Listen viser mulige mottakere av stein, og prioriteringen mellom disse. Jo høyere tiltaket er på listen, desto større sjanse har det for å motta stein. Dersom et tiltak av ulike grunner skulle falle fra, vil neste tiltak rykke oppover på prioriteringslisten.

Egne prosjekter nær tunnelåpningene prioriteres høyest

For å redusere kostnader i prosjektet skal deler av steinmassene benyttes i nærheten av skipstunnelen, til entringsområdene og til nye kommunale næringsområder i Kjøde og på Lesto. Derfor er disse tiltakene prioritert først. Kystverket har fått aksept fra Nærings- og fiskeridepartementet på at man skal søke å gjenbruke resten av steinmassene til å bygge nye og utvide eksisterende tiltak i nærliggende kommuner, i stedet for å bruke det godkjente deponiet på sjøbunnen i Moldefjorden.

–  Overskuddsmassene fra skipstunnelen er en ikke-fornybar ressurs av stor verdi, som nå blir utnyttet fullt ut i tråd med prinsippene om sirkulær økonomi. Dette er unikt. Gjennom skipstunnelen får vi en helt ny skipsled, og tunnelmassene gir oss mulighet til å bygge opp en ny og sterk infrastruktur for all type sjøtransport, grønn næringsvirksomhet og et reisemål i verdensklasse. Skipstunnelen og overskuddsmassene gir oss uten tvil unike muligheter, sier kommunedirektør i Stad kommune, Kristine Dahl.

Usikkerhet og risiko

Skjeppestad presiserer at det er stor usikkerhet rundt den totale mengden stein prosjektet har til fordeling etter at portalområdene og Lesto og Kjøde kai- og næringsområder har fått sitt.

Usikkerhetene går blant annet på det reelle massebehovet i portalområdene og næringsområdene, og de faktiske grunnforholdene i sjø. Dette og andre usikkerheter vil være med på å bestemme hvor mye masser som totalt sett blir tilgjengelig for tiltakshaverne i kommunene.

Avtale om mottak av steinmasser

Kystverket inngå avtaler med tiltakshavere om leveranser av stein fra skipstunnelen.

Kystverket vil følge prioriteringslisten og levere så mye stein som et tiltak har etterspurt, før man går videre på listen. Det kan være tiltak som ikke får alt de ber om av steinmasser, og det må derfor bli en vurdering sammen med tiltakshaver om man ønsker tilgjengelig mengde der man ikke kan levere komplett mengde.

Merk at Stad-prosjektet i utgangspunktet leverer all stein (sprengt stein/usortert) til mottakere på land. Skal det for eksempel leveres steinmasser i sjø, må det gjøres egne avtaler mellom entreprenør og tiltakshaver.  

Tiltakshavere vil ha all risiko og kostnader for steinmassen levert på land. Dette kan blant annet være risiko forbundet med (listen er ikke uttømmende):

• Å ha tilgjengelig nok lagringsplass på land og ikke forsinke lossing av stein
• Ha alle offentlige tillatelser godkjent bla. deponi, naboforhold, støy etc. slik at lossing ikke blir forsinket
• Usikkerhet når stein leveres siden dette avhenger av Totalentreprenørens plan for arbeidet
• Prosjektet har ikke nok stein til tiltaket