Tiltaket innebærer mudring og oppgradering av navigasjonsinnretninger i farvannet:

• Røsvikrenna utdypes til 12 meter dybde i 90 meter bredde.
• Snuplass ved Fuglevikbukta utdypes til 11 meter dybde i en vendesirkel med 200 meter i diameter.
• Det etableres nye seilingsmerker i Røsvikrenna og snuplass.

Kystverket gjennomfører i november 2022 en prøvemudring i tiltaksområdet med håndtering av rene og forurensede masser i tillegg til test av ulike avbøtende tiltak og videre kunnskapsinnhenting i området.

Hensikten er å sikre nødvendige utredninger og dokumentasjon sett mot foreliggende vilkår gitt av tillatelsen til mudring og dumping fra Miljødirektoratet.

Prøvemudringen er viktig fordi den vil oss gi økt kunnskap og redusere eventuell usikkerhet om prosjektet. Det vil bidra til en bedre og tryggere gjennomføring av prosjektet.

Dersom vi ser at  resultatene fra prøvemudringen ikke stemmer med våre tidligere utredninger, så skal vi finne ut hvorfor, og justere metodene slik at vi er sikre på at prosjektet kan gjennomføres på en trygg måte.

• Erfaringsrapport prøvemudring
• NGI - Hovedfunn fra prøvemudring

• Miljødirektoratets rapport etter tilsyn 15. november - 21. november 2022
• Kystverkets tilbakemelding på Miljødirektoratets rapport etter tilsyn 15. november - 21 november 2022

Tillatelsen fra Miljødirektoratet fastslår at de mest forurensede massene (klasse IV-V) skal deponeres på land. For prøvemudringen blir det på godkjent mottak hos Frevar. Øvrige masser (klasse I-III) planlegger vi å føre ned til sjøbunnen i Fredrikstad kommune ved Svaleskjær.

Høyeste påviste forurensningsnivå i massene vi skal mudre i prøveprosjektet er klasse IV og det er da PAH-forbindelser og kobber som overskrider grenseverdiene.

For prøvemudringen benytter vi mekanisk utstyr (bakgraver med grabb, åpen/lukket skuffe) til mudring. For å føre ned masser fra havoverflaten til sjøbunnen benytter vi et pumpefartøy som via et rørsystem med en diffusor (energidreper) i enden transporter massene trygt ned til sjøbunn.

• Her kan du lese mer om valg av utstyr og metoder for prøvemudringen.

Etter at vi har gjennomført prøvemudringen og forbedret kunnskapsgrunnlaget vårt kommer vi til å gjøre en ny vurdering av BAT (best available techniques) for hovedprosjektet.

For prøvemudringen er det ikke tenkt å bruke siltgardin, men etter vi har fått oppdatert kunnskapsgrunnlaget vårt etter prøvemudringen så kommer vi til å fortsette å vurdere tiltak for å sikre at prosjektet ikke gir noen negative effekter på naturmiljøet og sårbare naturtyper i nærheten.

Tillatelsen fra Miljødirektoratet og bestemmelser i reguleringsplanen stiller tydelige vilkår om at alle masser som føres ned til sjøbunnen ved Møkkalasset og Svaleskjær skal deponeres via et lukket rør som går så langt som mulig ned mot sjøbunnen uten at det forårsaker økt oppvirvling. Røret skal også ha en påmontert diffusor for å redusere partikkelspredningen.

Konsekvensutredninger og planbeskrivelser:

• Konsekvensutredning - Røsvikrenna
• Planbeskrivelse - Røsvikrenna
• Konsekvensutredning - Ytre del
• Planbeskrivelse - Ytre del

Fuglevikbukta:

• Plankart Fuglevikbukta.pdf
• Reguleringsbestemmelser Fuglevikbukta.pdf

Røsvikrenna:

• Plankart Røsvikrenna.pdf
• Reguleringsbestemmelser Røsvikrenna.pdf

Sjødeponi Møkkalasset:

• Plankart Møkkalasset.pdf
• Reguleringsbestemmelser Møkkalasset.pdf

Sjødeponi Svaleskjær:

• Plankart Svaleskjær.pdf
• Reguleringsbestemmelser Svaleskjær.pdf

Ytre del:

