Den nye AIS datastrømmen er mye enklere å bruke enn tidligere versjoner, og er tilgjengelig via BarentsWatch.no som et API, en presentasjon av fartøysposisjoner i sanntid, basert på AIS-data fra Kystverket.
AIS-data
Kystverkets AIS-data er samlet inn fra:
- 90 AIS-basestasjoner på fastlandet og Svalbard – viser kontinuerlige data om skipsbevegelser opptil 40-60 nautiske mil fra kysten.
- 5 norske AIS-satellitter – viser trafikk i havområder hvert 90. minutt.
Begrensningene på åpen AIS-datastrøm:
- Gjelder for det geografiske område innenfor norsk økonomisk sone, fiskerivernsonen ved Svalbard og vernesonen ved Jan Mayen.
- Viser ikke fiskefartøy under 15 meter.
- Viser ikke fritidsfartøy under 45 meter.
Store mengder data om skipstrafikken
AIS står for automatisk identifikasjonssystem. Det nasjonale AIS-nettverket består av landbasert og satellittbasert AIS, og er driftet av Kystverket. AIS gir et kontinuerlig oppdatert og komplett trafikkbilde, og er et viktig overvåkingsverktøy for Kystverket og nasjonal beredskap langs kysten.
I 2021 mottok Kystverket 8,9 milliarder AIS-meldinger fra skipsfarten via basestasjoner og satellitter. Meldingene inneholder dynamisk informasjon om fartøyers identitet, fart og kurs. Til sammenligning ble det registrert to milliarder AIS-meldinger i 2006.
‒ Tallene fra 2021 gjenspeiler at vi i dag har flere og mye bedre basestasjoner enn tidligere, i tillegg til satellitter som overvåker havområdene, og derfor også mye bedre dekning av skipstrafikken i våre farvann, forklarer senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket.
Kystverket tilbyr en rekke åpne data fra mange ulike maritime tjenester. AIS er kanskje en av tjenestene med størst brukspotensial.
‒ Det er stor interesse for AIS-data. Selv vi ikke har tall på hvor mange som laster ned AIS-data årlig, ser vi at datastrømmen er godt brukt. I dette øyeblikket ser jeg at det er over 600 personer som bruker datastrømmen akkurat nå, forteller Åsheim.
‒ Vi legger til rette for at allmuen skal kunne bruke dataen til det de måtte ønske. Tilgang til AIS-data gir muligheter som vi nødvendigvis ikke ser i dag, men kan bidra til innovasjon og verdiskaping i andre deler av samfunnet, tilføyer han.
Åpne data
Kataloger som inneholder åpne data fra Kystverket:
- Data.kystverket.no - datasett fra Kystverket som kan brukes under vilkårene av Norsk lisens for offentlige data (NLOD.
- Data.norge.no: katalog med beskrivelser av åpne datasett fra det offentlige.
- Geonorge.no - søk på Kystverket for å se aktuelle datasett
Eksempler på tjenester som tilbyr åpne data:
- Barentswatch.no – data presentert i ulike kartbaserte tjenester.
- Kystinfo.no – åpne data tilgjengelig i ulike kartlag.
- Havbase – presentasjon av skipstrafikk basert på AIS posisjonsmeldinger.
- Routeinfo.no – tilgjengelig som API og WMS (for kart og GIS-verktøy).
- Kystdatahuset.no – historiske data presentert i ulike dashbord, nedlastingsløsninger og API på forespørsel.
- SafeSeaNet - informasjon om seilas, skip, avgangshavn og ankomsthavn.
Gjør data tilgjengelig for ny bruk
Bruk av Kystverkets data er gratis og tilgjengelig for alle, og regulert under Norsk lisens for åpne data (NLOD).
Tilgjengeliggjøring av offentlige data er et viktig bidrag til innovasjon, næringsutvikling og åpenhet i samfunnet. Å gi tilgang til offentlige data betyr at næringsliv, forskere, sivilsamfunn og offentlig sektor selv kan gjøre nytte av informasjon offentlig sektor forvalter ‒ for verdiskaping, økt effektivitet og økt åpenhet og transparens.
I tillegg til dynamiske AIS-data, forvalter Kystverket også historiske AIS-data tilbake til 2006. Disse er gjort tilgjengelige i kystdatahuset.no, der alle kan søke i og laste ned historiske sjøtrafikkdata om skipsbevegelser, seilingsmønster, trafikktyper og skipsanløp.
‒ Vi opplever at de som ber om tilgang til åpne data fra Kystdatahuset ønsker å supplere egne systemer med informasjon om skipsbevegelser og seilaser for å få et mer fullverdig situasjonsbilde. Informasjonen kan gi bedre beslutningsstøtte, spare dem for tid, og hjelpe dem i arbeid med planer og utredninger, forklarer seniorrådgiver Harald Borgø i Kystverket.
Et stort utviklingspotensial
Kystverkets digitale rutetjeneste routeinfo.no er enda en tjeneste som er bygget på deling av data med åpne lisenser.
‒ Utvikling av produkter basert på offisielle ruter som er kvalitetssikret av Kystverket kan ikke bare bidra til økt verdiskaping, men også at enda flere navigatører tar våre ruter i bruk via andre tjenester. Det kan gi en sjøsikkerhetsgevinst, sier senioringeniør John Morten Klingsheim i Kystverket.
I dag er åpne data fra routeinfo.no integrert og tatt i bruk i en rekke tjenester, deriblant Kartverkets abonnementstjeneste for elektroniske sjøkart, PRIMAR, skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet, bølgevarsling og ArcticInfo.