NorSat-3 vil bidra til å opprettholde Kystverkets konstellasjon av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Fra før består den av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede minste levetid.
For å kunne utøve vårt samfunnsansvar med å forebygge hendelser til sjøs har vi bygget et nettverk av basestasjoner langs norskekysten som mottar AIS-signaler fra skip. Men basestasjonene har en begrenset rekkevidde ut fra kysten. Mikrosatellittene våre gjør oss i stand til å ha et oppdatert situasjonsbilde også i våre store norske havområder.
Ny eksperimentell funksjonalitet
NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende maritimt trafikkbilde. Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS. Nå kan vi også gjøre overvåkingen mer effektivt, ved å prioritere skip med avvikende AIS-rapportering.
− Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, kommenterer Arve Dimmen, direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket.
− AIS-satellittene våre må fornyes med jevne mellomrom for at vi skal kunne opprettholde evnen til å overvåke skipstrafikken i havområdene våre videre inn i fremtiden. Derfor er Norsat-3 viktig, forklarer Dimmen.
- De nyeste satellittene, Norsatene, har nyere teknologi med bedre evne til å motta signalene Skipene de mottar signaler fra er mer enn 600km unna.
Krever fornying
Men én ny satellitt er ikke nok. Satellittene bruker ca 90 minutter på et omløp rundt jorden. Det betyr at med de satellittene vi har nå, kan vi få oppdaterte skipsposisjoner i norske havområder i heldigste fall hvert 20. minutt. Av ulike tekniske og fysiske årsaker vil likevel tid mellom posisjonsoppdateringer variere og være lenger i praksis. Navigasjonsradardetektoren på Norsat-3 er det bare en av og den vil heller ikke dekke hele havområdet ved hvert omløp.
− Det er derfor viktig at vi fortsetter fornyingen av AIS-satellittene våre, understreker Dimmen.
Deler data for mer samfunnsnytte
Havovervåkingen som satellittene bidrar til har mange bruksområder. En viktig oppgave for Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NORVTS) er å oppdage og følge opp skip som har fått motorstopp utenfor kysten, blant annet gjennom å tilkalle slepefartøy. I tilfeller der skip har lekket olje eller andre forurensende stoffer kan sjøtrafikksentralen også identifisere skipet.
Kystverket deler sin satellittinformasjon med alle maritime etater med operative ansvar til sjøs. Hovedredningssentralene har behov for å raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåkingen til å kontrollere fiskeriaktivitet, og gir de verktøy til å avdekke fiskerikriminalitet. Norsat-3s nye navigasjonsradardetektor vil gi et nytt verktøy i oppgaveløsningen til både Forsvaret, Tolletaten, Politi, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Hovedredningssentralen med flere.