Hopp direkte til innhold

Overvåkning av dumpet ammunisjon i Skagerrak

Stativene som ble satt ut på bunnen ved vrakene var påmontert skjellteiner, samt bur med passive prøvetakere, en kurv for svamp og en strømningsmåler. FOTO: FFI

Etter andre verdenskrig ble utrangerte fartøy lastet med kjemiske stridsmidler og konvensjonell ammunisjon senket i Skagerrak. Vrakene på havbunnen korroderer. Hvordan kan vi undersøke i hvilken grad stridsmidlene og ammunisjonen påvirker det marine miljøet?

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har på oppdrag fra Kystverket undersøkt hvordan kjemisk ammunisjon fra skipsvrak, senket etter andre verdenskrig, kan overvåkes i Skagerrak. Fordi vrakene ligger så mye som 500 til 700 meter dypt, vil standard overvåkningsmetoder være lite egnet. FFI har sett nærmere på noen utvalgte vrak i dumpefeltet i Norskerenna, noen mil sørøst for Arendal. I kontakt med sjøvann vil ammunisjonen brytes ned, og det er viktig å overvåke konsentrasjonen av kjemiske stoffer.

- Dette gjør vi for å følge med på utviklingen av risikoen konsentrasjonen utgjør, sier direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans Petter Mortensholm.

Han understreker at det er lite som tyder på at de dumpede stridsmidlene i dag representerer en akutt miljøfare.

- Nordmenn kan trygt spise sjømat fra Sørlandet, men vi ønsker å overvåke området. Rapporten til FFI bidrar til å avgjøre hvordan vi skal jobbe med dette videre, sier Mortensholm.

Tusenvis av tonn

Mellom 130 000 og 160 000 tonn kjemisk ammunisjon ble dumpet i dette området i Skagerrak etter krigen, og det er identifisert 38 skipsvrak her.

Undersøkelser gjort i 2015 og 2016 viser at noen av vrakene er tilnærmet hele. Andre er brukket i flere deler, med ammunisjon spredd utover havbunnen. Bilder tatt ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt i 2002 viste stor variasjon i tilstanden til ammunisjonen. Noen objekter var korrodert, slik at innholdet var eksponert for miljøet. Andre var tilnærmet intakte.

– Vi har funnet klare tegn på at kjemiske stoffer fra stridsmidlene sprer seg rundt vrakene og i miljøet, men vi har for få prøver til å kunne si noe om hvor stort areal som er påvirket.

Det sier sjefsforsker John Tørnes ved FFIs avdeling Totalforsvar.

Skjell som detektiver

For å overvåke utviklingen har forskerne plassert levende skjell på havbunnen nær vrakene. Skjellene fungerer som naturlige filtre. Ved å analysere dem kan forskere se hvilke stoffer som tas opp fra sjøvannet.

– Blåskjell og kjempefilskjell har vist seg å være gode indikatorer for å påvise ulike stoffer som lekker ut fra stridsmidlene, forklarer Tørnes.

– Begge typer skjell hadde tatt opp ulike forbindelser fra sjøvannet. Analyser av skjellene påviste spor av blant annet nedbrytningsprodukter av kjemiske stridsmidler.

Miljørisiko

I den nye rapporten anbefaler FFI flere tiltak for å få bedre oversikt over situasjonen.

– Vi har først og fremst sett på metodikken: Hvordan kan utlekkingen og spredningen av ulike stoffer fra stridsmidlene måles? Rapporten vår inneholder i alt tolv tilrådninger. Et viktig punkt er at flere vrak undersøkes. Slik kan vi få et mer komplett bilde av tilstanden til ammunisjonen. Blant annet gjennom å analysere sedimenter og sjøvann kan en kartlegge spredningen av forurensningen.

Tørnes sier det også er behov for mer forskning for å kunne fastslå om det er grunn til bekymring for miljøets tilstand og for mennesker som spiser sjømat fra området.

Fraråder fiske i vrakområdene

Kystverket har tidligere frarådet fiske i vrakområdet. Det er fortsatt gjeldende.

- Det vi ser er den største risikoen forbundet med vrakene i dag, er at fiskere skal få deler fra dem i utstyret sitt og opp i båten. Derfor fraråder vi fiske i disse områdene, sier Mortensholm.

Rapporten er tilgjengelig her. 

Til toppen