• Plankart Borg 2.pdf
• Reguleringsbestemmelser Borg 2.pdf
• Plankart farled Borg 2.pdf
• Plankart farled Borg 2 med utdypingsområder.pdf
• Plankart farled Borg 2 med hensynssoner.pdf
• Reguleringsbestemmelser farled Borg 2.pdf

Kystverkets søknad om endring av vilkår i tillatelse til mudring, sprengning og deponering – med høringssvar (fra Miljødirektoratets nettside)

Tillatelse for Kystverket til mudring, sprengning og deponering i forbindelse med utbedring av innseilingen til Borg havn

Vedtak om tillatelse til mudring, sprengning og deponering

Avgjørelse av klage på vedtak om tillatelse til mudring, sprengning og deponering i forbindelse med utbedring av innseilingen til Borg havn

Søknad til Miljødirektoratet om tillatelse til mudring, sprengning og deponering

• Vedlegg A - Søknadsskjema Borg havn 22.06.2018.pdf
• Vedlegg B - Generell område- og tiltaksbeskrivelse - Multiconsult.pdf
• Vedlegg C - Miljøkonsekvensvurdering - Rambøll.pdf
• Vedlegg D - Miljøgiftbudsjett_Borg 1 og 2 - Rambøll.pdf
• Vedlegg E - Modellering-av-mudring--og-deponeringsoperasjoner - Sintef.pdf
• Vedlegg F - Oppsummering av volumberegninger - Rambøll.pdf
• Vedlegg G - Strømforhold og partikkelkonsentrasjoner - NIVA.pdf
• Vedlegg H - Sedimentprøver og Analyseresultater - Rambøll.pdf
• Vedlegg I - Bløtbunnsfauna Borg Havn - Rådgivende Biologer.pdf
• Vedlegg J - Statistiske analyser av volum av forurenset sediment - NIVA.pdf
• Vedlegg K - Volum rent og forurenset sediment Borg Havn - Rambøll.pdf
• Vedlegg L - Supplerende sedimentundersøkelser - Multiconsult.pdf
• Vedlegg M - Ålegras, utbredelse og konsekvensutredning - Rambøll.pdf
• Vedlegg N - Kartlegging av bunnflora og -fauna - DNV.pdf
• Vedlegg O - Biologiske undersøkelser i farleier - DNV.pdf
• Vedlegg P - Arkeologisk registrering under vann i Fuglevikbukta - Norsk Maritimt Museum.pdf
• Vedlegg Q - Rapport fra arkeologiske undersøkelser - Norsk Maritimt Museum.pdf

Supplerende utredninger om naturmiljø som er gjort etter at tillatelse er gitt fra Miljødirektoratet.

• Miljørisikovurdering 2021 – NGI
• Naturmiljø risikovurdering 2021 – NGI
• Kartlegging av ålegras- og blåskjellforekomster 2021 – Norconsult
• Utredning av vannutskiftning gyteperiode Borg 2021 – DNV/GL
• Vurdering av støy fra mudringsarbeider til boliger og rekreasjonsområder 2022
• Vurdering av støy fra mudringsarbeider til naturmiljø 2022

• Prioritering av alternative deponier for reine mudringsmasser 2012 – Dr. techn. Olav Olsen.pdf
• Rambøll (2011) Vurdering av lokaliteter for deponering av rene mudringsmasser.pdf
• NGI (2011) Alternative deponier for rene mudringsmasser Feltundersøkelser ved seks nye lokaliteter.pdf
• DNV ( 2011) Miljøressurser i deponeringsområdene Borg Havn Notat til NGI.pdf
• NMM (2011) Arkeologisk registrering under vann Deponering i sjø Hvaler og Fredrikstad 29082011.pdf
• Sintef (2011) Kartlegging strøm og turbiditet tre aktuelle dumpeplasser.pdf
• Bløtbunnsfauna deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjæret 2017 – Rådgivende Biologer AS.pdf

• Geoteknik: Kvikkleireutredning og skredrisikoanalyse Fuglevikbukta – Rambøll
• Innseiling Borg havn: Områdestabilitetsvurdering – Norconsult

• Kontroll- og overvåkingsplan – NGI

Prøvemudring 2022:

• Redegjørelse for metoder, tiltak og overvåking av prøvemudring og deponering
• Kontroll- og overvåkingsplan for prøvemudring – NGI

• Valg av metode og vurdering av BAT (best available techniques) for Prøvemudring – Kystverket

