Om Arktisk råd

Arktisk råd er det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål. Arktisk råd består av de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA), samt seks permanente urfolksorganisasjoner. Lederskapet i Arktisk råd rullerer blant de åtte medlemslandene. Det er ministermøtet som vedtar arbeidsplanene og prosjektene som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd. Ministermøtet avholdes annethvert år, og vedtak fattes ved konsensus. Urfolk har en viktig stemme i Arktisk råd gjennom urfolksorganisasjonene som deltar i rådets arbeid (permanente deltakere).

Norsk lederskap for Arktisk råd

Norge overtok i mai 2023 lederskapet i Arktisk råd etter Russland. Den daglige oppfølgingen av rådets arbeid ivaretas av Senior Arctic Official (SAO) Chair som for tiden er ambassadør Morten Høglund fra Utenriksdepartementet. I det norske lederskapsprogrammet for Arktisk råd er det fire prioriterte tema; hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord. På tvers av de prioriterte temaene vil Norge gi spesiell oppmerksomhet til ungdom og urfolk i Arktis. Arktisk råd har sitt eget administrative sekretariat i Tromsø.

Arktisk råd har seks arbeidsgrupper, og Kystverket bidrar med kompetanse og ressurser i to av disse: Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME).

Situasjonen i Arktisk råd i øyeblikket

Som følge av Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina i februar 2022 ble all offisiell møtevirksomhet i Arktisk råd satt på pause, men i juni 2022 ble prosjekter uten russisk deltakelse gjenopptatt. I øyeblikket (per 1. mars 2024) skjer alle beslutningsprosesser gjennom skriftlige prosedyrer, men det er nettopp åpnet for at det kan gjennomføres digitale møter. Dette innebærer at arbeidsgruppene etter hvert kan gjennomføre ordinære møter hvor alle 8 landene inklusiv Russland møtes, men da i digitalt format.

Arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR)

Norge overtok ledelsen av arbeidsgruppen EPPR på samme tidspunkt som Norge overtok lederskapet for Arktisk råd. Ole Kristian Bjerkemo fra Kystverket leder arbeidet. EPPRs mandat omfatter blant annet forebygging, beredskap og tiltak/aksjonering ved naturulykker, søk og redning, akutt forurensing, stråleulykker og hendelser som utfordrer helseberedskapen. EPPR har et spesielt ansvar for å følge opp den Arktiske oljevernavtalen og den Arktiske SAR avtalen. EPPR har en egen webside.

EPPR har tre ekspertgrupper, SAR ekspertgruppe, Marine Environmental Response Ekspertgruppe (MER EG) og en ekspertgruppe innen Strålevern. Ingvild Skeie Liland fra Kystverket leder ekspertgruppen Marine Environmental Response. Synnøve Lunde fra Kystverket er norsk delegasjonsleder til EPPR.

Det er alltid en utfordring å få finansiert prosjekter som skal gjennomføres. På norsk side finansieres prosjektene gjennom en egen bevilgningsfullmakt fra Utenriksdepartementet, i tillegg til eventuelle økonomiske bidrag fra etatene som deltar i EPPRs arbeid. Kystverkets viktigste bidrag til Arktisk råds arbeid er arbeidstiden til ansatte. I 2023 og 2024 er dette betydelig som følge av blant annet ledelsen av EPPR og ledelsen av MER ekspertgruppen. I tillegg kommer arbeidsinnsatsen i de enkelte prosjekter.

Arbeidsgruppen Protection of the Arctic marine Environment (PAME)

Kystverket deltar i noe av PAME sitt arbeid. PAMEs primære oppgave er å jobbe for beskyttelse av havmiljøet av Arktis. PAME har en egen webside.

PAMEs arbeidsoppgaver omfatter blant annet skipsfart i Arktis, marine verneområder, utnyttelse av ressurser, økosystembasert forvaltning av havområdene, oppfølging av Arctic Marine Strategic plan samt marin forurensing inkl. plastforurensing.

Aktuelle prosjekter hvor Kystverket er involvert

Kystverket har vært og er en aktiv bidragsyter i forskjellige prosjekter og initiativer som er gjennomført i Arktisk råd. Dette er blant annet prosjekter som skal bidra til å styrke beredskapen mot akutt forurensing i Arktis eller på annen måte gi bedre kunnskap om situasjonen i Arktis.

Rapporter, verktøy og filmer som er laget er tilgjengelig via hjemmesidene til arbeidsgruppene. I tillegg har Arktisk råd sekretariatet ansvaret for et arkiv som er åpent og tilgjengelig for alle. 

Det er flere spennende prosjekter som pågår og det er ideer om nye prosjekter som vil bli ledet av Kystverket. Av prosjekter som pågår i 2024 kan nevnes prosjektet Fate, behaviour and toxicity of oil in an Arctic environment. Dette er et felles prosjekt mellom arbeidsgruppene EPPR og PAME, og er ledet av Jon Arve Røyset i Kystverket. Prosjektet har fem arbeidspakker. Det er en delrapport ferdig, rapport om «Low sulphur and ultra-low Sulphur fuel oils used by ships in Arctic waters” som ble ferdigstilt i februar 2022. Det er gjennomført testing av lavsvoveldrivstoff med forskjellige egenskaper som har bidratt til viktig ny kunnskap som har betydning for beredskapen. I februar 2024 ble det gjennomført en workshop i Trondheim hvor verdensledende ekspertise fra industrien og andre eksperter deltok som foredragsholdere og deltakere i workshopen. Hensikten med workshopen var å diskutere diverse problemstillingene og årsakssammenhenger med referanse til analyser og funn i prosjektet. Prosjektet har også bidratt til at det i 2023 ble foreslått for IMO å regulere tillatt stivnepunkt til maksimalt 0 grader celsius innenfor polarkodeområdet.

