Maritime utslipp - MarU

• Utslippsestimat: Anslag basert på innsamlet datamateriale. Her er datamaterialet hovedsakelig posisjonsdata fra fartøy og registerdata om de samme fartøyene. Metoden bak beregningene er basert på IMOs fjerde klimagass-studie.
• Filtreringsmuligheter: En kan velge mellom å la filtrene stå som de gjør når rapporten åpnes eller gjøre ett eller flere av følgende valg:
  • År: Velg ett eller flere av årene mellom 2016 og i dag.
  • Måned: Velg en eller flere av månedene.
  • Skipstype: Velg en eller flere av skipstypene.
  • Skipsstørrelse: Velg en eller flere av størrelseskategoriene.
  • Operasjonsfase: Velg en eller flere av operasjonsfasene.
  • Forvaltningsplanområde: Velg et eller flere av de tre havområdene definert for forvaltningsplanarbeidet.
  • Kommune: Velg én eller flere kommuner.
  • Estimat: Velg hvilket estimat du vil studere. Se mer detaljert beskrivelse under. 
• Operasjonsfase
• • Ankring: Fartøy som befinner seg i et ankringsområde og ikke er tilnærmet i ro.
  • Dynamisk posisjonering: Offshorefartøy som befinner seg i nærheten av en offshoreinstallasjon på sokkelen og ligger tilnærmet i ro.
  • Manøvrering: Hastigheten til fartøyet er mindre enn eller lik 3 knop.
  • Ved akvakulturanlegg: Brønnbåter som er nære akvakulturanlegg og ligger tilnærmet i ro.
  • Ved kai: Når fartøyet er identifisert å være nær en havn og er tilnærmet i ro.
  • Underveis: Om ingen av de øvrige operasjonsfasene er tildelt regnes fartøyet å være underveis.
• Trafikktype
  • Innenlands: Alle seilaser hvor første og siste plass som er besøkt er Norge eller Svalbard.
  • Ved kai: Når fartøyet er identifisert å være nær en havn og er tilnærmet i ro.
  • Fra utlandet: Seilaser fra utlandet til Norge eller Svalbard.
  • Til utlandet: Seilaser fra Norge eller Svalbard til utlandet. 
  • Gjennomfart: Seilaser som går gjennom norske havområder, men ikke anløper norske havner. 
  • Trafikk innenfor kommune: Seilas mellom to havner i samme kommune.
  • Trafikk til/fra kommune: Seilaser til en kommune fra andre kommuner og seilaser fra kommunen til andre kommuner.
  • Gjennomfart kommune: Seilaser som går gjennom en kommunes sjøområder, men ikke anløper en havn i kommunen.
• Geografiske områder
  • Datasettets geografiske utstrekninger det største området av Norges maritime grenser, med andre ord en kombinasjon av yttergrensen av kontinentalsokkelen og grenser mot andre staters økonomiske sone.
  • Forvaltningsplanområdene er inndelingen brukt i forbindelse med forvaltningsplaner for helhetlig og økosystembaser forvaltning i norske havområder. De tre områdene er: Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten; Norskehavet; Nordsjøen og Skagerrak. Merk at i kartet i lenken stopper områdene ved grunnlinja. I MarU er linja flyttet helt inn til land for å inkludere kysttrafikken i hvert planområde.
