§ 9 Regulering av bruk av kommunens sjøområde

§ 9 bokstavene a) til e) angir uttømmende hva kommunen kan fatte enkeltvedtak eller gi forskrift om:

a) forbud mot oppankring og om bruk av fastsatte ankringsposisjoner for fartøy som skal anløpe havn
b) bruk av taubåtassistanse eller fortøyningsassistanse for fartøy ved anløp til og avgang fra havn
c) snøtømming i sjø
d) dykking
e) hvor sjøfly kan lande og starte

Forskrifter etter § 9 kan bare gis av hensyn til sikker ferdsel i kommunens sjøområde. Det følger av forarbeidene at «sikker ferdsel» skal forstås i tråd med lovens formål i § 1. Den frie ferdselen er utgangspunktet. Kommunen kan bare fastsette bestemmelser etter § 9 dersom kommunen anser det nødvendig for å oppnå sikker ferdsel.

Ferdselsregulering av andre hensyn enn sikker ferdsel, men som faller inn under lovens formålsbestemmelse, må hjemles i § 7 (statlig regulering) eller, for fritidsfartøy, i § 8.

Forskrifter fastsatt av staten etter § 7 og § 13 går foran kommunale forskrifter etter § 9, jf. § 9 siste ledd.

Kommunen kan velge å fastsette én felles forskrift som gjelder alle forholdene i § 9, eller å fastsette flere forskrifter.

Kommunen kan også fatte enkeltvedtak etter § 9. Dette kan kommunen gjøre dersom det i et enkelttilfelle er behov for å fatte slikt vedtak. Enkeltvedtak må rettes mot et eller flere konkret angitte fartøy. Kystverket er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kommunen med hjemmel i § 9.

Kommunen har ikke hjemmel til å gi forskrift etter § 9 med bestemmelser om at kommunen kan fatte enkeltvedtak om forholdene i § 9 eller om at det kreves tillatelse fra kommunen for f.eks. å dykke, lande med sjøfly osv. Kommunen har ikke hjemmel til å fastsette et annet tillatelsesregime enn det som er fastsatt i loven. Dersom kommunen ønsker å regulere hvor dykking eller snøtømming mv. kan skje eller ikke skje, så må kommunen fastsette konkrete regler om dette i forskrift.

Med «kommunens sjøområde» menes det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven med unntak av hovedled og biled, jf. § 3 bokstav f). Det er staten som har myndighet til å regulere ferdsel i hovedled og biled. Hvor disse ledene er, fremgår av farledsforskriften.

Det kan være hensiktsmessig å merke reguleringer etter § 9 med farvannsskilt, jf. forskrift om farvannsskilt mv. vedlegg 1.

Dersom dette er aktuelt, bør kommunen i god tid før forskriften skal tre i kraft, søke Kystverket om tillatelse til å sette opp slike skilt, jf. havne- og farvannsloven § 10 tredje ledd og forskrift om farvannsskilt § 4 (krav til søknaden).

Tittel
Forskrift om bruk av kommunens sjøområde i x kommune, (fylke), sjøkart nr. x
Forskrift om ankring i x kommune, (fylke), sjøkart nr. x
Forskrift om dykking i x kommune, (fylke), sjøkart nr. x

Hjemmelsfelt
Forskrift fastsatt av x kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 9.

Hvis § 9 a):
Forskrift fastsatt av x kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 9. Forskriftens § x er godkjent av Kystverket (dato) i medhold av forannevnte lov § 9 andre ledd.

Hvis delegert myndighet:

Forskrift fastsatt av x Havn KF med hjemmel i (delegeringsvedtak) fastsatt av x kommunestyre (dato), samt i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 9. Forskriftens § x er godkjent av Kystverket (dato) i medhold av forannevnte lov § 9 andre ledd.

Utforming av enkelte bestemmelser
Dersom forskriften skal omhandle flere forhold, kan det være hensiktsmessig å bruke overskrifter på paragrafene, for eksempel:

§ x (forbud mot oppankring)

§ x (bruk av fastsatte ankringsposisjoner)

§ x (dykking)

Osv.

Det er viktig at de geografiske områdene som reguleringene skal gjelde for, angis nøyaktig med posisjoner og ev. stedsnavn. Posisjoner må oppgis i datumformatet WGS-84.

Dersom kommunen åpner for at det kan søkes om dispensasjon fra forskriftens bestemmelser, så må forskriften ha en egen bestemmelse om dette. Avgjørelser om dispensasjon er enkeltvedtak, og klager på slike enkeltvedtak skal avgjøres endelig av Kystverket, jf. havne- og farvannsloven § 4 andre ledd.

Dersom overtredelse av forskriftene skal kunne straffes, må dette fremgå av forskriften, jf. havne- og farvannsloven § 51.