Et annet prosjekt hvor Kystverket har hatt en viktig rolle er prosjektet Circumpolar Oil Spill Response Viability Analysis. Synnøve Lunde i Kystverket har ledet dette prosjektet og det har vært tett samarbeid med DNV i utviklingen av verktøyet. Prosjektet munnet ut i en rapport COSRVA by DNV og et verktøy tilgjengelig på EPPR sin hjemmeside https://eppr.org/resources/tools-and-databases/. Dette verktøyet hadde fokus på hva slags oljevernutstyr og hvilke metoder som var aktuelle under forskjellige klimatiske forhold på sjøen. Et oppfølgingsprosjekt har fokus på hvilke metoder og utstyr er aktuelt å benytte for å håndtere oljeforurensning på strender og land. Dette prosjektet, «EPPR Shoreline Circumpolar Oil Spill Response Viability project (S-COSRVA)” nærmer seg slutten. Det ble gjennomført en workshop i 2023 og endelig verktøy forventes ferdig i løpet av sommeren 2024.

Et annet EPPR-prosjekt som har munnet ut i et verktøy tilgjengelig på EPPRs hjemmeside er Guideline for Arctic Marine Risk Assessment. Dette prosjektet har vært ledet av Trine Solevågseide og Trond Langemyr, begge fra Kystverket. Hensikten med dette verktøyet er at aktuelle brukere skal ha en best mulig praksis mhp metode, datakilder samt kunne gjøre disse tilgjengelig. I tillegg skal verktøyet også bidra til bedre forståelse for den ekstra risiko som gjelder for Arktiske forhold. Det vurderes å starte et oppfølgingsprosjekt som skal munne ut i en risikoanalyse for skipstrafikk i Arktis. Som en etappe på veien ble det gjennomført en mulighetsstudie for å se på ulike alternativer for å ta arbeidet med en sirkumpolær risikoanalyse videre.

EPPR har et spesielt ansvar for å få følge opp den Arktiske oljevernavtalen og den Arktiske Søk og redning (SAR)-avtalen. Oljevernavtalens Operational Guidelines/beredskapsplan testes regelmessig gjennom blant annet øvelser.

Et ansvar for landet som leder EPPRs MER Expert group er å gjennomføre en øvelse som involverer alle landene som har signert avtalen.

I perioden 1. til 14. mars 2024 gjennomførte Kystverket en slik øvelse. Utgangspunktet for øvelsen var en kollisjon mellom et mindre cruisefartøy og en tankbåt utenfor Tromsø. Dette medførte et stort oljeutslipp og det ble besluttet at Norge vil varsle landene iht. denne avtalen. Det viste seg at det er behov for bistand fra landene som følge av at oljeutslippet hadde et meget stort omfang. Av den grunn anmodet Norge om bistand av blant annet overvåkningsfly, fartøy med oljevernutstyr om bord, eksperter på Arktisk oljevern mm. Som en del av de norske forberedelsene var det nødvendig å forberede mottak av bistand og vertsnasjonsstøtte til de ressursene som kommer. En slik støtte kan være forpleining, proviantering, drivstoff, liaisoner mm.

Arbeidsgruppen PAME har gjennom blant annet viktige bidrag fra Kystverket etablert Arctic Shipping Traffic Database (ASTD). Grunnlaget for ASTD var opprinnelig Kystverkets Havbase.

Gjennom ASTD er det tilgjengelig blant annet historisk informasjon om skip, skipstyper, luftutslipp fra skipene, hvor de har seilet, hvor lenge de har oppholdt seg i et spesifikt område mm. Basert på informasjon fra ASTD kan det lages analyser om blant annet luftutslipp, skipstrafikk i spesielle områder av Arktis, forbruk av drivstoff mm som nyttiggjøres av alle arbeidsgruppene i Arktisk råd. Gjennom ASTD har en klart å komme et godt stykke videre med å få bedre kunnskap om skipstrafikken i Arktis, og dermed også kunne vurdere blant annet forbyggende tiltak. Vi vet også at det skjer store endinger i Arktis og en vil dermed ha et godt verktøy til å følge utviklingen og kunne foreslå tiltak som skal bidra til at ulykker unngås. 

Forebygging og beredskap i mindre samfunn i Arktis er et viktig område for EPPR. Prosjektet Prevention, Preparedness and Response i small communities skal bidra til dette. Fra Kystverket er det Ole Kristian Bjerkemo som har ledet dette arbeidet. Gjennom prosjektet er det laget tre korte videoer som omhandler hvordan mindre samfunn kan forberede seg på eventuelle ulykker med påfølgende akuttutslipp av olje i deres område. Filmene er tilgjengelig her https://vimeo.com/eppr.

Kystverket bidrar i et prosjekt ledet av arbeidsgruppene PAME og CAFF for å vurdere risiko for introduksjon av fremmede arter i Arktisk med hovedvekt på skip. Kystverkets bidrag er en beskrivelse av skipstrafikk i Arktisk i perioden 2013–2022 med utgangspunkt i tre ulike geografiske betydninger av Arktis, det vil si ASTD-området, Polarkodeområdet, samt Large Marine Ecosystems (LMEs).