Det tyske ubåtvraket U-864 fra 2. verdenskrig ligger utenfor Fedje i Hordaland. Vraket ble funnet i mars 2003, og Kystverket har ansvaret for oppfølging av ubåtvraket på vegne av norske myndigheter.
Et område på 30 000 kvadratmeter rundt vrakdelene er forurenset av kvikksølv. Det har vært diskutert over lang tid hva som er det beste alternativet for å hindre videre forurensing, og en rekke utredninger og undersøkelser er gjennomført.
Den 9. februar 1945 fant det sted en historisk unik ubåtjakt i farvannet utenfor Bergen. Jakten endte brått to nautiske mil vest av øya Fedje, da den britiske ubåten HMS ”Venturer” torpederte den tyske ubåten U-864.
Torpedoen fra ”Venturer” traff U-864 midtskips og delte ubåten i to. Dette skal ha vært første gang i historien at en ubåt senker en annen mens de begge er neddykket. Hele besetningen på 73 mann, som foruten det tyske mannskapet også bestod av to japanske ingeniører, omkom. De to store vrakdelene av forskipet og akterskipet og vrakgods fra midtpartiet la seg på om lag 150 meters dyp.
Den tyske ubåten U-864 ble bygget høsten 1943 i Bremen og var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med personell med teknisk spesialkompetanse og krigsmateriell da den ble torpedert. En del av denne lasten bestod av kvikksølv.
Det er umulig å vite sikkert hvor mye kvikksølv som faktisk var om bord i U-864 da det ikke eksisterer lastepapirer for ubåten. I engelske krigsarkiver fant man likevel en dekodet bestilling fra Japan til Tyskland på 1867 beholdere med kvikksølv. Dersom U-864 lastet om bord alle disse beholderne hadde den med seg mellom 65 og 67 tonn metallisk kvikksølv da den sank.
Mot slutten av 1990-tallet begynte tyskeren Wolfgang Lauenstein sine studier av hvorvidt U-864 kunne være lastet med kvikksølvbeholdere.
I 2003 varslet han norske miljømyndigheter om sine mistanker om den potensielle lasten og vrakdelene ble samme år funnet av marinefartøyet KNM Tyr. De første undersøkelsene ble iverksatt umiddelbart.
Da U-864 ble funnet mot slutten av 2003 ble det vurdert hvilken etat som skulle være ansvarlig for videre behandling. Kystverket er delegert myndighet i henhold til Forurensingsloven, og ivaretar Statens beredskap for akutt forurensning og skipsvrak. Det ble vurdert at forurensingen fra U-864 kunne bli akutt og Kystverket ble derfor tildelt denne oppgaven. Andre miljømyndigheter som Miljødirektoratet bistår Kystverket med sin kompetanse på forurensing.
Havforskningsinstituttet har fanget og analysert fisk og skalldyr i vrakposisjonen siden 2004. Disse resultatene viser at det er trygt å spise fisk og krabber. Innholdet av kvikksølv i fisk/skalldyr er på samme nivå som ellers i kyststrømmen på Vestlandet.
Dersom sjøbunnen tilføres karbon kan det bety mer omgjøring til metylkvikksølv. Dersom det tilføres et lag med rene masser vil dette forhindres. Det finnes heller ingen kjente kilder for karbon i nærheten til vrakdelene.
Kvikksølvet som ble transport i U-864 var metallisk kvikksølv. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det hoper seg opp i levende organismer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer. Metylkvikksølv er meget giftig og kan forårsake langtidsvirkninger i miljøet.
Mennesker kan derfor være utsatt for kvikksølvet fra U-864 dersom fisk og skalldyr har høye verdier av metylkvikksølv. Siden det er lite karbon i sjøbunnen ved U-864, er det lite metylkvikksølv og det er derfor kvikksølvet i liten grad har påvirket miljøet.
Kystverket er underlagt Samferdselsdepartementet, og alle utredninger er utført på oppdrag fra de. I 2010 vedtok Regjeringen å legge utredningsarbeidet inn i Statens kvalitetssikringsordning. Dette innebærer at det skal gjennomføres Konseptvalgutredning og forprosjektering av politisk valgte alternativer. Dette arbeidet skal i tillegg kvalitetssikres eksternt.
