Hopp direkte til innhold

Bytter ut velkjent landemerke

Et velkjent landemerke
Tradisjonell fyrlykt viser innseilingen til Haugesund. Foto: Kystverket/Anne Grethe Nilsen

Fyrlyktene har vist vei langs norskekysten siden slutten av 1800-tallet. Nå skiftes mange ut med mer moderne, miljøvennlige og effektive sektorlykter.

Kystverket har bygget og driftet fyrlykter i nærmere 130 år og i dag finner vi rundt 1900 av disse langs kysten. Lyktene har gjennom årene støttet sikker seilas for alle som ferdes langs kysten, og totalt utgjør de en betydelig andel av Kystverkets 22 000 sjømerker.

I årene fremover skal mange av disse landemerkene byttes ut for å gjøre sjømerkingen mer intuitiv og oversiktlig, og arbeidet er allerede godt i gang. Noen fyrlykter vil bestå, men også disse blir modernisert med omlegging av standarden som er anbefalt av den internasjonale organisasjonen IALA. På sikt skal alle sektorlykter samsvare med internasjonale navigasjonsprinsipper.

̶ Vi går over til en internasjonal standard som er brukt i mange land. For sjøfarende er det en stor fordel at uansett hvor man seiler i verden opplever man at sektorlykter har samme standard. Man får kun ett prinsipp å forholde seg til og det reduserer sannsynligheten for menneskelige feil, sier nautisk seniorrådgiver Per-Magne Løseth Rovde i Kystverket.

En viktig del av kysthistorien

Fyrlykta har vært og forblir et viktig navigasjonshjelpemiddel som viser sjøfarende riktig retning for trygg seilas. Med sin røde og hvite farge er de tradisjonelle åttekantede fyrlyktene i støpejern et velkjent landemerke langs kysten. Norge og Sverige var de første landene i verden som tok i bruk sektorlykter som navigasjonshjelpemiddel.

̶ Etableringen av de første fyrlyktene på norskekysten i 1883 markerte en ny epoke for skipsfarten der det ble mulig å utføre trygg nattseilas. Etter hvert som det kom nye og større skipstyper på slutten av 1800-tallet, ble fyrlykta utbredt på kysten i et enda større omfang, forteller Frode Pilskog, avdelingsleder ved Dalsfjord fyrmuseum i Stiftelsen Sunnmøre Museum, som er et av de fem Kystverkmuseene som arbeider med historie, kulturminner og kulturarv knyttet til Norges maritime infrastruktur.

Sammenlignet med fyrene var fyrlykta spesielt kostnadseffektiv å bygge og drifte. Mens fyrene krevde kontinuerlig drift og vedlikehold av fast betjening, kunne fyrlyktene lyse automatisk i 10-12 dager. Når fyrlyktene ble etablert var de driftet med olje eller gass. Den siste oljedrevne fyrlykten ble automatisert og elektrifisert i 1996.

Ulike behov

I tiden fremover skal Kystverket modernisere så mange som mulig av dagens fyrlykter. Frem mot 2025 er det planlagt å bytte ut 50-70 fyrlykter hvert år. Selve moderniseringsarbeidet forventes å fortsette til og med ut 2029.

Mange av fyrlyktene blir sendt til gjenvinning og avfallsdeponier. Noen få spesielle fyrlykter som ble fredet av Riksantikvaren i 2016, vil stå uendret. I tillegg blir enkelte fyrlykter som ikke har fredningsstatus ivaretatt av Kystverkmuseene. Langs kysten finner vi også mange utrangerte fyrlykter som blir ivaretatt av lokale lag eller andre organisasjoner. Taket på utrangerte fyrlykter er malt hvite for å signalisere at de ikke lenger er i drift.

̶ I enkelte tilfeller vurderer vi forespørsler fra kommuner eller organisasjoner som ber om å få låne fyrlykter som er blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering. Hovedregelen er at vi ikke gir bort eller selger fyrlykter, men at de lånes ut mot at de blir vedlikeholdt på en god måte, sier seniorrådgiver Guttorm Tomren i Kystverket.

I spesielt travle farvann kan utrangerte fyrlykter ikke stå på sin opprinnelige plassering dersom de kommer i konflikt med andre navigasjonsmerker i området.

‒ Hvis den utrangerte fyrlykten står nær en annen lykt som er i drift, kan det skape forvirring for navigatører. I slike tilfeller må vi gjøre en nautisk vurdering hvorvidt den kan stå uten at den utgjør en risiko for sjøsikkerheten, påpeker senioringeniør Steinar Hansen i Kystverket Sørøst.

Praksisen for bevaring av utrangerte fyrlykter varierer etter hvilket område de står plassert i. Det er mange forhold som spiller inn langs ulike deler av kysten, deriblant lyktenes lokasjon og nytteverdi. Spesielt på Sørlandet ses utrangering av gamle fyrlykter i sammenheng med større fornyingsprosjekter.

‒ Vi jobber med flere store prosjekter der mange typer navigasjonsobjekter blir berørt. Derfor har vi gjennomført en grundig prosess der fylkeskonservatoren er involvert i vurderingen av hvilke fyrlykter som skal fjernes. Det blir gjennomført befaringer og nautiske vurderinger for å kartlegge lyktenes bruk og nytteverdi, og vi har også gjennomført flere høringsrunder der alle får mulighet til å komme med innspill, sier Hansen.

Mer effektive og miljøvennlige

Kystverkets sjømerkearbeid kan ses som en del av en større helhet. De siste tiårene har sjømerker vært preget av preget av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det har ført til et stort behov for økt vedlikehold og høyere driftskostnader av fyrlykter. Samtidig erfarer Kystverket at dagens skipstrafikk og næringsvirksomhet har andre behov og krav til sjømerking enn tidligere.

