I en tiltagende kompleks forvaltningshverdag ønsker vi, som andre offentlige etater, å basere rådene og avgjørelsene våre på et solid dokumentert faktagrunnlag i stedet for subjektive vurderinger, kjent som datadrevet innsikt. På den måten kan vi identifisere løsninger vi ikke hadde tenkt på — samt filtrere bort alternativer som ikke er aktuelle på et rent objektivt grunnlag før endelige beslutninger tas av kunnskapsrike, erfarne og velinformerte kollegaer i hele Kystverket — eller i organisasjoner vi samvirker med eller andre eksterne. 

Men… data kan fortelle så mange slags historier; den som har hodet i en stekeovn og føttene i en fryser vil i gjennomsnitt ha en temperatur som er komfortabel. Data kan «masseres» til å vise det man ønsker, derfor er det ikke nok å ha data; man må i tillegg ha en klar forståelse av dataenes kvalitet, hvilket formål de er laget for og hvilke begrensninger som foreligger når man ønsker å anvende dem til andre ting. I tillegg må man ha kjøreregler for hvordan data anvendes for å unngå ensidige analyser. 

Denne artikkelen utforsker Kystverkets tilnærming til datahåndtering, verdien av åpne data, og hvordan etaten står rustet til å møte fremtidens utfordringer gjennom innovativ bruk av data. 

Hva mener vi med «data»

Data er et bredt og anvendelig begrep som kan dekke over en rekke ulike synder, men når vi i denne artikkelen snakker om data, refererer vi til strukturerte datasett som kan representeres i kart, diagrammer og tabeller — eller som maskinlesbare formater. Ikke-arkivert e-post, filkataloger med store mengder usorterte bilder og dokumenter får vente til en annen dag eller en annen artikkel. 

Skjønt; den eksplosive utbredelsen av generativ kunstig intelligens (KI) de to siste årene gjør at det nå er mulig å mate store mengder dokumenter og tekster til språkmodeller som i retur spytter ut strukturerte data. Dette krever foreløpig at brukeren er i stand til å tolke resultatene, da modellene med irregulære intervaller tar seg friheter som gjør at man ikke kan stole blindt på dem. Det skal også sies at «strukturert» ikke betyr at alle data må korrespondere til samme datamodell — det er mulig å søke på kryss av datasett med ulik struktur så lenge de har noen overlappende egenskaper. 

Men… det problematiske ved data er at de oftest er dynamiske, og derfor krever kontinuerlig vedlikehold. Dette betyr at datainnsamling, datavasking, lagring, tilrettelegging og kjøring av analysejobber ikke bare er prosjekter — men kontinuerlige prosesser. Når og hvis en skulle lykkes med å få disse til å flyte på en god måte, står man fremdeles igjen med to kritiske steg: 

1. Data må gjøres «tilgjengelig». Det vil si at man må kunne få tak i dem på en slik måte at det ikke medfører utilbørlig last på personell. Dette betyr i praksis selvbetjeningsløsninger, åpne dataformater og velkjente protokoller og APIer for datatilgang fra egne og andres applikasjoner.
2. Tilgjengelige data må benyttes. Det er da verdiskapingen materialiseres, og det er derfor avgjørende at man forteller hvilke data vi har, og gi eksempler på hvordan de kan benyttes, for å sette tankeprosessene i sving «der ute» — eller for den slags skyld «her inne». Dette kan for eksempel beskrives som selvbetjent analyse.

Av denne årsak har åpne data i over to tiår vært en viktig del av Kystverkets tjenestetilbud. Vi har gjort data tilgjengelige for å støtte oppunder potensialet for kunnskapsutvikling i forsknings- og utviklings- (FoU) miljøer og verdiskaping i privat sektor, samt hjulpet andre statsetater til å løse sine egne oppgaver på en bedre måte. Samtidig har vi hele tiden også deltatt i både regionale og nasjonale fora for å utvikle samarbeidsarenaer for standardisering, felleskomponenter og deling av data. 

I den andre enden av regnbuen

Digital transformasjon får en stadig mer sentral plass i hverdagen, og i takt med dette er måten vi forstår og samhandler med hverandre og omgivelsene i endring. Kystverket har et bredt og sammensatt oppdrag som spenner over mange ulike fagområder, fra å sikre sikker og effektiv sjøtransport til miljøovervåkning og kystkulturforvaltning, og i alle disse prosessene bruker vi, skaper vi og/eller bidrar vi med data. 

Noen av disse dataene blir til gjennom egne prosjekter, noen henter vi fra andre mens andre igjen produseres ad-hoc fra prosjekt til prosjekt. Potensialet for digitalisering er størst der man identifiserer repetitive steg som kan automatiseres eller effektiviseres. 

Målet med digital transformasjon er naturligvis å gjøre oss i stand til å løse oppgavene våre på en bedre og/eller raskere og/eller billigere måte. Vi skal likevel ikke være blinde for fallgruvene ved digital transformasjon. En kan ende opp med McDonalds-syndromet, hvor en enkel variant av en oppgave ikke lenger er mulig, fordi det ikke finnes en korresponderende «knapp på kassa-apparatet». En kan også bli så oppslukt av det uendelige mulighetsrommet innen IT-verdenen at man mister fokus. Det er viktig å beholde rett fokus, for ingen grad av digital transformasjon vil på kort eller mellomlang sikt endre formålet med det vi driver med, eller ta bort de forvaltningsoppgavene vi er satt til å løse. Kystverkets oppdrag er mangefasettert, og krever en dybde av kunnskap og teknisk ekspertise som bare et fåtall av statlige etater kan skilte med. Til dette kreves mennesker. 