• Oslo tingretts orskurd 21.11.2022

Innseiling Borg havn er viktig, både for sjøsikkerhet, næringsliv og miljø. Hvert år renner om lag 15 000 lastebillass med sedimenter fra Glomma ut i havneområdet og innseilingen til havna – mer enn 40 lastebillass hver dag. Sedimentene legger seg på sjøbunnen og gjør havna og farleia stadig grunnere og mer utfordrende å manøvrere i. Noen steder er det nå to til tre meter grunnere enn på midten av 1990-tallet. Fordi avstanden til sjøbunnen er redusert virvler propellene opp partikler – både rene og forurensede – og sprer dem på nytt i vannet hver gang en båt passerer. Det er altså dårlig nytt, både for de som bruker havna og for miljøet.

Borg havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseilingen, for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både menneskeliv og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er avhengig av sjøtransporten til/fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbildet.

Hovedfokuset i prosjektet er å sikre gode rammebetingelser for sjøtransporten gjennom en trygg og fremkommelig farlei til Borg havn. Det er altså ikke et mål om en ren havn eller farled som har formet prosjektet. Prosjektet har likevel den bi-effekten at det også gir positive miljøeffekter. Vi fjerner store mengder forurensede sedimenter fra farleia, som ellers kontinuerlig virvles opp av skipstrafikken og spres til naturmiljøet.

Høsten 2022 gjennomførte vi en mindre prøvemudring, for å kvalitetssikre modeller, optimalisere overvåkingsprogram og sikre at valgte metoder minimerer tiltakets miljøpåvirkning. Prøvemudringen ble finansiert over statsbudsjettet for 2022.

Planen er å starte det NTP-vedtatte hovedprosjektet høsten 2024, forutsatt at tiltaket gis en bevilgning over statsbudsjettet. Hovedprosjektet er anslått å pågå over 16 måneder over to sesonger, med pause i sommermånedene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. 

Dessverre er det ikke så svart/hvitt som at landdeponi alltid er det beste for miljøet, mens sjødeponi bare er en enkel måte å kvitte seg med et problem. Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk og klimagassutslipp, og det er også risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier. Sjødeponi er derfor i mange tilfeller den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

I et sjødeponi blir massene lagt i en fordypning på bunnen og dekkes til slutt med rene masser. I dette prosjektet ble 25 bunntopografisk egnede lokasjoner for sjødeponi kartlagt og utredet, der blant annet miljø, bløtbunnsfauna, sedimentasjonsforhold og strømforhold er viktige faktorer. På bakgrunn av dette ble de best egnede lokasjonene ved Svaleskjær og Møkkalasset valgt.

• Les mer om dette under Utredninger om sjødeponi

Nei, det er ikke ennå sendt ut noen nabovarsling. I forbindelse med prosessene med reguleringsplaner og miljøtillatelse ble det gjennomført offentlig høring. Vi skal i forbindelse med søknad om byggetillatelse varsle om prosjektet samt at vi kommer til å varsle oppstart i offentlige kanaler.

Prosjektet skal ikke medføre utendørs støy over de grenseverdiene som er gitt i Klima- og miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2012, kap 4. Dette er et av kravene i tillatelsen for prosjektet fra Miljødirektoratet.

Prosjektet omfatter i hovedsak mudring av løse sedimenter i Røsvikrenna og i Borg havn, hvilket er en anleggsaktivitet som i utgangspunktet har moderate støynivåer. For å vurdere om det skal innføres arbeidstidsbegrensninger (f.eks. om natten) så utarbeides det en støyfaglig utredning. Utredningen skal være på plass før anleggsstart og skal vise hvilke områder som kan bli berørt av støy. Denne utredningen blir lagt til grunn for når på døgnet vi kan arbeide.

Vi planlegger nå en begrenset anleggsaktivitet i området ca 2–3 uker i oktober 2022. Dette er et mindre pilotprosjekt som Kystverket gjennomfører for å sikre at vi bruker de beste metodene til gjennomføring av hovedprosjektet.

Etter dette pilotprosjektet i høst planlegger vi for oppstart av hovedprosjektet for mudring 1. september 2023. Planen er at mudringen deretter trolig pågår i perioden 1. september–31. april over to sesonger. Vi har dermed ingen anleggsaktivitet på vår/sommerstid. Vi vet per i dag heller ikke eksakt hvor i prosjektområdet anleggsarbeidet kommer til å pågå i hvilke perioder, men etterhvert som vi detaljerer planene kommer vi gå ut med mer informasjon til nærmest berørte.

