Kystverket feirer i år sine første 50 år som én etat. Med troen på at sjøveien forblir Norges livsnerve, ruster vi oss for de kommende 50 årene – og jobber videre for en sikker, bærekraftig og effektiv ferdsel langs kysten vår.

Et av Kystverkets mål er å bidra til at sjøfarten reduserer klimagassutslippene sine, men først må vi ha mer kunnskap om dagens situasjon. 

Oversikt over utslipp

Den nye modellen for estimering av maritime utslipp (MarU) gir en oversikt over utslipp fra skipsfarten, som CO2, metan, NOx, svevestøv, for å nevne noen. Estimatene er fordelt på skipstype og -størrelse, geografiske områder, type trafikk (innenriks, utenriks, gjennomfart) og om fartøyet er under seilas eller ligger ved kai. For eksempel kan du velge å se hvor mye CO2 de største cruiseskipene slipper ut i Geiranger (Stranda kommune) i juli mens de ligger i ro.

– En av de største utfordringene i verden er hvordan vi kan redusere klimagassutslippene – også til sjøs. Kystverkets rolle handler i stor grad om å bidra med kunnskap. Det er nødvendig for å kunne vurdere Norges oppnåelse av klimamålene for innenriks sjøfart og fiske, og for å identifisere målrettede og kostnadseffektive tiltak for utslippskutt langs verdens nest lengste kyst, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Gir viktig kunnskap

MarU er et bidrag i dette arbeidet ved å vise omfanget av utslippene i norske farvann, og hvordan de utvikler seg over tid. Kystverket bruker utslippsestimatene til statistikk og i utredninger. 

– Modellen kan brukes til å analysere effekten av utslippsreduserende tiltak, for eksempel bruk av alternative drivstoff. Dette kan vi bruke som kunnskapsgrunnlag for å finne gode virkemidler som legger til rette for det grønne skiftet i skipsfarten. Vi vil også kunne analysere energibehovet til fartøyene, som blant annet kan brukes i planlegging av infrastruktur for kraft og drivstoff, sier Sven Martin Tønnessen, direktør for transport, havn og farlei i Kystverket.

Behov for en mer detaljert modell

Kystverket har i flere år hatt en lignende modell tilgjengelig, kalt Havbase, med utslippstall for havområdene. Utfordringen er at denne er basert på metodikk beregnet for analyse av store, globale flåtesammensetninger bestående av skip med tradisjonelle fremdriftssystem og fossile drivstoff.

– Når vi derimot analyserer en mindre populasjon, med en litt annen flåtesammensetning, blir denne metoden unøyaktig og sårbar for feil i register med skipsdata og overgeneralisering av statistiske variabler. Videre eies og driftes dagens modell av en tredjepart, en løsning som både har fordeler og ulemper, forklarer Nora Helen Lund Lyngra, klima- og miljørådgiver i Kystverket.

Å utvikle den nye modellen internt kommer fra behovet for full innsikt i modellens oppbygging og parametere, med større fleksibilitet for generering og bruk av data, samt videre utvikling av modellen. 

– Å bygge opp en egen utslippsmodell gir oss rett og slett muligheten til å utnytte Kystverkets egne og tilgjengelige data og modeller på best mulig måte. Det gir oss også kunnskap til å bedre svare ut henvendelser om utslippsestimatene, forklarer Nora.

Detaljerte klimadata for kommunene

Havbase har ligget til grunn for utslippstallene for skipsfart i Miljødirektoratets klimaregnskap for kommunene. En svakhet ved disse tallene er at de ikke skiller mellom utslipp fra fartøy med anløp i kommunen og utslipp fra fartøy som bare seiler gjennom kommunen. I tillegg har ikke Havbase tatt hensyn til elektriske ferjer eller at skip kan ligge på landstrøm i havn. Dette er nå inkludert i MarU, og Miljødirektoratet legger derfor opp til å bruke MarU-data i sitt klimaregnskap slik at utslippstallene for kommunene blir mer presise og relevante.

Åpner for allmenn tilgang

– Tallene er offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Estimatene er summert i grupper for skipsstørrelse og -type, med en del egenskaper og filtreringsmuligheter. Tall fra 2016 til 2024 er tilgjengelig, og nye data publiseres månedlig, forklarer Nora. Hun understreker at det MarU presenterer er estimater, og ikke faktiske tall.  

– Selv om vi fortsatt jobber med å videreutvikle og forbedre modellen, ønsker vi også å dele det vi utvikler så tidlig som mulig. Vi mener bruk av data er den beste kvalitetssikring. Alle tilbakemeldinger er derfor velkomne, sier Nora.

• Her finner du MarU: www.kystverket.no/maru