  • Avtalte områder: annen relevant inndeling av havområdene. Disse er ikke overlappende med hverandre, men overlapper med forvalningsplanområdene.
    • Territorialområde: dekker land- og havområder ut til territorialgrensen (12 nm ut fra grunnlinja). Omfatter fastlandet, Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya og Hopen.
    • Norges økonomiske sone: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen begrenses av andre staters økonomiske soner
    • Fiskerisonen ved Jan Mayen: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen krysser ikke avtalt avgrensningslinje mot Danmark (Grønland) eller Island.
    • Fiskevernsonen ved Svalbard: strekker seg 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen begrenses av yttergrensa for Norges økonomiske sone og avtalte avgrensningslinjer mot Danmark (Grønland) og Russland.
  • Kommuner: Kommunegrensene går ut til terretorialgrensen, m.a.o. 12 nautiske mil ut fra grunnlinja. Kommuneinndelingen i beregningene og kartet som er benyttet viser grensene slik de var i 2020. På sikt vil riktig kommunekart benyttes for alle årene som er tilgjengelige i rapporten.
• Estimat: 15 estimattyper er tilgjengelig i rapporten:
  • CO2-ekvivalenter: vektet sum av de tre klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Enhet: tonn.
  • Karbondioksid (CO2): Den vanligste klimagassen, majoriteten av utslippene er CO2. Enhet: tonn.
  • Metan (CH4): Klimagass, 28 ganger så potent som CO2. Enhet: tonn.
  • Lystgass(N2O): Klimagass, 265 ganger så potent som CO2, men størrelsen på utslippene er en liten andel sammenlignet med CO2. Enhet: tonn.
  • Svoveloksider (SOx): Luftforurensing, består hovedsakelig av svoveldioksid (SO2). Enhet: tonn.
  • Nitrogenoksider (NOx): Luftforurensing, består hovedsakelig av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Enhet: tonn.
  • Partikler (PM10) og (PM2,5): Luftforurensing, luftbårne partikler som varierer i størrelse og sammensetning. Enhet: tonn.
  • Karbonmonoksid (CO): Luftforurensing, dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Enhet: tonn.
  • Flyktige organiske forbindelser med unntak av metan (NMVOC): Luftforurensing, kommer fra eksempelvis fordamping fra råolje, bensin og maling. Enhet: tonn.
  • Sot (black carbon): Luftforurensing, dannes ved ufullstendig forbrenning av tunge petroleumsprodukter. Enhet: tonn.
  • Energibehov: Energibehovet til fartøyene i et gitt utvalg, basert på informasjon om hastighet fra posisjonsmeldingene. Enhet: megawattimer (MWh).
  • Drivstofforbruk: Drivstofforbruket til fartøyene i et gitt utvalg, summert som marindieselolje-ekvivalenter, MDOe. Enhet: tonn.
  • Utseilt distanse: Tilbakelagt avstand for fartøyene i et gitt utvalg. Enhet: nautiske mil.
  • Operasjonstid: Tid i operasjon for fartøyene i et gitt utvalg. Enhet: timer.
  • Antall fartøy: Antall fartøy i et gitt utvalg.