Tillatelsen gir lov til å deponere inntil 2,55 millioner kubikkmeter masse i sjø, men tiltaket som er vedtatt i NTP, som er planlagt startet opp høsten 2023, er vesentlig mindre. Det omfatter om lag 0,5 millioner kubikkmeter masse i sjødeponi. I tillegg skal litt over 0,2 millioner kubikkmeter håndteres på land ved godkjent mottak.

De mest forurensede sedimentene (klasse 4 og 5 i henhold til Miljødirektoratets veileder) skal vi deponere på land ved godkjent mottak. De øvrige sedimentene har prosjektet fått godkjenning til å deponere i sjødeponier. Det er satt svært strenge vilkår til deponeringen, både i sjø og på land, for å sikre at det ikke gir en negativ påvirkning på naturmiljøet. Mer enn 25 ulike deponilokasjoner i sjø er utredet for å finne frem til de best egnede stedene for naturmiljøet. Både strøm og bunnforhold inngår i vurderingene som er gjort.

Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk, klimagassutslipp samt risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier. Det er derfor fortsatt stor faglig støtte for at sjødeponier i mange tilfeller er den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

Miljøkonsekvensvurderinger og miljørisikoanalyser konkluderer med at det ikke vil oppstå varige skader på naturmiljøet. Kystverket skal i tråd med tillatelsen fra Miljødirektoratet etterovervåke miljøforholdene 3, 6 og 10 år etter at tiltaket er ferdigstilt for å i tide oppdage eventuelle endringer av naturmiljøet. Det er gjort omfattende utredninger for å finne de beste lokasjonene for sjødeponi, som selvsagt også inkluderer avanserte strømningsmodeller. Analysene viser at deponerte masser ikke vil flytte på seg. Tillatelsen setter krav om å dekke sjødeponiene med de reneste massene vi finner ved mudring. Miljøtilstanden på bunnforholdene i sjødeponiene vil faktisk bli bedre enn nå.

Kystverket har et ansvar for å ivareta naturmiljøet i alle våre prosjekter. Prosjektet har nøye utredet hvilken påvirkning tiltaket har på torsken. Mange faktorer spiller selvsagt inn, men kort oppsummert forventes ikke prosjektet å påvirke gyteområdene for torsk. Et omfattende miljøovervåkningsprogram inngår i prosjektet. Det skal blant annet måle mengden partikler som spres i vannet og passe på at grenseverdiene ikke blir overskredet. Målet vårt er hele veien å ivareta miljøet og omgivelsene på best mulig måte.

I tillegg til at det er viktig å ivareta miljøet er det viktig at prosjekter gjennomføres på en samfunnsnyttig og effektiv måte. Transporten ut til Skagerrak ville vært lang, kostbar og ha stort potensiale for unødvendig høyt utslipp av klimagasser. Trolig veier det nok likevel tyngre at vi da kunne kommet til å påvirket et miljø på en måte det ikke vanligvis blir påvirket. Glomma vasker enorme menger sedimenter ut i Hvaler i løpet av året, og livet der er vant til denne typen forhold. Stedegne dyr og planter vil derfor bedre tåle å komme i kontakt med partikler fra Glomma enn dyrelivet langt til havs.

Alle partikler vil synke til bunnen. Hvor fort dette skjer avhenger av partiklenes størrelse og strømhastighet. Vi planlegger å føre massene ned til sjøbunnen på steder med lav strømningshastighet, hvor det finnes naturlige forsenkninger, på relativt dypt vann, og hvor de vil ligge trygt i fremtiden. Vi kommer til å overvåke partikkelspredningen fra dette arbeidet både nært bunnen og nærmere overflaten for å være sikre på at vi ikke overstiger kravene til partikkelspredning som er gitt i tillatelsen fra Miljødirektoratet.

Miljøkonsekvensutredning og analyser av prosjektet tilsier ikke dette. Det er utført et betydelig antall miljø- og geologiundersøkelser for å kartlegge situasjonen, for å sikre at tiltaket blir gjort med metoder som på best mulig måte ivaretar omliggende områder og naturressurser.

