Hopp direkte til innhold

Viktig melding!

Vedlikeholdsarbeid på Måløybrua i Vestland fylke fører til endret seilingsmønster og navigasjonsmerking fra 21. juni. Les mer

Vellykket opprydningsaksjon av plastpellets ferdig i Oslofjorden

Etter 16 måneder og 4,4 tonn oppsamlede pellets har Kystverket avsluttet den statlige "pelletsaksjonen".

23. februar 2020 førte en storm, helt sør i Danmark, til et utslipp av 13,2 tonn små plastkuler (pellets) fra en container om bord i skipet Trans Carrier. Utover i mars begynte de hvite plastkulene å dukke opp på strender i Norge og Sverige. Enkelte steder var mengdene så store at det ble brukt sugebiler til å fjerne kulene fra stranda.

Statlig aksjon

Størrelsen på kulene (2-3 mm) skapte bekymring for at de kunne spises av fugl, fisk og andre vannlevende organismer. På lang sikt vil de brytes ned til svært små plastpartikler som kan tas opp i ulike organismer. På bakgrunn av dette ble hendelsen å anse som en akutt forurensning etter forurensningsloven. Etterhvert som den store utbredelsen, omfanget og kilde ble kjent, erklærte Kystverket en statlig aksjon for å hindre og begrense skade på miljøet. Kystverket satte også i gang miljøundersøkelser for å kartlegge om utslippet hadde eller kunne føre til skade på miljøet.

Aksjonsorganisasjonen ble etablert på samme måte som ved en oljevernaksjon. Kystverket ledet aksjonen. De interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) befarte kysten og organiserte arbeidet i sine kommuner.

Nye aktører

Til forskjell fra oljevernaksjoner har mye av selve oppryddingsarbeidet vært organisasjoner som til daglig driver med å samle inn marint avfall i skjærgården. Dette er personell som kjenner skjærgården godt, er vant til å jobbe med å samle plast og annet avfall, og med å bevege seg i fjæra til alle årstider. Oslofjorden Friluftsråd har koordinert og hatt den daglige oppfølgingen av disse  opprydningsteamene. Statens naturoppsyn (SNO), ble brukt til å sjekke verneområder.

Minister og plastpellets (2).png

Samferdelsminister Knut Arild Hareide kom på besøk da det foregikk oppryddingarbeid på Jeløya. Foto: Kystverket

 

Alle de ulike gruppene her har stått på gjennom en lang aksjon og uten deres store innsats ville vi ikke hatt et så positivt resultat som vi kan vise til i dag. Metoder for oppsamling av de små plastkulene har hele tiden blitt utviklet og forbedret. Mye lokal oppfinnsomhet og bidrag fra det ansvarlige rederiet har gjort sitt til at effektivitet i opprydningen hele tiden har blitt bedre.

Pelletsfunn 900 steder

Plastpellets ble påvist fra svenskegrensa (og i Sverige) og helt inn til indre Oslofjord, ned langs Vestfold- og Telemarkkysten og helt ned til Lindesnes. Med god hjelp fra publikum er det meldt inn nesten 900 steder hvor det er funnet pellets. Alle disse er sjekket ut gjennom aksjonen.

Der det var små mengder ble disse samlet opp ved befaringen. På 431 lokaliteter er det gjort egne opprydningsaksjoner.

Hardest rammet var Østfoldkysten og deler av Vestfold. Det er utført 1377 dagsverk knyttet til opprydningen.

Totalt er det samlet opp 7689 liter plastpellets, eller ca 4,4 tonn i denne aksjonen. Det er vi veldig godt fornøyd med. At mer enn 200 millioner plastpellets er samlet opp, dvs. en tredjedel av det totale utslippet, er et meget godt resultat. I tillegg er det samlet opp mye fra private personer som ikke er innmeldt og en større mengde i Sverige. Det norske rederiet som eier Trans Carrier har fulgt og støttet aksjonen hele veien. I tillegg har de finansiert, via Oslofjorden friluftsråd, opprydning av om lag 9 tonn annet marint avfall. Til tross for at vi nå har fjernet mye av plastpelletsen fra naturen vil en i lang fremtid kunne finne mindre mengder langs våre strender. Dette er for øvrig et globalt problem. Under aksjonen fant vi flere steder pellets som ikke kom fra hendelsen med skipet Trans Carrier.

Pelletopptak fordelt på IUA

IUA Oppsamlet mengde pellets (liter) Oppsamlet mengde pellets (kg)
Østfold 6 177,7 3521,3
Indre Oslofjord 43,4 24,7
Vestfold 1 215,5 692,8
Telemark 82,1 46,8
Aust-Agder  170,4 97,1
Totalt 7689,1 4382,8

Miljøundersøkelser

Miljøundersøkelsene har gått på kartlegging av tilsettingsstoffer (flammehemmere, plastmyknere mm.) samt eventuelle effekter på fugl og fisk. Resultatene viser at det var et rent plastprodukt uten spesielle tilsetningsstoffer. Sammenfall i tid med utslippet og en større mengde ærfugl som døde i Oslofjorden gjorde at en eventuell sammenheng her ble spesielt undersøkt. Resultatet viser at massedøden skyldes matmangel og ikke inntak av plast. En større fiskeundersøkelse utført av Havforskningsinstituttet påviste heller ikke at fisk hadde spist plastpellets.

Det har vært utfordrende å gjennomføre en slik aksjon under en pandemi. Strenge HMS regler for å forhindre smitte har blitt innført. Ingen kjente smittetilfeller kan knyttes til selve aksjonen, hvor et stort antall personer har vært involvert. Aksjonsledelse og kontakt med alle aktører har skjedd i stor grad over digitale verktøy.

Nyttig erfaring

Kystverket har lært at erfaring og prosedyrer fra oljevernaksjoner er godt overførbare til hendelser med akutt forurensning med andre typer stoffer. Dyktige kommuner og IUA’er har gjort at det endelige resultatet har blitt såpass godt. Sist men ikke minst, så har samarbeidet med Oslofjorden friluftsråd og de etter hvert mange aktørene som driver med opprydning av marint avfall vært veldig positive. Vi ser at her er det erfarne og engasjerte personer  som kan gjøre en viktig innsats ved framtidige oljevernaksjoner og andre i typer hendelser som Kystverket må håndtere.

Kystverket har samlet erfaringer og fått utarbeidet rapporter knyttet til metoder og miljøundersøkelser. Erfaringene med denne typen hendelser i verden er få og lite dokumentert.  Da kontainerskipet X-Press Pearl tok fyr og sank på grunt vann på kysten av Sri Lanka i mai, kom det store mengder plastpellets inn på strendene. Etter forespørsel fra EU har Kystverket delt våre erfaringer knyttet til metoder for oppsamling og miljøundersøkelser med myndighetene i Sri Lanka.

Til toppen