• Det er gitt en særskilt hjemmel som gir kommunene myndighet til bl.a. å regulere ankring, bruk av taubåt og dykking i eget sjøområde. Forskrifter om ankring skal godkjennes av Kystverket.
• Ansvaret og myndigheten for navigasjonsinnretninger, samt ansvar for utbedringer i farvannet, er lagt til staten i sin helhet.
  Departementet er gitt myndighet til å regulere ferdsel i farvannet. Kommunene er gitt myndighet til å regulere ferdsel med fritidsfartøy i eget sjøområde.
• Anløpsavgiften videreføres under betegnelsen farvannsavgift.
• Eierkommunen kan på visse vilkår ta ut verdier fra havnevirksomheten.
• Kommunen er gitt adgang til midlertidig å begrense fartøyers opphold i havn når det er nødvendig for å unngå eller begrense lokal luftforurensning.
• Det er fastsatt en hjemmel for å kunne stille krav til drift av havn for å ivareta hensynet til miljø og sikkerhet.

Presentasjonen som ble brukt da Kystverket vinteren 2020 gjennomførte regionale informasjonsmøter for kommunene og andre om den nye havne- og farvannsloven.

I iverksettingsrundskriv N-2/2020 om den nye havne- og farvannsloven, redegjør Samferdselsdepartementet for hovedinnholdet i loven med vekt på de viktigste endringene i forhold til lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven (2009). Videre tydeliggjør rundskrivet innholdet i en rekke viktige bestemmelser i loven.

Detaljert omtale av og merknader til bestemmelsene i havne- og farvannsloven 2019 finnes i forarbeidene til loven:

• Prop. 86 L (2018-2019) Lov om havner og farvann
• Prop. 108 L (2018-2019) Tillegg til Prop. 86 L (2018-2019) om lov om havner og farvann 
• Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven), og Tillegg til Lov om havner og farvann
• NOU 2018:4 Sjøveien videre – Forslag til ny havne- og farvannslov 

Flere av forskriftene som er gitt med hjemmel i havne- og farvannsloven fra 2009 er videreført og vil gjelde også etter havne- og farvannsloven 2019, jf. § 53. Dette gjelder både sentrale og lokale (kommunale) forskrifter.

Forskriftene til loven finnes på Lovdata:

• Sentrale forskrifter 
• Lokale forskrifter finnes ved å søke opp aktuell kommune

Noen sentrale forskrifter er endret eller er nye som følge av den nye havne- og farvannsloven, og trådte i kraft samtidig som loven:

Farledsforskriften:

• Havneavgrensningen i de 32 vedlegg 1- havnene er fjernet og selve leden er trukket bort fra kaikant og avsluttet før eller ved inngangen til havnen. I tillegg er det gjort enkelte justeringer i konkrete leder på grunn av endringer i trafikkmønsteret, endringer i ruter for ferger i riks- eller fylkesvegsamband og rutegående passasjertransport.

Sjøtrafikkforskriften:

• For å sikre at det ikke oppstår situasjoner der kommunene fastsetter reguleringer etter havne- og farvannsloven 2019 § 8 som vil stride mot sjøtrafikkforskriften, har sjøtrafikkforskriften fått en bestemmelse som sikrer at den går foran kommunale reguleringer ved motstrid.

Farvannsavgiftsforskriften:

• Farvannsavgiftsforskriften erstatter anløpsavgiftsforskriften.

Forskrift om opplysningsplikt for transportplanlegging:

• Forskriften erstatter forskrift 17.08.1989 nr. 819 om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk.

Forskrift om overtredelsesgebyr

• Forskriften er ny og fastsetter de øvre rammene for overtredelsesgebyr etter havne- og farvannsloven 2019 § 50.

Forskrift om overgangsregler og om oppheving av forskrifter

• Både kommunale ordensforskrifter og anløpsavgiftforskrifter gjelder frem til og med 31.12.2020 (med mindre de endres/oppheves før), deretter faller de (automatisk) bort
• Lokale fartsforskrifter gjelder inntil annet er bestemt. Den sentrale fartsforskriften videreføres med unntak for § 4 og § 6. Kommunene kan bare oppheve egne lokale fartsforskrifter gitt etter den sentrale fartsforskriften.

I tillegg oppheves flere forskrifter etter havne- og farvannsloven fra 2009:

• Forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale ordensforskrifter
• Tiltaksforskriften
• Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift
• Publiseringsforskriften
• Forskrift om overgangsregler for behandling av søknader ved ikrafttredelse av ny lov om havner og farvann

Felles for disse forskriftene er at reglene i dem enten er innarbeidet i havne- og farvannsloven av 2019, eller at de ikke lenger er aktuelle som følge av den nye loven.

Etter havne- og farvannsloven fra 2009 § 28 har Kystverket myndighet til å fatte vedtak i saker som har innvirkning på «Kystverkets anlegg», i praksis de statlige fiskerihavnene. Bestemmelsen er ikke videreført i ny lov. Stortinget har for øvrig vedtatt at de statlige fiskerihavnene skal overføres til fylkeskommunene etter nærmere avtale. Fiskerihavnene i Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold og Viken vil bli overført til fylkeskommunene fra årsskiftet.

Myndigheten etter havne- og farvannsloven til å behandle søknader om tillatelser til tiltak i tilknytning til fiskerihavnene, vil fra 1. januar 2020 derfor være kommunen.

Allerede gitte tillatelser fra Kystverket vil gjelde inntil de utløper.

Spørsmål vedrørende nye tillatelser, herunder fornyelse av eksisterende tillatelser, må fra årsskiftet av tas opp med kommunen. Dersom tiltaket berører de anleggene og arealene som fylkeskommunen har rettigheter til, må vedkommende som ønsker å etablere tiltaket, også sørge for privatrettslig samtykke fra fylkeskommunen. I tillegg kan tiltaket kreve tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven.

I forskrift om overgangsregler og om oppheving av forskrifter med hjemmel i havne- og farvannsloven fra 2009 er det gitt regler om hvilken lov søknader om tillatelse som kommer inn før 1. januar 2020 skal behandles etter, og hvilken myndighet som skal følge opp gitte tillatelser der myndigheten er endret ved overgang til ny havne- og farvannslov.

• Mer informasjon om overføringen av de statlige fiskerihavnene