Prøvemudringen høsten 2022 skal brukes til å kvalitetssikre modeller, optimalisere overvåkingsprogrammet som blant annet skal måle mengden partikler som spres i vannet, og sikre at metodene som velges minimerer tiltakets miljøpåvirkning. Av hensyn til naturmiljø og friluftsliv skal dessuten hovedprosjektet som er planlagt å starte høsten 2023 ta pause i sommermånedene.

Det er lite trolig at tiltaket vil påvirke kostholdsråd i fjorden. En konsekvens av tiltaket vil være at miljøgifter tas ut av økosystemet. De forurensede massene kommer til å tas på land og massene som legges på sjøbunn vil ikke være mer forurenset enn de massene som allerede ligger der i dag.

Nei. Prosjektet skal ikke føre til forringet vannkvalitet på lang sikt. Mens mudringen pågår (etter planen i perioden 1. september–31. april) kan det lokalt påregnes noe mer partikler i vannmassene og nedsatt siktdyp. Dette er en effekt som avtar så snart mudring stanses. Det kommer derfor ikke til å være anleggsaktivitet i badesesongen (31. april til 1. september).

Det er også verdt å nevne at prosjektet fører til bedre vannkvalitet når det er ferdig. Glomma fører med seg både rene og forurensede masser som legger seg på sjøbunnen i utløpet. Den stadig grunnere havna fører til at disse blir virvlet opp og spredt hver gang en båt er innom området. Denne oppvirvlingen blir redusert når prosjektet fjerner massene og gjør farleden dypere.

Nei, det er ikke forventet at tiltaket vill gi negativ påvirkning på naturmiljøet på lang sikt. Det kan være at vannet i perioder vil være brunere nært selve anleggsvirksomheten under gjennomføring. Dette er noe vi kommer til å overvåke nøye gjennom hele gjennomføringen. Som nevnt har vi krav vi må forholde oss til som omhandler dette. Dersom vi overstiger grenseverdiene som gis i kravene, vil vi måtte stanse anlegget til turbiditeten går ned (vannet blir klarere). Vi vil også se nøye på årsaken til at grenseverdien ble oversteget. I tillegg til tiltakene over vil vi ha ekstra fokus på overvåkning av lokaliteter med særskilt naturverdi. Vi kommer også til å holde all anleggsaktivitet utenom sommersesongen som er viktig for friluftsliv og rekreasjon, hekking, samt tilvekstsesong for ålegras.

Spredning av kvikksølv som følge av mudring og deponering er relativt liten i forhold til dagens bidrag fra andre kilder. For eksempel er tilførselen av kvikksølv fra Glomma i årene 2014–2016 beregnet til 16,1 kilo per år i gjennomsnitt. I prosjektets miljøgiftsbudsjett er det estimert at prosjektet sett under ett vil kunne spre 3,1 kilo kvikksølv.

Når mudringen er fullført vil oppvirvling av forurensede masser når skipstrafikken passerer være redusert, slik at kvikksølv og andre miljøgifter i bunnmassene ikke blir reaktivert slik som i dag.

Prosjektet har tatt opp over 600 miljøprøver i sedimentene som skal mudres. Det gir et godt bilde av hvor forurensningen befinner seg. Vi tar opp de mest forurensede massene på land og deponerer disse i tråd med tillatelser ved et godkjent mottak.

Målet er at mudringen skal gi så liten spredning som mulig. Per nå virvles allerede disse massene opp på grunn av skipstrafikken. Det problemet vil bli kraftig redusert etter at tiltaket er gjennomført.

Mudringen er et nødvendig tiltak som vil gi en tryggere, mer fremkommelig farled og som bidrar til at økt godsvolum kan fraktes på sjøen. Fjerning og tildekking av forurensede sedimenter i utdypings- og deponiområdet vil også forbedre den naturlige tilførselen av vann til Øra naturreservat og, som nevnt, redusere oppvirvling av forurensede bunnsedimenter ved skipspasseringer.

Kravene og vilkårene som er satt for gjennomføringen av prosjektet er strenge. Vi vil derfor basere utførelsen på beste tilgjengelige teknikker og ha et omfattende kontroll- og overvåkningsprogram for å skåne miljøet på best mulig måte. Vi forventer ikke noen langsiktige negative effekter av tiltaket, men i anleggsperioden må det dessverre påregnes noe sjenanse i forbindelse med partikkelspredning, støy og trafikkavvikling.