Kystverkets oppdrag har vært å anbefale et alternativ for å redusere miljørisikoen fra kvikksølvforurensingen, både på kort og lang sikt. Å dekke til U-864 betyr å isolere forurensingen der den er. Tildekking er vurdert av nasjonal og internasjonal ekspertise til å være et trygt alternativ på lang sikt, og er det tiltaket med minst risiko for å spre forurensing ut av tiltaksområdet under en operasjon. Kystverket har derfor anbefalt å dekke til forurensningen og kilden siden dette er et trygt alternativ på lang sikt, og det tiltaket med lavest risiko for å spre forurensede sedimenter på kort sikt.
Tildekking er en metode for å isolere forurensing, og benyttes i mange miljøtiltak både nasjonalt og internasjonalt. Kystverkets utredninger på tildekking er utført av ledende nasjonale og internasjonale eksperter. Det er i tillegg gjort lab-eksperimenter med sjøbunn fra vrakposisjonen med og uten tildekking for å analysere effekten.
Det er gjennomført omfattende arbeid for å spesifisere en tildekking som skal motstå ulike eksterne hendelser som jordskjelv, nødankring, fisketråler, korrosjon/kollaps av vraket. Disse og flere eksterne påvirkninger er utredet og presentert i utredningsdokumentene.
Kystverket har god kjennskap til strømforholdene på sjøbunnen og i vannvolumet ved U-864 siden strømmålere har vært utplassert i lang tid. En tildekkingen av vraket er dimensjonert til å bli å bli mellom 2 og 3 meter. Tildekkingen består av flere lag som skal beskytte mot erosjon, diffusjon, adveksjon.
Det er gjennomført omfattende vurdering av risiko for gjenværende eksplosiver både ved en evt. heving og tildekking. Disse vurderingene er utført med bistand fra Forsvarets eksperter. En tildekking vil ikke tilføre nok energi til at eksplosiver på sjøbunnen eller i vraket skal eksplodere.
Sugemudring vil føre til en håndtering av store mengder vann, og stille store krav til vannbehandling. Dette vil medføre at det er store utfordringer å bruke sugemudring i tillegg til økt risiko for spredning av forurenset sjøbunn.
Dersom en enkel heving av U-864 kunne løst hele miljøutfordringen ville dette selvfølgelig ha vært det fortrukne tiltaket. Men virkeligheten er dessverre annerledes. Kvikksølvet ble lagret i beholdere i kjølen, og denne er begravd ca. 4,5 meter ned i sjøbunnen på det dypeste. I tillegg ble kjølen skadet og brukket opp under torpederingen i 1945. Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.
Kystverkets kostnadsberegninger er gjennomført i henhold til Finansdepartementets veileder for usikkerhetsanalyse. Usikkerheter i alle prosjekter skal prises slik at våre politikere er kjent med den økonomiske risikoen i alle alternativer. Dette gjøres i alle store Statlige prosjekter. Heving av last er meget krevende og har større usikkerhet, dette medfører at det blir et betydelig dyrere alternativ uten at det gir noen miljøgevinst.
Kystverket la en støttefylling i vrakområdet i 2016 for å redusere risikoen for utrasing av sjøbunnen ved vraket av forskipet. Dette var basert på geotekniske analyser og denne risikoen måtte håndteres forut for alle senere miljøtiltak. En støttefylling på 7 meters høyde ble lagt i dalbunnen og vil ikke være til hinder for valg av miljøtiltak.
Vurderinger knyttet til vurdering av miljørisiko er utført av eksperter innen kjemi og geokjemi. Kompetansen i subsea-miljøet er benyttet av Kystverket i mulighetsstudier i de ulike alternativene for miljøtiltak.
Kystverket er en fagetat underlagt Samferdselsdepartementet. I Statsbudsjettet for 2018 fikk Kystverket i oppdrag å fortsette den årlige miljøovervåkingen av fisk og skalldyr. Dette arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet på vegne av Kystverket.
