Fyr, lykter og sjømerker

Fyr er kort forklart en innretning med lys som skal vise skip og båter hvor det er trygt å ferdes på havet, langs kysten og inn til havn når det er mørkt.

Langs hele norskekysten er det et omfattende system av lyssektorer som definerer hva som er sikker led – altså der det er trygt å ferdes. Normalt vil man seile i en hvit sektor på et fyr til man kommer inn i en ny hvit sektor på neste fyr, og dermed kan skifte kurs mot dette.

Sammen med andre typer sjømerker danner fyrene et komplett system for sikker navigasjon langs kysten. Nødvendig informasjon for å bruke fyret i navigasjon finnes i sjøkartet og i fyrlister. Også i dagslys vil fyr kunne være en viktig form for landmerke for sikker av navigering.

Gjennom historien er det bygget til sammen over 200 bemannede fyrstasjoner i Norge, men det har aldri vært mer enn 154 i funksjon samtidig. Den teknologiske utvikling har gjort betjening ved fyrstasjonene overflødig og i dag er alle fyrstasjoner avbemannet. Drøyt 100 av de klassiske fyrstasjonene er likevel fortsatt i drift som navigasjonsinstallasjoner.

• Lurer du på noe mer om fyrstasjoner, om overnattingsmuligheter og om verning/fredning? Les mer om det her, under Kystkultur.

Fyr brukes av mange som betegnelse på de mindre variantene, det som altså er fyrlykter. Selv om både fyr/fyrstasjoner og fyrlykter har de samme viktige oppgavene, er det vesentlige forskjeller. Med andre ord: Det er forskjell på fyr, som omtales her, og på fyrlykt. Hva ei fyrlykt er, finner du mer om her.     

Visste du at det finnes rundt 22 000 sjømerker langs kysten vår? Disse gir visuelle og elektroniske signaler som hjelper deg å navigere. Det er ulike merker som viser hvor du skal kjøre og hvor du må være ekstra forsiktig.

Sjømerkesystemet

Det er ikke gjort i ei håndvending å lære seg alle merkene, så anbefalingen er å sette seg inn i dette før man legger ut på tur. Her er en oversikt over det som er viktigst å ta med seg:

• Lateralmerke: Viser merkingens hovedretning (rødt om babord – grønt om styrbord)
• Kardinalmerker (kompassmerking): Viser hvilken side det er trygt å passere et skjær eller ei grunne.
• Faste merker: Markerer småskjær og grunner. Viseren peker mot sikkert farvann. 
• Spesialmerker: Brukes ofte til å markere områder med begrensninger for ferdsel – som f.eks. badestrand.
• Frittliggende grunner/farer: Seilbart farvann rundt grunnen eller faren. 
• Senterledsmerke: Definerer midtskillet mellom to seilingsleder. 

Husk: Fortøy aldri til sjømerkene.

• Her kan du laste ned oversikt over sjømerker som PDF

Det er viktig å se merkene i sammenheng med sjøkartet. Det er godt sjømannskap å ha oppdaterte sjøkart, og å planlegge turen ved hjelp av sjøkartene.

I forbindelse med båtførerprøven lærer man også om disse navigasjonsinnretningene, og hvordan man skal manøvrere i henhold til dem. Anbefalingen er derfor klar: 

Ta båtførerprøven for å øke kunnskapen om navigering, sjømerker og godt sjømannskap!