• Hvilke fartøy er det beregnet utslipp for?
  • Alle fartøy med AIS-sender i analyseområdet. Mindre fartøy uten AIS-sender er ikke med i beregningene.
• Hvor finner jeg utslippsestimater for enkeltfartøy?
  • Enkeltfartøy er ikke tilgjengelig i nåværende versjon av MarU og det er ikke bestemt om eller når dette eventuelt blir tilgjengelig.
• Kan jeg som reder/operatør bruke MarU til å lage klimaregnskap for mine fartøy?
  • Nei, dette vil ikke være mulig siden utslipp for enkeltfartøy ikke er tilgjengelig. Videre anbefales det å benytte faktiske forbrukstall i et klimaregnskap.
• Er batterifartøy og hybride fartøy hensyntatt?
  • Batterielektriske ferger er tatt hensyn til ved at de blir estimert med f.eks. 95 % elektrisk drift (nullutslipp), mens hybride fartøy (diesel-elektrisk framdrift) foreløpig anses å være dieseldrevet. Dette er et område identifisert for videre arbeid.
• Er landstrøm hensyntatt?
  • Landstrøm er tilkobling til strømnettet på land for fartøy ved kai, som gjør at energibehovet til fartøyet dekkes og forbrenningsmotorer kan skrus av. Landstrøm er tatt høyde for med noen forenklede antakelser i nåværende versjon (v1.1.1), men det er ikke mulighet for å filtrere for denne «operasjonsfasen». Dette vil komme i en senere versjon.
• Er ladestrøm hensyntatt?
  • Ladestrøm er tilkobling til strømnettet på land for fartøy som har batterier om bord og kan lades med ekstern strømtilkobling. Ladestrøm er ikke inkludert, men er utpekt som videre arbeid. Det blir likevel tatt hensyn til batterielektriske ferger.
• Hvorfor vises det utslipp for innenlandskommuner i Kommuneoversikt-kartet?
  • Utslipp estimert for innenlandskommuner kommer av feil i posisjonsinformasjon fra fartøy, men som ikke har blitt luket bort i prosessen med å behandle posisjonsdataene.
• Hvorfor er det ikke utslipp for min kommune?
  • Kartet viser kommuneinndelingen slik den var i 2020. Eksempelvis vil en ikke finne utslippsestimater for Haram kommune siden denne var del av Ålesund i 2020. Utslippene til Haram inngår med andre ord i oversikten for Ålesund kommune. Vi jobber med å få riktig kommuneinndeling for hvert år.
• Hvor kan jeg se seilasene/AIS-sporene i et kart?
  • I andre halvdel av 2024 skal vi jobbe med en ny frontend-løsning for MarU som skal samsvare med Kystverkets øvrige portaler for datadeling. Her vil en god kartløsning være sentral. Vi har dessverre begrensede muligheter for framstilling av data i kart i nåværende løsning (PowerBi). Ønsker du likevel oversikt over forskjellige skipstypers seilaser kan du få noe av dette presentert på kystinfo.no under temalaget «Sjøtrafikk og AIS». Merk at skipstypene ikke samsvarer helt med skipstypene i MarU.
• Hva vil utslippsestimatene i MarU brukes til?
  • Utslippsestimatene vil benyttes i Miljødirektoratets klimaregnskap for kommunene, hvor tall fra Havbase har blitt brukt de siste årene. Kystverket selv vil benytte tallene til statistikk, utredninger og kunnskapsformidling. Utover dette er tallene åpent tilgjengelig for bruk av alle.
• Hva er forskjellen på MarU og utslippsstatistikken til SSB?
  • Statistisk sentralbyrå rapporterer utslipp for innenriks sjøfart og fiske basert på salgstall fra drivstoffomsetterne. Denne metoden har noen svakheter ved at fartøy kan bunkre drivstoff i utlandet, og at fartøy som bunkrer i Norge også kan seile ut av våre farvann. MarU estimerer innenriksutslipp basert på observert aktivitet. I tillegg har MarU utslippstall for trafikk til og fra Norge, samt gjennomfart.
• Hva skjer med Havbase og estimatene derfra?
  • Kystverket vil beholde de historiske estimatene fra Havbase, men disse vil ikke være åpent tilgjengelig.
• Er MarU en videreføring av utslippsestimatene fra Havbase?
  • Nei, utslippsestimatene fra MarU skal ikke ses i sammenheng med estimatene fra Havbase siden dette er to uavhengige modeller med noe forskjellig metodisk tilnærming. I MarU er utslippsestimater tilbake til 2016 tilgjengelig.
• Hva er hovedforskjellen på MarU og Havbase?
  • MarU
    • er helt åpen med kildekode tilgjengelig for alle
    • kan fordele utslippene på trafikktyper og operasjonsfaser
    • kan fordele utslippene på flere geografiske områder
    • fordeler kommuneutslipp på trafikktyper
    • har en litt annen inndeling av skipstyper og -størrelser, som er mer hensiktsmessig for norske havområder
    • har flere estimater innen klimagassutslipp og luftforurensing
    • har drivstofforbruk, energibehov og antall fartøy
• Vil Havbase bestå?
  • Havbase blir faset ut.

Gjeldende versjon: 1.1.1 (2024-05-27)

Feilretting:

• Tildeling av kommune feil for deler av Kinn kommune (Florø). Ble ikke merket med kommune i MarU.

MarU er en modell under utvikling. Her en oversikt over punkter til forbedring og videreutvikling.

• Global utslippsmodell: Første versjon av MarU er i stor grad en kopi av metoden benyttet i IMOs fjerde klimagass-studie. Fordelen med dette er at vi vet at metoden er godt gjennomarbeidet og grundig dokumentert. Ulempen er at metoden ikke er tilpasset mindre fartøy, som det er mange av langs kysten vår. Kystverket skal jobbe kontinuerlig med å skreddersy modellen for flåtesammensetningen i norske farvann.  
• Overestimering av utslipp for mindre fartøy: MarU overestimerer i dag utslipp for de mindre fartøyene. Dette kommer av at tabellverdiene for hjelpemaskineri og kjel i IMOs fjerde klimagass-studie er for store for de minste skipsstørrelseskategoriene. Dette får spesielt utslag ved kai, men også under seilas. Vi jobber med å finne en bedre tilnærming for disse fartøyene.