst med massene inne i deponiet og kan ikke lekke ut i sjøen igjen.

• Hvordan sikres de forurensede massene i deponiet?

  Deponiet er bygd opp av stålspunter som er låst fast i hverandre, med tetting mellom. I tillegg legger vi geotekstil på innsiden av spuntveggen som holder igjen partikler og miljøgifter fra vannmassene som siver ut mens massene fester seg i deponiet. Deponiet blir tildekt med rene masser på toppen før vi til slutt bygger en ny kai oppå deponiet. For å unngå overløp av vann med forurensa partikler til sjøen skal derfor alt overskuddsvann fra spuntcellene pumpes over til den bakre delen av deponiet før innfylling av forurensede masser i cellene. Den bakre delen av deponiet vil fungere som et sedimentasjonsbasseng for partiklene i vannet fra spuntcellene. Deponiet blir de første årene overvåket for å være sikker på at miljøgifter ikke lekker ut.

• Vil mudring av forurenset sjøbunn medføre skadelige mengder forurensning i sjøvannet og kunne være skadelig for mennesker og dyr?

  Mudringen av forurenset sjøbunn blir utført med spesialutstyr for å unngå at det spres miljøgifter som kan være skadelige for mennesker eller dyr. I tillegg skal arbeidene overvåkes for å kontrollere at det ikke blir uakseptable mengder partikler i sjøvannet på grunn av mudringen. Det er vanlig at det kommer noe partikler i sjøvannet under mudringsarbeidene, men ved å benytte riktig utstyr og metode skal dette være innenfor gitte rammer.

• Vil mudringen kunne medføre spredning av miljøgiftene til nye områder?

  Enkelte områder i havna skal mudres, og noen områder skal tildekkes. Vi ønsker ikke at det skal spres forurensede partikler utenfor akseptable områder gitt i tillatelsen fra Statsforvalteren. Vi vil overvåke partikkelspredningen som mudringen genererer, og kan dermed passe på at spredningen holder seg innenfor akseptable områder. Dersom verdiene som måles er for høye, stanser vi anlegget til spredningen har avtatt. Mudringen blir gjort på en slik måte at eventuell spredning til nærliggende tiltaksområder vil bli håndtert i neste runde ved mudring eller tildekking av forurenset sjøbunn. Det skal tas kontrollprøver av sjøbunnen etter mudring for å kontrollere at tiltaksmålet er oppnådd. Dersom forurensningsgraden fremdeles er for høy, må sjøbunnen mudres på nytt eller tildekkes.

• Hva er Hammerfest kommunes tiltaksmål for miljøprosjektet i Hammerfest havn?

  Kommunens sitt tiltaksmål for Hammerfest havn er å redusere konsentrasjonen av bly, PAH16 og PCB7 til tilstandsklasse III eller bedre. Hammerfest havn er blant de 17 havnene som ble prioritert for opprydding på sjøbunnen i handlingsplanen fra Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) «Sammen for et giftfritt miljø». Tiltaksmålet er utarbeidet med bakgrunn i påvist forurensning og erfaring fra andre oppryddingsprosjekt i aktive havner.