Av den nye typen fyrlykt, Litus Lux, som allerede er etablert er det kun et fåtall som er driftet på strøm. De fleste er 100 prosent driftet av solceller. Nye lykter er i tillegg laget i vedlikeholdsfri kompositt og kan fjernovervåkes. Alle er utstyrt med LED-lyskilde ̶ som krever mye mindre energi enn tradisjonelle lyskilder.

̶ For oss er det viktig å se på helheten. Noen fyrlykter blir erstattet med andre typer sjømerker fordi skipsfartens behov og seilingsmønster har endret seg, men vi ser også store gevinster med å etablere nye og mer moderne lykter. Vi får bedre kapasitet, mer pålitelig drift og kan i større grad gå over til mer fornybar energi, påpeker nautisk seniorrådgiver Per-Magne Løseth Rovde i Kystverket.

Om fyrlykter

Tradisjonelle fyrlykter

Siden Norge var en av de første til å ta i bruk sektorlykter på slutten av 1800-tallet, har det norske sektorsystemet vært annerledes fra standarden som ble etablert av den internasjonale organisasjonen IALA. IALA ble først grunnlagt i 1957.

Enkelte steder ble lokale innbyggere hyrt inn av Fyrvesenet til å drifte fyrlykter. Tilsynspersoner sørget for at fyrlyktene fikk påfyll av olje eller gass ca. hver 10. dag.

Den siste oljebaserte fyrlykta ble elektrifisert og automatisert i 1996.
Fyrlykter har som regel brukt franske Fresnel-linser av 4. eller 6. orden.
Fyrlykter og lyset fra Fresnel-linser finner man også i flere norske kommunevåpen.
Eldre fyrlykter er åttekantet og laget i støpejern. Noen fyrlykter fra 50- og 60-tallet er runde og laget av aluminium. Nyere fyrlykter er laget av glassfiber.
Lysgrensene til sektorer på fyr og fyrlykter oppgis i grader på sjøkartet og i fyrlisten.

I gamle dager var taket på fyrlyktene hvite. Rødfargen ble først introdusert på begynnelsen av 1970-tallet, slik at det skulle være lettere å se fyrlyktene.
Hvis en lykt tas ut av drift, men fremdeles blir stående - vil taket males hvitt for å vise at fyrlykten ikke er i operativ drift.
Se film fra Dalsfjord fyrmuseum som viser en tradisjonell fyrlykt med oljebrenner.

Ny generasjons fyrlykt

Litus Lux og Litus Mini er de nye typene fyrlykter som er utviklet av Kystverket.
Dette er solcelledrevet sektorlykter som er bygget i vedlikeholdsfritt komposittmateriale.

Lyktene er sekskantede konstruksjoner som visuelt oppfattes tilnærmet identisk med eldre fyrlykter.

Solcellepaneler er integrert i lykta, og stor batteribank gir store kraftreserver. Dette gjør tilførsel via sjøkabel eller luftstrekk unødvendig. Fjerning av kraftledning gir en bedre visuell opplevelse av skjærgården, da forstyrrende kraftledninger ført frem over holmer og skjær kan fjernes.

Lanternen har LED-basert lyskilde som gir klarere grønt, rødt og hvitt lys enn gamle fyrlykter.

Lyskilden har integrert fotocelle og GPS-synkronisering som gir fjernovervåking og varsling om teknisk feil.

Sektorlys

På verdensbasis er det Norge som har mest utbredt bruk av sektorlykter.
Justering av sektorer er en arbeidsprosess som i Kystverket blir kalt skjerming, og sektorer brukes i dag hovedsakelig på to typer navigasjonsmerker ̶ fyr og fyrlykter.
Fargene hvit, rød og grønn brukes for å skille sektorene fra hverandre. Rød og grønn farge stilles inn for å varsle om hindringer i farvannet, mens hvit farge vanligvis signaliserer trygt farvann.

Overgangen til IALA-prinsippet endrer hvordan sjøfarere skal tolke sektorene. Når en sjøfarende stevner mot en fyrlykt i hvit sektor, skal sektoren på styrbord side være grønn, og sektoren på babord side skal være rød. Dette gjelder uansett hvilken himmelretning man kommer fra.

Les mer om overgangen til IALA-standard her

Eksempler på fyrlykter

Eldre fyrlykt i malm

Last ned

Ukjent sted, foto tatt ca. 1890-1900. Foto:fyrdirektoratets arkiv/Statsarkivet.

Bilde Publisert Oppdatert

Velkjent landemerke

Last ned

Kvalen fyrlykt utenfor Haugesund. Foto: Kystverket/Anne Grethe Nilsen

Bilde Publisert Oppdatert

Eldre fyrlykt i tre

Last ned

Fyrlykt i tre på et ukjent sted ca.1890-1900. Foto: Statsarkivet.

Bilde Publisert Oppdatert

Ny type fyrlykt

Last ned

Den nye generasjonen fyrlykt, Litus Lux, viser sjøveien i Leiholmsundet utenfor Grimstad. Dette er en sekskantet og solcelledrevet sektorlykt som er bygget i vedlikeholdsfritt komposittmateriale. Foto: Kystverket.

Bilde Publisert Oppdatert

Ny type sektorlykt

Last ned

Ny Litus Mini satt opp sør for Bergen av mannskapet på OV Utvær. Foto: Kystverket.

Bilde Publisert Oppdatert
Til toppen