Det har gått ti år siden satellitten ble skutt opp fra India, med en forventet levetid på tre år. Den har dermed vart i rommet mer enn tre ganger så lenge som det den opprinnelig var planlagt å holde.
AISSat-1 fanger opp signalene fra antikollisjonssystemet Automatic Identification System (AIS) fra skip. Disse signalene viser blant annet skipets identitet, posisjon, fart og retning. AISSat-1 er bare 20 x 20 x 20 centimeter stor, veier seks kilo, og regnes som en småsatellitt.
– AISSat-1 var en revolusjon for oss i overvåkingen av havområdene. Den har gitt oss langt flere trafikkdata enn vi fikk før, og med det mye kunnskap om skipsruter og sjøtrafikken langt til havs, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.
Data fra AISSat-1 brukes av norske etater blant annet til å holde oppsyn med fiske, miljøkriminalitet (oljesøl), overvåke trafikken i Arktis, gi støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst og andre farvann der Norge har interesser.
– Før AISSat-1 ble skutt opp, var det ikke alltid lett for andre etater å skjønne hva vi kunne bruke data som vi ikke visste kvaliteten på til. Men da dataene begynte å komme oppdaget vi raskt at det var som å slå på lyset ute på havet, slik at vi kunne se omtrent all trafikken der ute, sier Dimmen.
Bredt samarbeid bak satellitten
I 2005 vant Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en idékonkurranse for småsatellitter som Norsk Romsenter holdt. Vinnerbidraget var planene for bygging av en småsatellitt som skulle motta AIS-meldinger fra bane.
Norsk Romsenter henvendte seg til Kystverket for å høre om de var interesserte i en AIS-satellitt.
– Det passet meget godt for Kystverkets oppdrag om maritim sivil havovervåking, vår kompetanse på AIS og bruk av disse signalene operativt, samt distribusjonsnettverket vårt av slike data til flere norske etater, blant annet Fiskeridepartementet, Forsvaret, Kystvakten, Tollvesenet og Politiet, forteller Dimmen.
Det ble opprettet en samarbeidsavtale mellom Kystverket, FFI og Norsk Romsenter, og en styringsgruppe som møttes regelmessig. Denne gruppen jobbet sammen med norsk industri, først og fremst Kongsberg Seatex, med utviklingen av AISSat-1 i tre år frem til oppskytingen i 2010.
Nyttelasten ombord, det vil si AIS-mottakeren som får inn skipssignalene, ble bygget av FFI og Kongsberg Seatex, mens selve "satellittboksen" ble bygget av det kanadiske firmaet Space Flight Laboratory.
Etterhvert ble utviklingen av AISSat-1 en del av Norges nordområdesatsing. Utviklingen fikk også støtte fra den europeiske romorganisasjonens ESAs programmer.
De gode erfaringene med AISSat-1 førte til at en tvillingsatellitt, AISSat-2, ble bygget og skutt opp 8. juli 2014.