En felles dataplattform

Etter mange år med utvikling gjennom ulike prosjekter og aktører, har Kystverket skapt et stort antall applikasjoner som hver især leverer viktig kunnskap og funksjonalitet til fagfolk og publikum i og utenfor organisasjonen. 

Utviklingen har likevel gitt grobunn for noen utfordringer. Løsninger har blitt utviklet i ulike miljøer, med ulike autentiseringsløsninger og med ulik metodikk. Folk har sluttet – og folk har kommet til. Både Kystverkets egne brukere og eksterne må ha mange kontoer og passord for å komme inn i løsningene. Løsningene ser forskjellige ut og holder ikke tritt med Kystverkets grafiske profil og/eller retningslinjer for tilgjengelighet, sikkerhet etc. Funksjonalitet og databearbeiding dupliseres på kryss av løsninger som ikke er «klar over hverandre» og dataarbeid går «under radaren» i enkelte prosesser. 

I kjølvannet av etableringen av staben for digitalisering og innovasjon tok Kystverket i 2023 skrittet videre i sin digitale transformasjonsreise ved å igangsette arbeidet med en felles dataplattform. Denne plattformen vil samle og harmonisere etatens datahåndtering gjennom en helskaplig tilnærming som omfatter sikkerhet, policyer, data, applikasjoner og autentisering. 

Plattformen tar i bruk skybaserte løsninger for å forenkle skalering, for å forbedre rutiner rundt sikkerhet og robusthet, for å forenkle driftssetting og utfasing av infrastruktur samt for å gi et felles utviklingsmiljø for applikasjoner og databearbeidingsprosesser, som kan anvendes av Kystverkets egne IKT-ressurser og av eksterne konsulenter, som er innleide på prosjekt slik at Kystverket får et bedre eierskap til, og kontroll over, egne applikasjoner og data.  

Arbeidet med den nye dataplattformen tar tak i mange av de utfordringene Kystverket har stått overfor, og den videre produksjonssettingen av denne plattformen blir et viktig fokusområde i året som kommer. Figuren over viser grovt hvordan denne plattformen «plugges inn» i og utbedrer de eksisterende data løsningene i Kystverket. 

Kystverket à la carte: hva har vi å by på?

Kystverket disponerer en svært rikholdig samling av data, hvorav noen av de mest sentrale er AIS, skipsregistre, data om losoppdrag og seilas, navigasjonsinstallasjoner, ankring, farled, kustkultur og fartsforskrifter. Dataene danner grunnlaget for en rekke tjenester og applikasjoner som Kystverket har utviklet, blant annet for utslipps-beregninger, trafikkanalyser og seilasstatistikk. 

Disse svarer til dagsaktuelle samfunnsutfordringer: 

MarU

Den flunkende nye løsningen MarU dokumenterer så godt det er mulig klimaavtrykket av skipstrafikken. Skipstrafikken er avgjørende for vårt samfunn, 90% av all import kommer sjøveien, men hva koster dette i form av miljø- og klimakonsekvenser – hvordan kan vi opprettholde eller også øke volumet, men samtidig redusere skadevirkningene gjennom teknologiutvikling og tilrettelegging? 

HAIS

I den pågående drakampen om arealbruk på sjøen er det viktig å vite hvordan arealene blir brukt. Ved hjelp av HAIS kan man laste ned egendefinerte uttrekk av AIS data for lange tidsperioder for videre analyse og bruk i egne systemer, noe som gjøres av både offentlige, FoU og næringsaktører jevnlig.

Kystdatahuset

Om man er interesserte i å vite hva som vil skje fremover er det ingen bedre steder å titte enn bakover. I Kystdatahuset kan man finne historiske data og tidsserier som indikerer hva som vil skje i fremtiden. Her kan man finne dashboard som gir tilgang til ferdige informasjonssammenstillinger av historiske AIS-data, data om seilas, losoppdrag, cruise, ulykker ankring etc. Det eksponeres også et rikt API som gir tilgang til data og karttjenester. 

Kystinfo

Den kanskje eldste av informasjonstjenestene i Kystverket gir tilgang til over 500 datasett/kartlag og betjener mer enn 6000 brukere. Dette verktøyet har blitt en integrert del av saksbehandlingsprosessene både i Kystverket og hos eksterne samarbeidspartnere og rådgivingsmiljøer. 

Vegen videre: Utfordringer og muligheter

Selv om mye godt har kommet ut av arbeidet, er det fortsatt data i Kystverket som ikke er tilgjengelige, standardiserte eller kjente og som «andre» kan ha nytte av både internt og eksternt. Dette understreker behovet for kontinuerlig innsats for å kartlegge, standardisere og gjøre data tilgjengelig. Videre er det essensielt å opprettholde søkelys på hvordan data kan anvendes for å skape verdi, ikke bare internt i Kystverket, men også for partnere, næringslivet, og samfunnet ellers. 

Kystverkets reise innen datahåndtering og digitalisering er et eksempel på hvordan statlige etater kan lede an i den digitale transformasjonen. Gjennom åpne data, innovativ teknologi og en forpliktelse til kontinuerlig forbedring, bidrar Kystverket ikke bare til sikker og effektiv sjøtransport, men også til økonomisk vekst og samfunnsmessig nytte.